I pinnekjøttets og lammerullens rike

I 1. etg. var selve butikken hvor byens befolkning kunne handle sine kjøttvarer og delikatesseprodukter. Her kunne de få kjøpt fenalår, bostonskinke, pinnekjøtt, lammerull, sylte, skinke og mye annet snadder som fikk tennene til nær sagt til å løpe løpsk. Alt sammen var selvsagt produsert i eget hus.

Bak butikken, stod de store maskinene som produserte pølsefarse og til de fantastisk gode karbonadekakene. Her ble pølsene produsert før de havnet inn i de store røkeovnene. I kjelleren stod kjøttskjærerne, her ble de aller fleste produktene saltet, her ble de gode lammerullene laget etc.

I tillegg hadde de mange kjølebiler som daglig kjørte rundt på Nordmøre, Ja til og med over fogderigrensen i sør ble det kjørt – og både indre og Ytre Romsdal ble dekket.

Disponent var Bjarne Løvold, mens hans bror Ansgar Løvold var fagmannen og sørget for at det ble produsert topp produkter til enhver tid.

Her var det unge Bjørge Løvik, eier av Angus Gaupset begynte sin læretid: Her fikk han en grundig opplæring av den svært dyktige fagmannen Per Einar Jakobsen, før de begge gikk over til konkurrenten Gaupset AS som holdt til der Frivillighetssentralen i dag ligger.

Ettersom min far jobbet hos Løvold, tok jeg turen titt og ofte bort i 11 friminuttet ved Langveien ungdomsskole. Grillpølsene var som oftest nettopp kommet ut av røkeovnen på denne tiden, så timingen var perfekt. Her fikk jeg stukket i meg et par varme grillpølser som ble raskt fortært. De dagene jeg var på « pølsebesøk» ble matboksen liggende i skolesekken.

Dessverre ble butikken lagt ned og produksjonen ble flyttet til nye produksjonslokaler på Løkkemyra, men dessverre gikk den tradisjonsrike bedriften konkurs. Og snipp snapp snute, så var eventyret ut.