Terje Sund (59)

Sendte brev til både regjeringen og Stortinget

– Det var en perfekt timet hilsen. Påsken handler om fellesskap, men også om lidelse og oppstandelse. Jeg håper dette brevet kan bidra til at flere får øynene opp for alvoret, sier han.

Publisert Sist oppdatert

En bekymret innbygger i Kristiansund, Terje Sund, har sendt et brev til regjeringen og alle stortingspartiers ledelser der han ber om tydelige svar på hvordan norske myndigheter vil håndtere de kraftig økende matprisene. Sund viser til ferske tall fra NRK, SSB og Frelsesarmeen, og mener utviklingen rammer de svakeste i samfunnet uforholdsmessig hardt.

Fattigdom i Norge

Fattigdom i Norge (2023–2024)

Andel personer med lavinntekt:

  • 10,9 % av befolkningen hadde lavinntekt i 2023, målt årlig.SSB+8SSB+8SSB+8

  • 9,2 % hadde vedvarende lavinntekt, målt som gjennomsnitt over tre år. SSB+8SSB+8SSB+8

Lavinntektsgrense:

  • 285 700 kroner i årlig inntekt etter skatt (60 % av medianinntekten på 476 200 kroner). SSB+2SSB+2SSB+2

Barn i lavinntektshusholdninger:

  • 11,6 % av barn levde i husholdninger med årlig lavinntekt i 2023.SSB+8SSB+8SSB+8

  • 9,9 % av barn hadde vedvarende lavinntekt i perioden 2021–2023. SSB+4SSB+4SSB+4

Materielle og sosiale mangler (2024):

  • 22,2 % manglet minst ett materielt gode (f.eks. råd til å bytte ut utslitte møbler).SSB

  • 14,9 % manglet minst ett sosialt gode (f.eks. råd til ferie eller fritidsaktiviteter).SSB+1SSB+1

  • 8,7 % oppga at det var vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes. SSB+1SSB+1

Utsatte grupper:

  • Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i lavinntektsstatistikken.SSB+5SSB+5SSB+5

  • Husholdninger uten yrkestilknytning har høy risiko for vedvarende lavinntekt. SSB+8SSB+8SSB+8

Tallene viser at selv i et rikt land som Norge, lever en betydelig andel av befolkningen med økonomiske utfordringer.Fattigdom handler ikke bare om inntekt, men også om tilgang til nødvendige materielle og sosiale goder.SSB+2SSB+2SSB+2

Viser til NRK og Frelsesarmeen

Bakgrunnen for brevet er en nyhetssak fra NRK Nyheter 10. april, hvor det kom frem at matvareprisene har økt med 8,7 prosent det siste året. Til sammenligning har den generelle prisveksten kun vært på 2,6 prosent. Det er et skjevt forhold Sund mener har fått altfor lite oppmerksomhet fra landets politiske ledelse.

– Jeg har vært inne på dette mange ganger, at det kun er den generelle prisveksten som brukes som grunnlag for å justere livsoppholdssatsene, sier Sund i brevet.

Han understreker at det eneste kriteriet som brukes ved beregning og vedtak om statlige livsoppholdssatser per 1. juli, er den generelle prisstigningen fra mai ett år til mai året etter – og uttrykker sterk bekymring for at matvareprisene ikke tas hensyn til i denne prosessen.

Han viser videre til Frelsesarmeens fattigdomsbarometer fra første kvartal i år, som peker på en alvorlig utvikling:

– Én av fem nordmenn sliter med å få endene til å møtes. Nær 80 prosent av disse har måttet kjøpe mindre mat eller mindre sunn mat. Halvparten har fått regninger de ikke klarte å betale i tide den siste måneden. Og nesten én av fire har lagt seg sultne fordi de ikke har råd til å spise seg mett, skriver Sund.

Han understreker at denne gruppen også rammes psykisk: 43 prosent føler seg ofte nedstemte, 36 prosent opplever håpløshet og 31 prosent føler seg utenfor.

