Fra Marokko til Tahiti

Øivind Frisvold (60) tar over som festivalsjef for Tahitifestivalen etter Thomas Ingebrigtsen, som har ledet festivalen i elleve år. Frisvold har vært en sentral skikkelse i Kristiansunds musikkliv i flere tiår og understreker at han går til oppgaven med respekt for det som er bygd opp.

Vil forstå hvordan festivalen drives

Til Nordmørsposten sier Frisvold at han nå bruker tiden på å sette seg inn i hvordan festivalen organiseres og gjennomføres.

– Min hovedoppgave nå er å få oversikt og en status på hvor vi står nå. Jeg kjenner jo Tahitifestivalen godt og har vært her både som gjest, artist og som leverandør. Vi har hatt en del kontakt nå i forkant og snakket en del sammen. Det er viktig å bli kjent med – hvordan det jobbes, rutiner og hvordan det gjennomføres.

Han mener det er viktig å forstå organisasjonens egne arbeidsformer før eventuelle endringer vurderes.

– Det har noe med at det er innarbeide rutiner og måter å jobbe på. Det er viktig for meg å få en oversikt, kanskje kan vi sammen finne måter å gjøre ting enklere eller kanskje bedre. Det vil tiden vise.

Frisvold sier han fikk et godt førsteinntrykk av organisasjonen under et av de første møtene.

– På et arbeidsmøte ble jeg presentert for en meget oppegående organisasjon med Lorentz Hjelle og Bjørn Michelsen i spissen. Det var uten tvil en virkelig engasjert og entusiastisk samling der alle gløda etter å komme i gang.

Startet festival i Bjørneparken

Bakgrunnen til Frisvold som kulturarrangør strekker seg over flere tiår. I 2000 startet han Marokkofestivalen i samarbeid med Nordlandet Velforening.

– Det var på en svært trivelig kveld på Elvira Café i år 2000 etter Kristus, der jeg og Tony Hopen satt og pratet over et glass limonade. Der kom det en spire og ideen om at det ville vært morsomt å gjøre noe nedi Bjørneparken. Det ble starten på Marokkofestivalen i samarbeid med Nordlandet Velforening. Det ble ca. 20 festivaler og var en stor suksess.

Trakk på IL Nordlandet

Ifølge Frisvold spilte idrettslaget Nordlandet en viktig rolle i gjennomføringen av festivalene.

– IL Nordlandet kom inn etter en to–tre år, først som vakter, og etter hvert som medarrangør. IL Nordlandet stilte med et stort antall frivillige og leverte alltid til punkt og prikke – telt, barer, rydd og rigg. Helt formidabelt og imponerende.

Kulturfabrikken ble et vendepunkt

Mange år med midlertidige løsninger gjorde at Frisvold og andre kulturaktører begynte å jobbe for en fast scene i byen. Dette ledet til etableringen av Kulturfabrikken.

– Kristiansund har mangla en skikkelig scene for rytmisk musikk. En scene som står ferdig rigga med lyd og lys, med enkel logistikk. Det var drømmen og målet.

Prosessen var lang og krevende, ifølge Frisvold.

– Det har vært mange ideer og alternativer, men til slutt landa det på det som ble betegnet som «Byens styggeste bygg» – Midt Norsk Forkjøkken. Det var en lang vei og noen sa det var umulig. Det motiverer.

Frisvold hadde en sentral rolle i hele prosessen.

– Det var mange flinke folk som var involvert, og det er alltid bra å ha gode folk rundt seg å spille ball med. Jeg hadde en svært sentral rolle helt fra idéfase til realisering og drift, og det er jeg stolt av.

Han valgte å gå videre da det ble uenighet om retningen videre.

– Ulikt syn på den daglige drift, ambisjoner og målsetninger var bakgrunnen til at jeg valgte å gå andre veier og satse på nye spennende prosjekter.

Har hatt mange roller i Tahitifestivalen

Selv om han nå er festivalsjef for første gang, har Frisvold fulgt Tahitifestivalen tett i mange år.

– Som nevnt har jeg vært både gjest og artist. Tahitifestivalen har gjort mye spennende, og det har vært mye bra artister innom.

Han sier festivalens gode omdømme strekker seg langt utenfor bygrensene.

– Når du er ute og reiser, så blir Tahitifestivalen veldig ofte nevnt i musikkmiljøet. Det er en anerkjent festival som er kjent for mange.

Han trekker spesielt fram én person:

– Når Tahitifestivalen nevnes, så spretter jo alltid naturlig nok grunnlegger Frode Alnes sitt navn opp. Den glød, iver han hadde og har for Tahiti, er det jo bare å bøye seg i parykken for.

Skjærva gir nye utfordringer

Festivalen ble for noen år siden flyttet fra kaia på Innlandet til Skjærva. Frisvold sier han ikke kjenner detaljene i debatten, men forstår at det har vært diskusjon.

– Uten at jeg kjenner til det, har det nok sikkert vært en debatt som er tatt internt i Tahitifestivalen, men det er jo noe med tilhørigheten på «andre» siden, med kaia og omgivelsene der.

Han mener Skjærva har vist seg krevende, men funksjonell.

