Fortidens kunnskap for fremtidens utfordringer

På Det Nasjonale Museumsmøtet som ble avholdt i Kristiansund, 25.-27. mars 2025 i Caroline Kino- og konferansesenter, sto temaet "Handlingsbåren kunnskap" i sentrum.

Nestoren innen båtbygging og håndverk, Jon Bojer Godal og Lisabeth Syltøy Fiske fra Nordmørsmusea diskuterte hvordan man formidler immateriell kulturarv (eksempelvis båtbyggerkunnskap) og hvordan tradisjonelle håndverksteknikker og materialforståelse er avgjørende for å bevare kunnskap som har gått i arv gjennom generasjoner.

Skogens visdom og materialenes betydning

Jon Bojer Godal forklarte hvordan tømrere gjennom trening lærer å lese trærne og skogen for å kunne vurdere materialkvalitet. Dette varierer stort avhengig av bruksområdet. Han forklarte videre at det ligger en dyp refleksjon ligger bak hvert eneste produkt som er laget med handlingsbåren kunnskap.

 – Kunnskapen blir ikke bare til i handlingen, men i hele prosessen – fra et tre blir felt til det ferdige produktet er på plass, enten det er i en vegg eller i en båt, forklarte Godal.

Han sammenlignet utviklingen av en dyktig håndverker med en toppidrettsutøver. – Det tar minst 10.000 timer å mestre et håndverk, sa han, og understreket at tradisjonskunnskap ikke kan tilegnes raskt, men krever år med praktisk erfaring og innsikt.

Prosessene bak materialkvalitet

For å sikre god materialkvalitet kreves inngående kunnskap om hele prosessen fra treet vokser til det ferdige produktet er klart, forklarte Godal

– En tømrer må forstå forskjellen mellom treslag, hvor eik er slitesterkt og brukes i båtbygging, mens furu er lettere og mer anvendelig i konstruksjoner, sa han.

–Vekstforholdene spiller også en viktig rolle, fortsatte han, – trær som vokser sakte i kalde klimaer utvikler tettere årringer, noe som gir sterkere og mer råtebestandig trevirke. Når et tre felles, er tidspunktet avgjørende for kvaliteten. Vinterhugst gir ofte bedre tømmer, da sevjen har trukket seg tilbake, noe som reduserer risikoen for soppangrep og skader, forklarte han. 

– Etter hugging må tømmeret tørkes riktig for å unngå sprekkdannelser og deformasjoner. Noen håndverkere foretrekker naturlig lufttørking over flere år fremfor industrielle ovnstørkeprosesser, da dette gir et mer stabilt sluttprodukt. Hver av disse faktorene spiller en avgjørende rolle i å sikre materialer med høy kvalitet, sa Godal.

Barns rolle i tradisjonshåndverk

En annen viktig del av samtalen var barns deltakelse i tradisjonshåndverk.

– Det er en forbrytelse at barn ikke får delta i tradisjonsarbeid, sa Godal. Han mener at barn bør involveres fra ung alder for å kjenne på mestring og nytteverdi i oppgaver de kan håndtere.

Han trakk paralleller til tidligere generasjoner hvor barn naturlig deltok i praktiske oppgaver i hjemmet og lokalsamfunnet. Dette bidro til å forme ferdigheter og forståelse for hvordan materialer og ressurser kunne brukes på best mulig måte.

Museenes rolle i klimakampen

Temaet for møtet, «Natur-kultur-krisen» , brakte også spørsmål om hvordan museer og håndverkere kan bidra til å redusere klimagassutslipp i Norge.

– Vi må finne måter som kan erstatte forbrenningsmotoren. All kunnskap som kan redusere bruken av fossilt drivstoff er viktig, sa Godal. Han pekte på mulighetene som ligger i hvordan tradisjonelle byggemetoder og materialvalg kan spille en rolle i å redusere avhengigheten av energiintensive industriprosesser.

Han og Fiske var enige om at samarbeidet om kunnskapsdeling må skje på tvers av generasjonene.

– Tradisjonskunnskapen lever på sine egne premisser, men den må bevisst overføres for ikke å gå tapt, understreket Fiske.

En oppvekst preget av beredskap og selvberging

I samtalen delte Godal også minner fra sin egen oppvekst, en tid preget av en høy grad av selvberging. Han fortalte levende om en hverdag hvor mat ble konservert for å vare gjennom året, og hvor nesten alt man brukte i hverdagen ble produsert lokalt.

– Vi hadde 250 glass med hermetiske kjøttkaker som sikret søndagsmiddag for et år, fortalte han, og beskrev hvordan både klær og sko ble laget av lokale materialer i bygdene rundt på Nordmøre når han var ung.

Denne kunnskapen, mente han, er nøkkelen til å forstå viktigheten av en bærekraftig ressursutnyttelse i dagens samfunn.

Bevaring av byggetradisjoner

I Norge finnes det om lag en million laftede hus, men lafting er fortsatt ikke en del av det offisielle fagfeltet for tømrere.

– Det er bare én i Norge som har fagbrev i lafting, mens mange er nektet å inkludere det som del av tømrerutdanningen sin, sa Godal.

Han understreket hvor viktig det er å anerkjenne denne typen kompetanse som en del av formell utdanning, slik at den ikke forsvinner. Dette gjelder ikke bare lafting, men også andre tradisjonelle byggeteknikker som har vært bærende elementer i norsk byggeskikk gjennom århundrer.

En levende tradisjon

Samtalen viste tydelig at handlingsbåren kunnskap er mer enn et nostalgisk tilbakeblikk til fortiden. Det er en levende tradisjon som fortsatt har stor relevans i dag, spesielt i møtet med klimaendringer og behovet for bærekraftige løsninger.

Det er en enorm arv av kunnskap bygget opp over generasjoner. Det er vårt ansvar å sikre at den ikke går tapt.