En Sivert Høyem-konsert kan ikke bli bedre enn dette

En vokal som har blitt like lett å kjenne igjen som den nasale Willie Nelson, eller Bob Dylan, og som har en unik evne til å få deg som lytter til å føle musikk.

For det er dette han gjør, og alltid har gjort, den høyreiste, og litt mystiske mannen med den karakteristiske fremtoningen og sin dype og betryggende røst gir han sitt publikum alt av seg, og får samtidig alt tilbake.

Når det er sagt så er det nærmest en familiær kjemi med resten av bandet som tillater Sivert å være den beste han kan være for deg som hører på, for du verden så samkjørte og komplimenterende de fremstår, der Cato Salsa nærmest hypnotisk legger et grunntema med noen til tider uvirkelig lange stemningsriff, Børge Fjordheims slagverk når inn til sentralnervesystemet, som forplanter seg i minst ett av beina dine, som nå tramper takten a la «Trampe»-kaninen i Disney-klassikeren «Bambi».

Her må jeg benytte anledningen til å forklare hvorfor jeg ikke har fulgt den vanlige malen der musikkjournalister ramser opp låtene i set-lista og fletter de inn i anmeldelsen sin som for å, på en måte gi til kjenne sin dedikasjon og respekt til bandet .

Jeg trenger ikke dét, føles ikke nødvendig i det hele tatt. Jeg har set-lista her om noen trenger den, men det er bare av akademisk betydning.

Alt jeg trenger å si er at Høyem med band leverte en konsertopplevelse av de sjeldne, og at publikum ble generøst servert en velkomponert sammensetning av låter fra Høyems åtte solo-album, hvorav 3 fra det nye albumet On an Island.

Et formelig kokende Kulturfabrikken fikk også behov for 2000-talls nostalgi dekket med to av Madrugadas tidløse hymner «The kids are on high street», og «Majesty» som nok må sies å ha vært nærmest det man kan kalle «allsang» til en Høyem-konsert.

Tar vi med at «vår egen» Øystein Frantzvåg fra Frei, sammen med Christer Knutsen trakterer Keyboard/Bass med en like naturlig disiplin som Wienerfilharmonien, og draperer lydbildet og får det til føles for øret slik fløyel føles mellom fingrene, subtilt, og samtidig så essensielt for hele sammensetningen er bandet så komplett som Høyem ønsker, og trenger.

Jeg har hvertfall lastet inn Sivert Høyem og bandet hans som en mental Winamp zip-fil, og jeg føler meg bedre rustet til kalde mørke vintermåneder etter denne nedlastingen var komplett.

De fremragende kunstnerne som har latt oss ta del i denne reisen de siste 3 timene bukker høflig til et trampeklappende Kristiansunds-publikum og sier på gjensyn for denne gang

Det sies at man skal være forsiktig med å kaste bort høye terningkast eller karakterer tidlig i en pågående rekke av vurderinger, men selv uten den store forkjærligheten for bandet fra før, så kan jeg med rak rygg si at jeg tror ikke en Sivert Høyem-konsert kan bli bedre enn dette.