Tre spørsmål til politikerne

I brevet stiller Sund tre tydelige spørsmål til regjeringen og de politiske partiene:

– Hva gjøres på ultrakort, kort og lang sikt med de offentlige utbetalingene til oss i de samfunnsgruppene i Norge som år etter år prosentvis har hatt langt mindre økning i inntekter enn konsumprisindeksen? spør han.

Han peker på det han kaller et tre–fire år langt sprik mellom matvareprisene og den generelle prisstigningen, og ber politikerne ta ansvar.

Det neste spørsmålet gjelder synet på folk i økonomisk sårbare situasjoner:

– Er det noen av dere e-postmottakere som faktisk har inntatt den holdningen at veldig mange av oss i noen av eller alle de situasjonene nevnt i fattigdomsbarometeret er skyld i dette selv?

Han legger til:

– Eller er dere ALLE virkelig klar over at mange også i disse samfunnsgruppene simpelthen ufrivillig kan ha vært utsatt for uheldige omstendigheter og havnet i sine respektive leie situasjoner?

Til sist ber han om en refleksjon rundt de politiske ledernes verdigrunnlag:

– Hvor i all verden er dere topp-politikeres samfunnsansvarsfølelse i og for vårt land – med sine ulike samfunnsgrupper?

«Tiden for handling er nå»

Matpriser i Norge

📈 Matpriser i Norge (2024–2025)

Årsvekst i matvarepriser:

  • Fra 2023 til 2024 økte matvareprisene med 5,2 %. Dette er en betydelig nedgang fra året før, da matvareprisene steg med 10,0 %. SSB

Tolv måneders endring (mars 2024 – mars 2025):

  • Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer steg med 8,7 % i denne perioden. SSB+4SSB+4SSB+4

Månedsendringer:

  • Fra februar til mars 2025 falt prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 0,7 %. SSB

Prisnivå sammenlignet med EU:

  • I 2018 lå prisnivået for matvarer og alkoholfrie drikkevarer i Norge 63 % over gjennomsnittet i EU28. SSB+4SSB+4SSB+4

Faktorer som påvirker prisutviklingen:

  • Sesongmessige prisjusteringer i februar og juli, ofte knyttet til forhandlinger mellom dagligvarebransjen og leverandører. SSB

  • Kampanjer og prisfrys fra dagligvarekjeder kan midlertidig påvirke prisnivået. SSB+2SSB+2SSB+2

Tallene viser at matvareprisene i Norge har hatt en betydelig økning det siste året, selv om veksten har avtatt sammenlignet med tidligere år. Prisnivået for matvarer i Norge er fortsatt blant de høyeste i Europa.

Sund sier det var på sin plass å sende brevet nå, ved inngangen til påsken.

– Det var en perfekt timet hilsen. Påsken handler om fellesskap, men også om lidelse og oppstandelse. Jeg håper dette brevet kan bidra til at flere får øynene opp for alvoret, sier han.

Brevet er sendt til blant annet barne- og familieminister Lene Vågslid, finansminister Jens Stoltenberg, samt partilederne i Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre, KrF, MDG, SV, Rødt og Irene Ojala i Pasientfokus.

Økonomer og organisasjoner advarer

Flere økonomer og hjelpeorganisasjoner har uttrykt bekymring for utviklingen. I en sak på E24 samme dag fremgår det at matvareprisene har økt raskere enn på flere år, og at svake grupper nå faller bakpå.

Nettavisen har tidligere meldt at dårlig råd nå er blitt en folkehelseutfordring, og Norgesgruppen har i flere intervjuer uttalt at prispresset fra leverandører er høyt, noe som gir utslag i butikk.

Venter på svar

Terje Sund sier han ikke har fått svar fra noen av de politikerne som fikk brevet – ennå. Men han håper de vil ta innholdet på alvor.

– Jeg er ikke ute etter tomme høflighetsfraser. Jeg forventer klare svar på hva som skal gjøres, sier han.

Nordmørsposten vil følge opp saken videre.

Powered by Labrador CMS