Det er én ting Sverre angrer sterkt på at han ikke gjorde

Nordmøringene er interesserte i historie.

– Jeg har jobbet i ti år i historielaget. Det har vært en fin reise, fordi oppmøtet har blitt veldig bra etter hvert. Da jeg startet, begynte vi med møter i Håndverkeren. Da var ikke så mye folk som kom, en ti-tolv-stykker. Deretter var vi i møtesalen i «Klubba» på Caroline, og da klubba skulle brukes til noe annet, fikk vi lov til å bruke bystyresalen. Det har vært veldig heldig for oss, fordi det er et bedre lokale og et større oppmøte av folk. Det største oppmøtet hadde vi når denne boka ble presentert, «Festung Kristiansund», sier Sverre Jansen og holder frem boken. 

– Har du sett den? 

– Ja, den har jeg sett, ja.

– Da måtte vi til slutt stenge bystyresalen for flere møtende, for da var det alt for mange folk som kom.

– Ja, for det har vært ganske fullt på flere av møtene til i Nordmøre historielag?

– Ja, det har vært ganske fullt, så vi har vært veldig fornøyde med oppmøtet. Det tyder på at kristiansundere og nordmøringene er interessert i historie. Vi tar ikke for oss den nasjonale historien, for det tar andre seg av. Vi har konsentrert oss om nordmørshistorien og det lokale. Vi har fått mange nok foredragsholdere og har et godt program til våren som handler om Nordmøre og Nordmørshistorie. 

– Hva motiverer deg til å gjøre dette? 

– Det er vel det at jeg er opptatt av historie. Jeg tror motivasjonen er at jeg har sett at det går de store linjene gjennom livet. De store linjene går også gjennom historien. Jeg synes det er viktig at den som skal ta vare på fremtiden, må også kunne litt om fortiden. Det har vært min motivasjon for meg å gjøre det. Videre har det vært veldig gode medarbeidere å samarbeide med. Jeg har gode medarbeidere i styret og andre tillitsmenn i historielaget. Dette har vært veldig fint å merke.

– Hvorfor bør vi ta vare på historien? 

– En grunn er at det er ingen som er så opptatt av krigshistorien som etterkrigsbarna. Selv om den generasjonen som går på historielagets møter for det meste ikke er barn av krigen og opplevde den, så er vi etterkrigsbarn stort sett alle sammen av oss. Derfor er vi opptatte av hva som skjedde under krigen, hvorfor det skjedde, og ikke minst hva tyskerne gjorde i Kristiansund, som det står om i «Festung Kristiansund», og egentlig videre på Nordmøre.

– Ja, for det har jo vært spekulasjoner om krigen som viste seg å være uriktig i forhold til hva som for eksempel skjedde under bombingen av Kristiansund?

– Ja, og i den boka her nå, hvor vi oppsummerer hva tyskerne hadde av anlegg og sånt i Kristiansund, så er det jo fakta som slår inn hele tiden. Dette går det ikke an å lage noen historier av det som er feil, som er «fake news».

– Kan du beskrive historielaget sitt formål? 

– Formålet er egentlig å få nordmøringene interessert i historie, ikke bare krigshistorie, men næringshistorie for eksempel. Dette er det veldig viktig for oss å få tak i, og historier om personer som har bodd i Kristiansund og som har jobbet her.

– Tidens Krav, Romsdalsposten, Nordmørsposten. Alle avisene som har vært i Kristiansund er jo veldig viktige for oss. Det er aviser under krigen som ikke var lov til å offentliggjøres, aviser som drev i det skjulte. Dette har vi jo hatt som tema i historielaget, samt mange andre ting. I tredjeetasjen på Håndverkeren, oppe på loftet, drev en redaksjon av en av de illegale avisene i Kristiansund.

– Hvilket prosjekt er dere mest stolte av å ha gjennomført? 

– Vi er stolte av at vi fra 1920 har utgitt årboka til Nordmøre historielag hvert år, og den synes vi har blitt bedre og bedre. Før var det mye tynnere og mye mindre stoff. Nå er det veldig mange gode bilder og mye mer stoff der. Vi har jobbet mye med den, og er veldig stolte av å kunne utgi den. Videre så har vi et opplegg med Atlanten videregående skole der elevene skriver lokalhistoriske oppgaver. Deretter premierer vi noen av oppgavene, tre eller fire av dem, slik at vi får litt oppmerksomhet rundt det, også blant den yngre generasjonen. 

