Grip-kirkens gåtefulle kunstskatter

Mandag 17. februar arrangerte Nordmøre Historielag et foredrag med pensjonert konservator Odd Williamsen om veggmaleriene i Grip stavkirke. Kirken ble bygget ca 1470 og er en av Norges minste stavkirker, men interiøret og de kunsthistoriske veggmaleriene gjør den bemerkelsesverdig.

Historisk bakgrunn

Grip ble befolket på 1100-tallet, og har en rik historie. Navnet kommer «Grip» kommer fra norrønt «Gripar» og betyr «å fange fisk», noe som forteller mye om stedets opprinnelse som fiskevær og nære tilknytning til havet. Stavkirken ble oppført på 1470-tallet og var en del av kirkegodset under erkebispesetet i Nidaros. Senere kom Grip under privat eie i 1728 og var eid av flere kjente personer som blant andre en av byens klippfiskpionerer Gordon Ramsey. I 1939 ble Grip kjøpt fra den siste private eieren, før fiskeværet ble sammenslått med Kristiansund i 1964, og i 1974 flyttet den siste fastboende fra øya.

Veggmaleriene og deres betydning

Grip stavkirke inneholder fire hovedmotiver i veggmaleriene, hvorav kun ett stammer fra Det Nye Testamentet. Disse maleriene ble skapt i den Lutherske ortodoksiens tid, da gammeltestamentlige temaer var populære.

Til forskjell fra moderne kristendomsfremstillinger, viser motivene en strengere Jesus enn det vi er vant til i dag. Bildene uttrykker datidens Lutherske kjernepunkter: Alle er syndere, men alle kan oppnå Guds nåde gjennom tro alene.

Maleriene er ikke tilpasset lokale forhold, men gjenspeiler den lutherske ortodoksien i perioden på 1600-tallet.

De fire motivene i veggmaleriene er «Lignelsen om de ti brudepikene» fra Matteusevangeliet om de fem kloke og fem uforstandige brudepikene. Det andre er «Abrahams offer», fra 1. mosebok, der han ofrer sin sønn Isak. Abraham og Isak-scenen ses som en prefigurasjon av Jesu korsfestelse. Det tredje er «Jakobs drøm» fra første Mosebok, hvor Jakob drømmer om en stige som strekker seg fra jorden til himmelen med engler som går opp og ned. Det fjerde motivet viser «Jakobs kamp med Gud», også fra det gamle testamentet.

Hensikten med veggmaleriene var å undervise menigheten i den rette lære i tråd med 1600- tallets Lutherske ortodoksi. Mange kunne ikke lese eller skrive, derfor ble kirkekunst brukt aktivt for å formidle kirkens lære. 

Hva er det spesielle med veggmaleriene på Grip?

Maleriene ble laget i 1621 under den lutherske ortodoksiens tid, og er en av få kirker som har bevart et forholdsvis komplett dekorasjonsprogram fra tidlig 1600-tall. Dette gjenspeiles i motivenes budskap, som støtter opp under sentrale lutherske ideer om nåde og tro. Det spesielle med veggmaleriene på Grip er flertallet av gammeltestamentlige tema, siden de fleste kirker i perioden primært brukte motiver fra Det Nye Testamentet. Den høye kunstneriske kvaliteten på veggmaleriene er også spesiell for en kirke som var plassert langt unna sentrale steder.

Kirkerommet og alterskapet

Stavene som står sentralt midt i Grip kirke stammer fra senmiddelalderen, sannsynligvis fra en eldre kirke som stod på stedet før dagens stavkirke.

Alterskapet i kirken er før-reformatorisk (laget før 1536) med katolske helgener og kommer opprinnelig fra Nederland og hadde opprinnelig skapdører som kunne åpnes. Det er prydet med tre sentrale figurer:

Figuren til venstre er St. Olav som tråkker på synden. I midten har vi Jomfru Maria med Jesusbarnet og til høyre er helgenen St. Margareta av Etiopia.

En redd og sjøsyk prinsesses løfte

Den 15. juli 1515 reiste prinsesse Elisabeth av Nederland til Danmark for å gifte seg med kong Christian II, men skipet hennes ble fanget i en voldsom storm. Prinsessen ble sjøsyk og fryktet for sitt liv. Hun gav da et løfte til erkebiskop Erik Valkendorff som var med henne på reisen om å donere alterskap til norske kirker som en takkegave for å komme velberget i land. Grip var en av kirkene som mottok en slik gave, sammen med Ørsta, Leka, Røst og Hassel (Hadsel). Alterskapene er laget av eik, og har høy kunstnerisk verdi og håndverksmessig kvalitet og er en viktig del av Norges kulturarv fra senmiddelalderen.

Dekoren på tavlen slik den fremstår i dag stammer fra 1661. Bak Mariafiguren finnes et våpenskjold som tilhørte Sigurd Holk, en kannik fra Nidaros fra tidlig 1500-tall som sannsynligvis bestilte altertavlene på oppdrag fra erkebiskopen og derfor hadde våpenskjoldet sitt på skapene som et bevis på eierskapet.

Grip kirke er en kulturell skatt

Grip stavkirke står i dag som et sjeldent vitnesbyrd om senmiddelalderens kunst og den tidlige lutherske læren. Veggmaleriene og interiøret forteller en historie om en tid hvor religionen var en sentral del av hverdagen, og hvor kunsten tjente som et viktig middel for å formidle kristendommens budskap for en menighet der få kunne lese og skrive.

Kilde: https://digitaltmuseum.no/0211814760909/veggmaleriene-i-stavkirka-pa-grip