Et «salig leven» som bringer folk sammen

- Kunne du fortelle Nordmørspostens lesere litt om «Salig leven», hva det er og hva dere gjør?

– Utgangspunktet for «Salig leven» var at Fastingskjelleren stengte. Og plutselig hadde vi ikke noe sted å møtes til å jamme. Da var det prosten, Gerd Aarseth, som foreslo at vi kunne få til noe i Kirkelandet kirke. Først foreslo hun bluesmesse. Det hadde jeg ikke kapasitet til, men konsert kunne det bli. Så begynte jeg å snakke med en del sentrale folk fra jam-miljøet.

– Jeg tror noen kanskje hoppet litt høyt når de åpnet menighetsbladet, og der tittet vi frem som en litt uvant bukett i forhold til det vanlige innholdet. Og akkurat dette er veldig typisk for «Salig leven» også, at det ikke er en «kirkekonsert,» men det er en «konsert i kirka», som åpner opp for andre musikkuttrykk, og tar opp livet i større bredde enn det vi er vant til å gjøre i kirka.

– Jeg husker en gang jeg selv hørte en tango-konsert i Valsøyfjord kirke. I tangoen, der er mye fælt, men det ble presentert på en veldig skikkelig måte. Det var da det gikk opp for meg, jeg fikk et aldri så lite sjokk; Jeg hadde aldri hørt noen snakke ærlig om dette i en kirke før.

«Salig leven» har fungert som en døråpner til kirken

- Da tenkte jeg at her er mye om livet vi med fordel kan ta med. «Salig leven» har samtidig en funksjon som døråpner. Det har gjort at flere føler at kirka er et sted hvor det er åpent for dem, og hvor de er velkomne. Den bredden vi har i «Salig leven», fra vakker og sart pianomusikk til heftig rock'n'roll, og gjerne litt country og ymse ballader, det er et stort spenn.

- Hvorfor tenker du at dette gjør at flere kan føle seg inkludert blant annet i kirka?

- Jeg tror mange har gjort det, og da tenker jeg ikke bare på de som spiller, men jeg tenker også på de som kommer og hører på. Og vi trekker jo litt flere folk på hver gang.

KBKs opprykk førte til lite publikum

 - For det har vært ganske bra oppmøte på de konsertene?

- Det har alltid vært bra oppmøte. Det vil si … første gangen så gikk vi på en liten smell. Vi greide oss greit, men det kunne nok vært flere som kom. Dette var akkurat den søndagen hvor KBK rykket opp i eliteserien for første gang. Da var det var åpent hus på festiviteten og fyrverkerier i byen, jeg vet ikke hva. Da spilte vi den første «Salig Leven»- konserten.

- Ja, akkurat den var det nok litt vanskelig å konkurrere mot?

- Jeg unner dem opprykket, og det er viktig for byen å ha KBK i eliteserien, men det passet ikke akkurat for oss den dagen der, sier Erik Blomstrøm med et lite smil.

Når du utelukker en musikksjanger, så utelukker du mange folk også

 - Rockemusikk, det ble jo i sin tid kalt for djevelens musikk. Hva tenker du om å utelukke en hel sjanger fra kristne miljø?

 - Deler av rocken har jo sørget for det selv. De har jo leflet ganske friskt den veien. De liker gjerne å kalle musikken sin for satanrock også, men å ta alt over en kam, det er fullstendig unødvendig. Dette handler mye mer om innhold enn om form, men det ligger nok noe i det at rocken har opprinnelig hatt en opprørstrang i seg. Det har vært et opprørsuttrykk mot det etablerte, mot myndigheten og autoritetene. Allerede navnet på musikkformen har egentlig et lite leggspark til det etablerte. Det har vært ungdommens og opprørernes musikk, men at en type musikk skal være godkjent og en annen sjanger ikke, det kan sies mye stygt pakken inn i fine vendinger, men det kan også sies mye fint med litt heftig komp også. Når du utelukker en musikksjanger, så utelukker du veldig fort alle de som liker den formen på musikk.

 - Johann Sebastian Bach har jo fått kallenavnet «den første rockeren». Ser du noen sammenheng mellom Bachs musikk og rockemusikk?

- Ja, for så vidt. Det er godt driv framover. Bach flytter seg virkelig veldig mye fremover. Jeg er veldig svak for barokkmusikk generelt. Det ligger allerede i navnet «barokk». Det er godt driv i bassen, når du hører Bach på orgel. Jeg kjenner meg hjemme i barokkmusikk. Jeg ramler av så det holder når vi kommer til romantikken, men barokken, der liker jeg meg godt. Det er mye fin musikk der.

