LØRDAGSPORTRETTET
Forelsket seg i Kristiansund.
55 år senere inviterer han til bursdagsfest
– Det er fellesskapet og det å skape noe sammen som har vært viktigst, sier svensken som gjorde kristiansunder av seg for 55 år siden etter at han møtte sin Ellinor på Intim. Nå inviterer han hele Nordmøre til 75-årsfeiring på Kulturfabrikken.
Over kaffekoppen
Vi møttes på den multikulturelle kafeen Plan-A i Kristiansund, hvor Gøsta Lindh allerede ventet da jeg kom inn til avtalt tid. Vi bestilte kaffe og satte oss til rette for å starte intervjuet.
– Skal vi begynne med begynnelsen? spurte jeg.
– Ja, det kan vi godt, svarte Gøsta på en blanding av svensk og Kristiansund-dialekt.
Fra storband til popmusikk
Gøsta Lindh ble født i 1950 i Umeå, Västerbotten i Nord-Sverige. Som seksåring satt han i kjelleren med faren og lyttet til storband, jazz og soul. Han lærte å spille munnspill av faren, som også var aktiv i Godtemplar-avholdsbevegelsen (IOGT). Gøsta begynte tidlig å opptre på avholdsmøter sammen med familien.
– Jeg ble med i mitt første band, Lightnings, da jeg var åtte år. Det begynte som et skoleband.
Foreldrene skilte seg da Gøsta var tolv år, og familien flyttet til Lycksele. Her begynte Gøsta for alvor med trommer, og han spilte i lokale band som opptrådte i området. Ett av høydepunktene var å spille for svenskekongen da han besøkte jakthytten sin i Tärnaby.
- Han var glad i en dram, ler Gøsta.
Et vendepunkt i Mo i Rana
Som 16-åring dro Gøsta og en venn til Polarsirkelfestivalen i Mo i Rana. Der ble han kjent med musikerne i popgruppen Zoo, som inviterte ham til å spille med dem. Dette ble starten på en lang musikalsk reise.
– Zoo hentet meg med sjøfly til Stokmarknes, og vi turnerte i Nord-Sverige og Norge. Vi bodde i enkle hytter og levde på poteter, men musikken gjorde det verdt det.
I løpet av denne perioden spilte han med flere band, blant annet Stranger og Music, som fokuserte på egne låter og musikk inspirert av Jimi Hendrix. Dette var en tid preget av kreativitet og samarbeid med noen av de mest talentfulle musikerne i regionen.
–Jimmi Hendrix er en av mine store inspirasjonskilder, sier Gøsta.
Til Kristiansund og Intim
I 1972 kom Gøsta til Kristiansund for å spille på utestedet Intim. Der møtte han Ellinor, som han har vært sammen med i 52 år.
– Det var kjærligheten som holdt meg her. Jeg flyttet fram og tilbake mellom Mo i Rana og Kristiansund før jeg endelig slo meg til ro her i 1975.
Gøsta startet bandet Shamrocks i Kristiansund og spilte med lokale musikere som John og Stein Inge Storvik samt Harald Nerland. Bandet var kjent for sin energiske musikk og evne til å engasjere publikum.
På denne tiden hang Gøsta ofte på kafeen Kvikken, som var et populært møtested for byens musikere. Her ble det knyttet mange kontakter, og Gøsta minnes miljøet som både kreativt og samlende. Her møtte han gitaristen Kjetil Gellein.
En minneverdig kveld i Surnadal
I 1978 meldte Kjetil Gellein og Gøsta seg på en musikkonkurranse i Surnadal. De samlet noen musikere fra både Shamrocks og Thermos, blant annet Kurt Langaas vokal og Fredrik Sager på gitar.
– Vi hadde ikke tid til å øve før konkurransen, så vi gikk på toalettet og lærte oss to låter som arrangørene bestemte at vi skulle spille, forteller Gøsta med et smil.
De vant konkurransen, til stor overraskelse for publikum og arrangørene. Gøsta husker godt stemningen på festen etterpå.
– Mitt gamle band, Bajas, trodde de skulle vinne, men det gjorde vi. Det ble en uforglemmelig kveld med mye musikk og moro.
– Men arrangørene var ikke særlig fornøyde da bandet kun hadde øvd inn to låter, som var i minste laget for en fest på lokalet.
– Det var mange band på festen så kvelden ble reddet ved at vi byttet på å spille.
– På sluttet av kvelden var det bare jeg og Frode Alnæs som spilte , minnes Gøsta med et smil.
Stevensson og Norgesmesterskapet i rock
I 1978 var han med og startet bandet Stevensson. Bandet turnerte i hele Norge og investerte i et av landets beste PA-anlegg. De bygde også sitt eget lydsystem og kjøpte bandbussen Larris. Denne ble kjøpt fra Kristiansund og Frei billag, under forutsetning at den skulle sjekkes på deres verksted hver gang de skule ut på turne.
– Det var mye hardt arbeid med Stevensson, men vi var dedikerte. Vi øvde mye og satset alt på musikken, forteller Gøsta.
I 1980 deltok Stevensson i Norgesmesterskapet i rock i Trondheim, hvor de konkurrerte mot band som Kids og Vazelina Bilopphøggers. Stevensson endte på tredjeplass.
– Det var en stor opplevelse, og vi fikk mange spillejobber etter dette.
Haandverkeren musikkcafe
På 1990-tallet begynte Gøsta å spille med Talgøenga Blueslag som øvde nede i Håndverkerforeningens lokaler i Vågen. Her arrangerte de musikkcafe i inne i øvingslokalet. Etterhvert så bygde vi scene ute for å kunne ha konserter. Dette ble starten på Haandtverkeren Musickcafe som arrangerer bakgårdskonserter i sommerhalvåret.
Musikkcafeen har blitt en viktig møteplass for lokale musikere og populært blant publikum.
– Det er viktig å gi unge musikere en scene. Vi eldre må skape rom for dem, sier Gøsta.
Gøsta feirer 75 år på Kulturfabrikken 10. januar.
10. januar 2025, fyller Gøsta 75 år, og det markeres med en stor feiring på Kulturfabrikken i Kristiansund.
– Først blir det lukket selskap med innbudte gjester, men det blir åpent for publikum på kvelden. Da blir jam og opptredener fra flere band.
– Det er Kulturfabrikken som står for arrangementet, men jeg er med og planlegger det musikalske, sier Gøsta.
En oppsummering av et liv med musikk
– Hvis du skulle oppsummere musikkens betydning i livet ditt med én setning, hva ville du sagt?
– Det er fellesskapet og det å skape noe sammen som har vært det viktigste, avslutter han.
Gøsta Lindhs historie er et inspirerende eksempel på hvordan musikk kan være både en livsstil og en kilde til vennskap gjennom et langt liv.
Gøsta Lind er fortsatt aktiv i minst fire band og kan ofte høres på en av Kristiansunds mange scener. I tillegg er han primus motor for Haandverkeren Musikkcafe som har en egen facebookside med rundt 500 medlemmer.
Nordmørspostens journalist ønsker lykke til med 75 års jubileet, før han haster ut i Kaibakken som er dekt med et tynt lag med våt snø.