Et ujålete sted med god mat til en rimelig penge

Sushi China House er en hybrid mellom restaurant og kafe, med vekt på sistnevnte. Hva 68-tallet står for er uvisst, for det finnes ikke antydning til sekstiåtter-feel her. Men vi forstår raskt at spisestedet byr på japansk og kinesisk kjøkken.

Stedet har ikke havutsikt. Til gjengjeld har serveringsstedet førsteklasses, annen etasjes utsyn mot byens hovedpulsåre, Kaibakken, det kommende kulturhuset Normoria, Kongens plass og det som ellers måtte måtte røre seg i Kristiansunds torso.

Inngangspartiet leder rett til serveringsdisken hvor travle, smilende, asiatiske arbeidsmaur ønsker velkommen. Bang! Menyen på bordet, kun prating høres, ingen musikk. Deilig upretensiøst. Her er det ikke noe utenomsnakk – man er da kommet hit for å spise!

Miljø/stemning: 4

Verken belysning, interiør eller møblement er holdt i noen spesiell sjanger. Det er snarere en koselig alminnelighet, litt slik man finner den i kafeer i Øst-Asia. Driverne prøver ikke å gjøre stedet til noe mer enn det er. Resultatet er en folkelig, hyggelig atmosfære, med gode matdufter og smilende ansikter. «What you see is what you get.» Enkelt, greit og godt!

Det er nelliker i en vase på bordet og noen asiatiske souvenirer hist og pist. Dette er med andre ord ikke noen oversminket asiatisk bodega eller noe wannabe-Tokyo eller -Bejing. Vinduene er store og lyset er godt, kanskje på grensen til grelt, til tross for de forsonende julelenkene rundt dørkarmen. Det er store plakater med bilder av maten deres på veggene. Rommet er rektangulært, slik som bordene. Men Feng Shui står altså ikke på menyen. Minus for irriterende vaklevorent bord, som vipper når én av oss legger armen på bordet. Men kudos for friske blomster!

Service: 3

Servitørene er hyggelige, kjappe og smilende. Selv om vi forstår omtrent halvparten av det servitøren sier på norvesisk, forstår vi såpass at hva vi enn gjør, så bør vi holde oss til buffeen og for all del ikke teste à la carte-menyen, ettersom buffeen er «mye billigere, bare 198 kroner, du får mer for pengene», og består av stort sett «det samme som menyen» og til og med «bedre» mat! Etter en tids kverulering mistenker vi at det er mer styr for dem å servere mat etter meny, og går for buffe, for heller å bestille desserten for seg. Drikkeservice finner vi ut at er helt utenfor stedets konsept, og det er lagt opp til at man selv orienterer seg i det enkle utvalget av øl, vin og annet. Dermed er det kun drikke og desserter som bringes til bordet vårt av servitørene. Maten betales enkelt i kassa etterpå.

Mat: 5

Den kinesiske halvdelen av buffeen er ultratradisjonell med de klassiske rettene fra kinarestaurantene vi er vant til her i landet, biff chop suey, en kyllingrett med karri, stekte nudler og noen flere. De smaker til dels kjempegodt. Kjøttet er mørt og marinert etter beste kinesiske tradisjon. Risen kommer i to varianter – fried rice med grønnsaker og vanlig ris, antakelig jasminris. Grønnsakene er er friske, al dente og herlige på smak. Vi tester oss gjennom alle rettene. Også vegetarretten er god. Og alt er varmt, ikke lunkent. Minus for at de ikke fyller på i bakken for stekte nudler selv om vi kommer en time før stengetid.

Det er også en egen avdeling for fritert mat. Her er det mye godt som kroppen ikke har godt av. Men det gir vi blanke i, og fråtser oss igjennom alle.

Det mest overraskende er kvaliteten på den japanske maten. Den smaker rett og slett så godt at vi knapt har smakt bedre maki. Da får det heller være at sushibitene med laks er heller ordinære på smak. Rada må ha mer maki, selv om hun er sprekkmett. «Alle makirullene har distinkt forskjellig smak, og alle er kjempegode», klager hun. «Det er dårlig gjort å lage så god mat!» Selv syltet tang har de her, og makien er til dels sprø og med mange spennende smaker. Da får det heller være at de ikke har kostet på seg løyrom-rogn, som er Reidars favoritt, og at de har sprutet to sorter saus i sikksakk over bitene, noe som umiddelbart gir assosiasjoner til dårlig kafé. Men de smaker rett og slett for godt til at vi lar det trekke ned!

Nå er vi så mette at vi nesten ombestemmer oss. Men det er som kjent alltid plass til søtmat. Sjokoladefondanten smaker som den skal – pluss for mørk, varm sjokolade som smelter allerede før den når Radas grådige øyne, i nydelig kombinasjon med friske blåbær. «Den flamberte bananen er sprø og klissete på den helt riktige måten og smaker av jungel», smatter Reidar. Begge dessertene er pyntet med vakkert dandert og oppskåret jordbær og appelsin, som i tillegg til å være dekorativ, smaker godt. Det samme gjør den liflige mangosausen og det skarpe physalis-bæret. «Vaniljeisen er deilig, men ikke på hjemmelaget-nivå», innvender Reidar, «men det kan vi kanskje ikke forvente av dette stedet».

Buffe, sushi: Sushi-utvalget i buffeen er overraskende velsmakende. Til og med syltet tang har de blant tilbehøret, selv om den er litt vassen i konsistensen. Men ikke løyrom-rogn, og sausesikksakksmønsteret bærer vi over med, når smaken er så himmelsk.

Buffe, kinesisk: Den kinesiske delen av buffeten består av to typer ris samt diverse gryteretter. Det er også en egen avdeling for fritert mat, som muligens er både kinesisk og japansk. De fleste smaker utmerket.

Dessert: Fritert banan med vaniljeis.

Dessert: Sjokoladefondant med vaniljeis.

Meny: 3

Menyen er enorm – et typisk trekk ved serveringssteder i eller under middel-området. Denne fordommen viser seg – heldigvis – å stemme bare delvis for Sushi China House. De kan bedre enn menyen kan tyde på.

Her er det imidlertid så mange retter at du trenger kalkulator for å finne antallet, og tradisjonen tro, er en del av rettene variasjoner over samme råvare eller grunnsaus. Endre én ingrediens eller to, og vips, så har du en ny rett. Praktisk, men ikke spennende. Og ikke minst, det er anstrengende for kunden å bla seg igjennom dem.

Minus for at de bare har to av tre desserter på menyen. Da gjelder det sikkert for andre retter også.

Pris: 6

Gjennomført god mat i hjerteregionen av sentrum på dette prisnivået er et kupp. Vi føler oss akutt hærtatt av rettene, i dobbel forstand. Her får du MYE for penga!

Helhetsintrykk: 4

Legger man vekten ensidig på pris opp mot maten, kan man argumentere for en høyere karakter. Men det er heller ingen grunn til å rope på Michelin, så totalt blir dette en firer.