Heier på åpenhet

- Hva er formålet bak «Salig leven»? Hva ønsker dere å oppnå?

- Åpne dører og hylle musikkfellesskapet, den åpenheten for sjangere og mangfold som ligger i det, og hvordan vi heier på hverandre. I våre ulike uttrykk og ulike former, så heier vi på hverandre. Det er stort spenn i uttrykket og mangfoldet til «Salig Leven». Når Bjørn Magne Langseth kommer med sine vakre pianokomposisjoner, med fløyte eller fiolin ved siden av … Det er et stykke derfra og til AC/DC, men dette har vært spilt på samme konsert. Jeg tenker at dette mangfoldet skal vi fortsette å ha med fremover også. Og det er ikke slik at kirkemusikken sluttet i 1750, da Bach døde. Det er så mange som lager flott musikk i dag også, både tekster og melodier og ting som skrives i dag er alle tiders. Men det er ofte innenfor et mer finkulturelt område. Det kommer også av at både orgel, flygel, strykekvartetter og så videre, finner veldig lett veien inn i kirkerommet, fordi veldig mye av kirkemusikken er skrevet for nettopp slike instrumenter. Det er ikke mye fuzzpedal i det der, nei.

- Tror du at noen av tekstene dere spiller kunne ha funnet veien inn i salmeboka?

- Nei, stort sett ikke. Vi har spilt én salme en gang, faktisk, og det kan godt hende det kommer flere. Den ligger forresten på YouTube. Hvis du søker opp «Salig leven», så kommer Hans-Christian Kvammes versjon av «Lær meg å kjenne dine veier», og den er fin. Det er ikke noe i veien for å spille en salme, det er bare et av flere uttrykk av det veldig varierte programmet vi har. Det har vært sunget noe countrygospel, men ellers er det nok andre typer sanger. Jeg går over tekster og ser etter hva som går og ikke går, og samtidig så kan jeg ikke sensurere for hardt heller, for det er noe av poenget med konserten at den skal ikke være for strigla. Jeg tenker at hvis vi ikke åpner for mennesker som tenker, føler og lever annerledes enn det jeg gjør selv, så er mye av vitsen borte. Når jeg ser på hvem Jesus foretrakk å være sammen med, så var det dem som ramlet litt utenfor det gode selskapet.

Ikke noe er Gud fremmed

- Ja, for noen av tekstene som fremføres her, det forteller jo ganske usminket om tøffe livserfaringer, gjerne de vonde sidene av livet. Hvorfor er det så viktig å formidle det her også da i kirka?

- For meg så handler det om å legge hele livet frem for Gud. Det blir gjort ganske så usminket, og jeg tror jo at det er ikke noen ting som er gud fremmed. Det er ikke et mål å finne grove tekster, langt ifra. Men av og til så kommer det tekster som jeg tenker: Oi, sann! Den var kanskje litt sprek? Så går jeg en runde eller to med den, og som regel ender jeg på at, all right, dette kan vi også å synge.

- For mange så kan vi jo hele veien snakke om realitetene i livet, slik livet faktisk er?

- Det er jo det. «Salig Leven» har jo hatt dette som et varemerke. Når jeg tenker på hvem som har kommet dit, og hvem som har hatt glede av det, da er dette folk som tradisjonelt har vært å finne på hver sin side av kirkedøra, og som nå kommer inn i samme rom. Det setter jeg veldig stor pris på. Selv kom jeg ned i Fastingkjelleren som en 62 år gammel prest. Det lå ikke akkurat i kortene at det skulle gå veldig bra å bli tatt imot i jam-miljøet, men det ble det. Da må det også kunne gå den andre veien. Slik som jeg ble tatt imot her, prøver jeg å ta imot de som har blitt mine venner der. Inn i kirkerommet og inn i konsertsamlingen.

- Hvordan ser du på fremtiden for «Salig leven»?

- Det som er målet mitt, er at dette her setter seg så godt at den dagen jeg ikke er i stand til å gjøre det mer, så går det videre. Det håper jeg.

- Kontinuitet?

- Ja, vi har jo hatt mange etter hvert. Jeg må jo fremheve at Gerd var jo ikke bare den som satte det i gang, men hun har jo vært der hver eneste gang. Den måten hun tar imot folk og snakker med folk på, den er gull. Så har jeg en flott gjeng rundt meg, Dennis, Mads Visnes. Det er mange som er med og gjør alt det jeg ikke kan. Torkel Madsen har kjørt lyd. Det er folk som stiller opp. De musikerne som spiller, den eneste lønna de får, det er pizza og graut og bakkels. Uten graut og bakkels spiller de ikke.

- Ja, for det er litt av greia her?

- Graut og bakkels backstage. Det er et «møst».