Hundeklubben i Dunkarsundet: «Du får jævlig god kontakt med folk når du har med hunden din, nesten alle har hund»

– Det begynte med at jeg og Kåre (Møkljern. red. anm) begynte å gå med hund for sju år siden, forteller grafisk designer Tor Johansen, bosatt i Milnveien på Gomalandet. 

Da var Tors dachs Odin bare et år gammel og Kåre hadde nettopp skaffet seg terrieren Bowie. 

– Etterhvert hengte flere seg på de skjønte de var i godt selskap. Vi traff mange trivelige folk, utdyper Tor. Nå møtes en uformell hundeklubb hver dag, uansett vær og vind, ute ved moloen i Dunkarsundet på Gomalandet for en prat om løst og fast. Været snakker de ikke så mye om, men de medgir at de skulle gjerne hatt en gapahuk når det blåses som verst.

– Vi møtes hele året, uavhengig av været. Vi har vært søkkvåte, mang en gang!

Grafisk designer kollega Terje Holm, kjent for IK design & produksjon (Industrikopi AS), bor også på Gomalandet, men kommer uten hund. Hans kjære følgesvenn gikk bort for fire år siden og Terje har ikke planer om å kjøpe ny. 

- Det er en fin avveksling i hverdagen å samles slik og diskutere. Det er trivelig å slå av en prat, sier Terje. 

– Du får jævlig god kontakt med folk når du hår med hunden din, nesten alle har hund, mener Kåre Møkljern. 

– Jeg kjenner navnet på alle hundene, men ikke eierne! sier han videre.

– Hva snakker dere om i dag da? 

– Det er gjerne dagens aktuelle tema. Trump og USA-valget er vi ferdig med drøftingene om. Vi er alle samfunnsengasjerte, så det er både lokalt og nasjonalt temamessig, svarer de i kor.

– Er dere enige eller trengs det debattleder?

– Å, nei - vi er ikke enige om mange ting! Men vi har bærekraftige debatter, svarer Tor Johansen. 

– Hva med kvinnfolkprat? 

– Jeg husker ikke hvordan det var, bare, svarer Tor selvironisk. 

– Men vi har med damer i klubben også. Damene her er greie – de har hunder og er greie kvinnfolk, sier Kåre.

Den uformelle klubben er altså ingen gutteklubben grei, og her er det verken alders- eller bydelsmessige inndelinger.

Alle er like velkomne, selv om de ikke nødvendigvis bor på Gomalandet, som de to grafikerne, Terje Holm og Tor Johansen, gjør.

– Nå i vinterhalvåret møttes vi gjerne i halvfiretiden, mens på sommeren er det i fire-fem tiden. Men det går en stund før vi merker at sommertiden er over, spøker Tor videre.

De skryter av Dunkarsundet, omkranset av moloen og småbåthavnen. 

– Det er fint her og vi har god kontroll over hundene. Vi holder rent og tar opp etter oss. Det er det ikke alle som gjør, hevder Kåre Møkljern.

– Da det ble bygd ut her var det delte meninger. Men vi ser at mange går tur i Folkeparken. Det er et populært turområde. Her har kommune gjort et «jækla» godt arbeid med gangstiene. Det er meget bra. De skal ha det, men vi skal ikke snakke om alt de ikke gjør, sier Tor. 

– Heldigvis er de snart på Robek igjen. Da kan de ikke gjøre mer gæren’t! legger han til, halvt på alvor, halvt på skjemt.

Det er det sosiale som teller for gutta. Det er ingen regler og ikke noe medlemskap. Den det passer for, de kommer. 

– Det er godt å få luftet hodet litt, og få ut sine meninger og du må se folk i øynene, sier Svein Greger.