En tragisk hendelse snudde om på alt

Nordmørsposten møter Sylvia Bruseth på Frivilligsentralen i Skolegata. Da vi kommer, ser vi lokalene er fulle av aktiviteter. En gruppe med eldre treffes jevnlig her, og nå kommer en skoleklasse inn for å få seg litt varme, vafler og saft. Det er her Natteravnene også har sin sentral når de er aktive i sentrum.

– Kan du fortelle om formålet med Natteravnene?

– Hovedformålet er at det skal bli tryggere på byen på lørdagene. Det er et godt samarbeid mellom oss og politiet, og de er veldig glade for at vi er ute og går. Ungdommene setter også veldig stor pris på å møte Natteravnene. Vi går gatelangs fra klokka elleve til klokka tre hver eneste lørdag. Formålet er et tryggere sentrum, en tryggere by, rett og slett. 

– Hvilke tilbakemeldinger får dere fra ungdommen dere treffer? 

– Det er veldig, veldig gode tilbakemeldinger. De er utrolig takknemlige. Det var litt overraskende, for jeg tenkte kanskje det var litt småflaut å møte tante eller mammaen sin på byen når man er 16-18 år. Men det er det altså ikke.

– Det går bra? 

– Det går veldig bra. De kommer bort til oss også, på eget initiativ. Vi tar gjerne ikke kontakt med dem, hvis ikke de viser at det er greit. Men de er raske til å springe bort og gi en klem og takke for tryggheten, rett og slett. 

– Hvem er det som kan bli natteravn? Har dere noen krav til det? 

– Det er veldig få krav. Man må være over 18 år, ha vanlig god folkeskikk, god moral, være edru og være et godt forbilde. De aller fleste kan være natteravn. 

– Hvilke tiltak gjør dere for å skape tillit blant ungdommene dere møter? 

– Vi nærmer oss dem med respekt. De skal ha det moro på byen. De skal få lov til å være på byen og ta seg en god fest og ha det kjekt. Vi viser jo bare at vi er til stede. 

– Hvilken innvirkning har dere merket at Natteravnene har hatt på lokalmiljøet så langt? 

– Vi har gode eksempler på at vi har reddet kvelden for noen, om man kan si det sånn. Det kan være slikt som å komme inn her på sentralen og sette seg ned og varme seg litt, gi en god trøst som de trenger på grunn av kjærlighetssorg, noen å snakke med hvis livet er litt for tøft for øyeblikket, eller at man har drukket litt for mye. Her ser vi at det er et stort behov. Bare med den lille samtalen, eller klappet på skuldra, eller det lille plastret. Litt vann eller et teppe. Det hjelper mye.

– Hva er de største utfordringene dere står og overfører i natteravnene? 

– De største utfordringene møter vi ikke direkte, i forhold til at vi ikke har lov å gripe inn i hverken slåsskamper eller mer alvorlige saker, eller de største intrigene. De største utfordringene er hvis vi har tilkalt politi eller ambulanse og det allerede er stor krise, det er de største utfordringene. Men det løser seg alltid veldig bra.

En tragisk hendelse restartet Natteravnene

– Hvordan er det i forhold til rekrutteringen av frivillige som er med? For dere startet opp igjen i 2023 etter en lang pause fra koronaen? 

– Vi startet opp igjen, ja. I starten gikk det litt tregt. Men så fikk vi med veteraner fra forrige gang som hadde gått Natteravn. Den gruppa som gikk før, var helt unik. 

– Da Natteravnene hadde en pause, ble jakkene sendt tilbake. Ingen tok over. Det var ingen som var klar over akkurat dette. 

– Det begynte med en trist hendelse på Averøya i januar 2023, der en ungdom omkom. Natteravnene hadde kanskje ikke utgjort noen forskjell for akkurat denne hendelsen, men etter hendelsen hadde vi et møte på onsdag etterpå, vi møttes lørdag og begynte å gå, og siden har vi gått natteravn. 

– Rekrutteringen var litt vanskelig, men heldigvis hang det noen natteravner fra forrige gang, som lærte opp de nye natteravnene. Røde Kors var med i starten og hjalp til med litt førstehjelp og liknende, som ikke er helt nødvendig, men det var greit å ha. Dette har vi kurs for innimellom også nå.

FAU ble løsningen

– Til slutt fant jeg ut at vi måtte inn i FAU (foreldrerådets arbeidsutvalg), og samlet FAU-lederne nå høsten 2024 Ordningen ble at det er seks stykker fra hver klasse på hvert ungdomstrinn som er ute og går. 

– Dette fungerer veldig bra. Rektorene er superpositive, FAU er superpositiv, og jeg har trua på at dette kommer til å løsne skikkelig godt. Det har ikke vært noe problem med deltakelse når vi har sendt ut en melding på søndagskveld til de mottakerne på listene som vi har fått fra klassekontaktene om å gå Natteravn. 

– Vi er i midlertidig fortsatt utrolig avhengig av at veteranene deltar, ofte en eller to som går sammen med de andre.

En drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse

– Det er hovedsakelig i sentrum av Kristiansund dere går? 

– Det er sentrum, men drømmen hadde jo vært å kunne utvide til bydelene, og også gå på fredagene, men akkurat på fredagene er det ikke så mange utesteder som er åpne. 

– Å kunne utvide til fredag og lørdag, og til bydelene, det er jo en drøm. Akkurat nå ser det faktisk ut som at vi kan få til det, men vi er avhengige av å få en jevn strøm av frivillige først. Det er snakk om et behov for et par hundre stykker i året. det er ganske mange frivillige, for de fleste går jo bare en gang. Vi må derfor få tak i ganske mange. 

– Hvordan kan lokalsamfunnet bidra til at natteravnene brukes? 

– Lokalsamfunnet bidrar veldig mye allerede, så der har jeg ikke noe å klage på. Bedriftene har gått Natteravn, som KBBL, først og fremst, og Scandic. De har vært veldig på, og de har gått mye sammen. 

– Bedriftene går ofte sammen med fem-seks stykker, de har en lite kontor på lørdagskvelden der de samles for å hjelpe. Da er det gjerne bare folk fra bedriftene. 

– Varaordføreren har vært sterkt med i Natteravnene. Ordførerne går natt til 1. mai, det har jo blitt en tradisjon. 

Natteravnene trenger din hjelp

– Hva er det dere merker som er det største behovet for dere fremover? Er det folk? Er det ressurser? 

– Hele tiden er det ekstra folk som er behovet. Gjerne de som kan møte opp litt oftere, mer enn bare en gang, slik at vi har flere veteraner som blir godt kjent med frivilligsentralen, hvordan Natteravnene fungerer, og som kan gi god en briefing til frivillige når de kommer. 

– Vi ringer inn til politiet når vi starter, og når vi er ferdige. Når det er situasjoner som oppstår, så blir det ofte litt usikkerhet rundt situasjonen. Da er det utrolig kjekt å ha noen som er rutinerte og vet hva de skal gjøre. Nå har vi 5-6 stykker som er godt kjente veteraner. Det har gått bra, men det kan bli litt sårbart. 

– Vi trenger hjelp fra flere frivillige.