Eventyret om Gaupa Guapo og klippfiskbåtene fra Spania
For lenge, lenge siden, da vinden danset over havet og spanske skip fylte havnene i Kristiansund, skjedde det noe helt spesielt.
I en tid som kalles Spansketida, fra 1830 og utover, kom spanske skip til den vesle kystbyen Kristiansund for å kjøpe klippfisk, en handelsvare som gjorde byen kjent i hele verden. Men på ett av disse skipene, som seilte fra Spania med både mat, krydder og lengsel etter nordisk klippfisk, var det en helt spesiell passasjer: en gaupe.
Gaupa hadde vært kjæledyret til kapteinen på et av klippfiskbåtene. Den spanske kapteinen hadde funnet den lille gaupeungen i en skog på den iberiske halvøya og gitt den navnet Guapo – som betyr «kjekk på spansk. Med sine gråbrune flekker, hvite kinn og gyldne øyne, var Guapo både sterk og vakker. Han hadde blitt kapteinens trofaste følgesvenn ombord på skipet, og det var sagt at Guapo kunne forutse stormer bedre enn noen sjømann.
Annonse
En dag la skipet til kai i Kristiansund, og da lasten med klippfisk var ombord, gikk både kapteinen og mannskapet i land for å handle og hvile seg før de skulle vende hjem til Spania. Guapo, derimot, var nysgjerrig på den nye verden han hadde kommet til. Han strakte seg, luktet på den salte sjøluften, og plutselig bestemte han seg for å hoppe ned fra skipet. Han landet mykt på kaien, og med raske, stille skritt begynte han å utforske denne nye, norske byen.
Guapo vandret gjennom de smale gatene, mellom fiskeboder og salte havnekraner, og alle som så ham, stoppet opp i forundring. De hadde aldri sett en gaupe før, og noen trodde det var en slags villkatt, mens andre mente det måtte være en magisk skapning fra de spanske landene. Men uansett hva folk trodde, lot de Guapo vandre fritt. Og Guapo? Han følte seg friere enn noen gang.
Tiden gikk, og skipet som hadde brakt Guapo til Kristiansund, satte seil tilbake til Spania – uten ham. Men Guapo hadde funnet sin plass. Han ble med på fiskeskøyter som seilte innover fjordene, hvor han satt som en majestetisk vokter på baugen av båtene. Han ble godt kjent med de lokale fiskerne, som alltid delte litt av sin fangst med ham, og til gjengjeld hjalp han dem med å holde øye med været og de farlige skjærene som lurte under vannoverflaten.
Etter hvert ble Guapo en legende i Kristiansund. Alle kjente til den mystiske gaupa fra Spania som hadde gjort byen til sitt hjem. Og det gikk ikke lang tid før han fant kjærligheten også. En gaupe som hadde kommet ned fra fjellene, så en dag Guapo vandre ved fjorden og ble øyeblikkelig betatt. Hun het Guapina, og sammen dannet de et hjem i de grønne skogene som omkranset byen. De fikk en sønn som de kalte Guapino, og den lille familien var et syn alle fiskere gledet seg til å se.
Selv om spansketida en dag tok slutt, levde historien om Guapo videre. Kristiansund fortsatte å vokse og utvikle seg, og byens næringsliv ble sterkere på grunn av all den handelen med Spania. Men folk glemte aldri den magiske gaupa som kom til dem med klippfiskbåtene.
Og i dag, mange år senere, lever Gaupa Guapo videre som maskoten til den gjenoppståtte avisen Nordmørsposten. Hver gang noen ser den stolte gaupen på avislogoen, tenker de på den gamle historien om spansketida og Guapo som kom med båtene fra Spania. Guapo, Guapina, og deres sønn Guapino er fortsatt en del av byens hjerte, og deres historie er en påminnelse om hvordan en liten kystby i Norge en gang var knyttet sammen med fjerne land på en helt spesiell måte.
Og slik lever eventyret videre, som vinden over havet og fjorden, hos alle som hører det. Snipp, snapp, snute – Guapo er ute!
