Anitas stemme er balsam for sjelen

Kirkelandet kirke var fullsatt tirsdag 3. desember med et forventningsfylt publikum, da julekonsert-veteran og nasjonalklenodium Anita Skorgan ledet an med forestillingen «Deilig er jorden».

Hun hadde meg seg, i front, Rein Alexander og sanger og skuespiller Christine Guldbrandsen. Dernest de dyktige musikerne: kapellmester og pianist Petter Anthon Næss, strengemester Torbjørn Økland og multi-instrumentalist Tarjei Nysted. 

Anita selv er julekonsert-veteranen fremfor noen. Da jeg fikk et varmt møte med henne etter konserten, kunne hun fortelle at hun startet så tidlig som i 1987 med dette – og innledet dermed det som med årene er blitt en fast tradisjon i landets kirker. 

Det er ikke vanskelig å bli fylt av følelser når man trer inn i barndommens og oppvekstens hovedkirke, så premissene er lagt bare ved å være mentalt tilstede. Når man så får et vakkert lydbilde, klingende mellom de høye kirkeveggene med sine egne, spesielle akustiske utfordringer, er det opp til musikerne å sette tonene – bokstavelig talt.

I en pen miks av tradisjonelle julesanger med interessante arrangement, og rene klassikere som «O helga natt», ble dette en halvannen time med myk, delikat massasje av hjertemuskelen, mens hjernecellene fikk en sårt tiltrengt energiinnsprøytning. 

«O helga natt» i Rein Alexanders utgave er mer sober enn Jussi Björlings verdensberømte original, men på samme stilmessige nivå. Applausen var lang og rungende etter Alexanders kraftprestasjon, og sannelig tok han ikke selv til tårene etter å ha levd seg fullstendig inn i sangen. Det var lett å høre at han sang den helt fra eget hjerte og gjorde det til «sin» sang denne vakre kvelden i Atlanterhavskatedralen, som kirken nå kalles på folkemunne. 

Anita Skorgan lurte også inn sin norskspråklige versjon av Disney-sangen «Colors of the Wind», «Farger i en vind», som opprinnelig ble sunget av henne i den norske utgaven av «Pochahontas» i 1995. 29 år senere på en julekonsert? Det ga samme stimuli som smør, sukker, kanel i en fløyelsmyk risengrynsgrøt med et iskaldt glass Rørosmelk ved siden av. En absolutt hjerneorgasme. Vakkert? Det er bare forbokstaven.

Anita Skorgans stemme høres ikke en dag eldre ut enn for 40 år siden. I en slik katedral som Kirkelandet kirke kommer den til sin rett. Den er en fløyelsesmyk balsam for sjelen. Det er som om stemmen hennes har en lindrende effekt på alt som er galt i verden. Den unike stemningen i kirken, som betyr ekstra mye for oss som har blitt døpt, konfirmert, gift eller har tatt farvel med de vi er glade i, her, gir en ekstra fylde til opplevelsen av å dele ekte musikk fremført uten bruk av autotune eller datamaskiner. Ut i en bitende vinterkulde, med nydekt dekke av himmelens korrekturlakk over forrige døgns holke, ruslet hundrevis av nordmøringer ut i vinternatten – mange grader varmere dypt inn i hjerterota.