– I Skjerva er det mye arbeid å rigge, for det er egentlig ikke helt spesielt egnet, men de har fått det til bra. Når det er fint vær, er det fantastisk flott. Når det regner og blåser, er det mindre ideelt – men vi er jo vant til det, så dette får vi til.

Tok betenkningstid før han sa ja

I intervju med Tidens Krav tidligere i april sa Frisvold følgende om prosessen:

– Jeg måtte gå inn i tenkeboksen. Jeg følte at det var utfordrende å komme så sent inn i prosessen, nå som det aller meste rundt festivalen er på plass.

Han legger til at han håper å tilføre ny energi.

– Jeg håper at jeg kan bidra med kunnskap fra mine tidligere erfaringer fra kulturbransjen. Jeg vil prøve å få litt ekstra fart på ting, samt skape litt ny optimisme.

Ungdom, balanse og booking

Om årets program sier Frisvold følgende:

– Først og fremst vil jeg få erfaringer fra i år. Så vil jeg se tilbake på hva som har vært gjort, og hva som har vært erfaringene fra tidligere festivaler.

Han mener årets lørdag er særlig godt tilrettelagt for yngre publikummere.

– Lørdagen er godt rustet for ungdom, spør du meg – med Ballinciaga, Vidar Villa og Sacarias. Det er også lokale navn begge dager. Det ryktes også om at Ballinciaga stiller med et vanvittig heftig sceneshow med pyro og masse annet moro.

Samtidig stiller han noen grunnleggende spørsmål:

– Kanskje enda mer kan gjøres framover. Er det å fremme nye artister? Eller gamle travere? Eller er det en miks? Og med bare to dager tilgjengelig, er det vanskelig å treffe alle.

Ser festivalen som byens varemerke

Frisvold ønsker å bidra til å forsterke Tahitifestivalens posisjon som identitetsbærer for byen.

– Jeg synes Tahitifestivalen skal være et av varemerkene til Kristiansund – på linje med Sundbåten, Grip og så videre. Jeg ser Tahitifestivalen som en slags magnet. Og flere magneter kommer, som nytt kulturhus og kystfestival. Her er det å spille hverandre gode som gjelder.

Samarbeid og leveranser

Han understreker at suksessen er avhengig av mange aktører.

– Det er viktig med lokale samarbeidspartnere og leverandører som leverer godt. Braathallen har gjort en formidabel jobb med leveranser av scene, lyd og lys. Det er også hoteller, mat og drikke, telt, gjerder, renovasjon osv.

– Bruk av LED-skjerm ble en ubetinget suksess i 2024 og løfta festival- og konsertopplevelsen. Ledstage skal levere en tilsvarende skjermløsning og flerkameraproduksjon også i år. De var så fornøyde at ny leveranse ble avtalt umiddelbart etter festivalslutt i 2024.

(Red.mrk.: Det var Frisvolds firma Ledstage AS som leverte LED-skjermer til Tahitifestivalen i 2024.)

Han mener det er viktig å takke alle som bidrar til å få dette til. 

– Vi må heller ikke glemme å gi honnør til Kristiansund kommune for et godt samarbeid.

Tar over etter Ingebrigtsen

Frisvold tar over etter Thomas Ingebrigtsen, som har ledet festivalen i elleve år.

– Thomas måtte dessverre av rent personlige årsaker trekke seg tilbake – slik er det noen ganger. Min hovedoppgave blir nå å videreføre og følge opp den gode jobben som Thomas har lagt ned. Utover det vil jeg bidra der jeg kan med min erfaring, og jeg vil nok konferere en del med Thomas underveis.

Han legger til:

– Det er ikke alltid enkelt å sitte i Oslo og trekke i trådene. Jeg kommer tettere på. Det blir oppgaver som markedsføring, organisering og oppfølging av kontrakter og avtaler.

Frivillige er, ifølge Frisvold, bærebjelken.

– Det er mange frivillige som tar ferie for å bidra. Det imponerer meg. Det er viktig at vi som organisasjon legger til rette for at de også skal ha det kjekt, og at de blir sett og hørt.

Samspill med næringslivet

– Hvis samarbeidspartnerne og sponsorene forsvinner, blir det vanskelig. Offentlig støtte er litt i bakgrunnen, men næringslivet er svært viktig – både økonomisk og gjennom byttetjenester.

– Det er firmaevents, seminarer, grilling og sammenkomster – og det bidrar til å løfte festivalen. Det er bare å ta kontakt med oss, sier Frisvold.

En oppfordring til publikum

– Det er viktig at folk støtter opp om kulturarrangementene i byen – og snakker opp aktivitetene. Det gjelder alt, ikke bare musikk. Hvis du kritiserer, må du kunne si hvordan det kan gjøres bedre. Kritikk bare for kritikkens skyld – det er ikke greit.

Optimist med bein i bakken

– Jeg er selverklært optimist, men jeg er også realist. Men det vi vil få til, det får vi til. Med pågangsmot, stå på-vilje og optimisme kommer man langt – og de egenskapene deler vi. Velkommen til Tahitifestivalen 2025, avslutter Frisvold.