– Hva er inntrykket ditt av oppgavene som dere mottar? 

– De oppgavene som er skrevet av gymnasiaster, er veldig gode oppgaver. Mange av dem har snakket med besteforeldrene sine og fått informasjon fra dem. Stoffet er jo litt enklere enn det som vi har fra de voksne, men det er veldig gode oppgaver som er skrevet av ungdommene som er rundt 19 år.

– Hvordan skjer samarbeidet med skoler og utdanningsinstitusjoner for å spre historiekunnskapene? 

– Vi har mest samarbeid med Atlanten videregående skole. Videre så har vi litt samarbeid med historielagene rundt om på andre steder på Nordmøre. I 1920, da Nordmøre historielag ble stiftet, da var det bare Nordmøre historielag. Nå er det mange satellitter rundt omkring på Nordmøre. På Averøya er det et godt historielag, på Aure, i Bøfjorden og i Tingvoll. Det er mange gode historielag rundt omkring som utgir egne årbøker. Det synes vi er veldig flott de gjør. Frei har også et godt historielag. Vi synes det er veldig svært at andre også kommer på banen og utgir årbøker og har møter. 

– De har også byvandringer slik som vi har, eller vandringer rundt om på Nordmøre. Denne våren, for eksempel, skal vi dra til en Melland Fort med en buss med representanter som vil være med fra Nordmøre historielag. Dette var et tysk fort under krigen som betydde mye for tyskerne. Dette er det rester igjen fra i Aure. 

– Du var jo litt innpå her også, men kan du fortelle om fremtidige prosjekt og oppdrag for historielaget? 

– Ja. Fremtidige prosjekt er jo først og fremst å lage møter. Vi har vel omtrent en ti-tolv møter i løpet av året. Videre har vi et prosjekt med årboka som utgis hvert år, vi har et prosjekt med skolen som vi utgir. Vi har minnefondet etter Jan H. Leite. Han testamenterte alle pengene sine til Nordmøre historielag, som vi har satt i fond. Der har vi syv millioner som vi kan dele ut deler av til årbøker eller andre publikasjoner på Nordmøre som utgis i historiske publikasjoner. Her er flere som vi har delt ut penger til for å få i gang aktiviteter og å få i gang skriving om historisk stoff på Nordmøre. 

– Ja, og dere har jo også et arkiv?

– Vi har et arkiv, og det er vi stolt av! Vi har noe som kalles krigsarkivet, som ble laget etter krigen for å samle stoff om forskjellige deler av krigen. Flere personer har også levert stoff til oss, som vi har arkivert og samlet i krigsarkivet. Vi har alle årbøkene våre helt tilbake fra 1920, og vi har også andre historiske bøker fra Nordmøre som er samlet i krigsarkivet eller i arkivet. 

– Slik jeg forstår det har dere fokus primært på lokalhistorie? 

– Det er nordmørshistorie vi har fokus på, derfor må vi begrense oss litt. Kristiansund er jo en viktig del av Nordmøre, så det er mye kristiansundsstoff her også.

– Hvilket råd vil dere til slutt gi til unge som ønsker å engasjere seg i historie? 

– De unge må lese litt historie, så må de snakke med foreldrene sine, snakke med besteforeldrene. Det hadde ikke jeg gjort. Det angrer jeg meg på at jeg ikke gjorde. 

– Jeg har ikke opplevd besteforeldrene mine i livet, men mange ungdommer ser besteforeldrene sine nå, og kan snakke med dem om hva som skjedde i gamle dager, hvordan livet var da og hvordan de levde. Det var jo et enklere liv den gangen enn det som er nå. Det er jo en måte å få fanget opp historien på. Jeg tror ikke at vi skal forvente at elever på videregående, eller andre skoleelever for øvrig, er så veldig interesserte i lokalhistorie. Vi håper de blir det etter hvert, slik at vi kan legge ned noen merkesteiner i livene deres som gjør dem interessert i lokalhistorie.