Klar for å bli pappa – med stadig stø kurs

Han gir sjelden intervjuer, og han ønsker egentlig ikke anmeldelser av sine show. 

Men nystartede NP.no klarte å få til begge deler!

Med en god del flaks og en del gode kontakter. (Redaktøren kjenner stjernens manager, og har i sin tid møtt Valen ved en del anledninger.)

Det har gått ca 20 minutter siden Kristian Valen, og hans faste keyboardist, Panzer-Magnar, gikk av scenen til full jubel og applaus. Forestillingen vi nettopp har fått sett var så gjennomført lattervekkende at jeg ikke klandrer hovedpersonen selv hvis han er for sliten til å snakke med journalisten fra Nordmørsposten. En av teknikerne (roadie) sier han skal gå og be om audiens, og kommer kjapt tilbake med beskjed om at det er klart vi kunne få noen ord, men de har det ganske travelt så det er ikke sikkert det blir så mange minuttene. 

– Vi skal bruke vår tid fornuftig, sier vi, selv om vi har mye på hjertet. Det er jo også på sin plass med en liten gratulasjon. Dette hadde Kristian Valen å si i de 2-3 minuttene som ble til 15. 

Ærlighet varer lengst og er best

 Det er en åpenhjertig, og imøtekommende Kristian Valen som ønsker velkommen bak scenen etter endt forestilling. Vi har vært så heldige å få noen kjappe minutter med Kristian Valen til et lite intervju, og her er det Kristian Valen som skal få snakke, og jeg skal lytte. Den planen klarte jeg å holde meg tro til i ca. 30 sekunder. Noe av det første Valen vil snakke om er hvor overveldende respons publikum nettopp hadde gitt ham  (og Panzer-Magnar). Det er ofte litt større scener de opptrer på rundt om, og det er ikke til å legge skjul på at man aldri vet helt hvordan responsen blir når lokalene er på denne størrelsen, det er nesten så det er litt enten eller. 

Np.no spør om historien fra Haugesund i kveldens show representerer en sånn katastrofe-forestilling, noe han avkrefter, men er snar å påpeke historiens sannhetsgehalt.

Alle kan gå på tabber, men du må reise deg igjen

For det er dét som er den subtile endringen i forstillingen, eller rettere sagt det som har finjustert Kristian Valens spesifikke komiske formidleregenskaper.

Ærligheten, det å få sitt publikum til å skjønne hvem han er, på godt og vondt som han sier. 

Vi foreslår at det muligens er at det blir lettere for publikum å relatere seg til noen som står der oppe og sier det som det er, til og med om de tyngste nedturene. Den beste formen for komedie er jo ofte den som er selvopplevd, eller i alle fall selvopplevd basis for humoren. 

Kristian sier at det egentlig har vært oppskriften hele karrieren, men med de mildt sagt oppsiktsvekkende hendelsene som han så fint sier:

– Alle vet det jo likevel, så det er ingen vits i å forsøke å skjule det!

Vanvittig tøft, og en utfordring få, om noen, har forutsetninger til å sette seg inn i.

 Valen forteller også at han ikke får takket de nok, de ca 5-6000 overveldende støttende og positive e-postene han fant da han omsider følte seg klar for å reise seg igjen. 

Han har til og med fått noen lykkeønskinger fra noen i kveldens publikum, og det er tydelig at denne støtten har vært viktig for han. 

Vi går alle må gjennom ett og annet i livet. Alle kan gå på tabber, men du må reise deg igjen. Så hadde det jo aldri gått uten hun her, da, sier han nærmest skamfull for og ikke å ha nevnt det tidligere: «Jenta mi, ingenting av dette hadde gått uten henne. Hu bli’kje kvitt meg, og eg bli’kje kvitt hun».

Kun dager før forestillingen kom nyheten om at Kristian og samboer Karen venter barn, med termin i mai, og Np benytter anledningen til å gratulere.  

Publikum førsteprioritet, anmeldere sist

 Han gjør dette for publikum, ikke for terningkast eller de som analyser – «sånn faaag-messig» – sier han med moldedialekt, til journalistens store fornøyelse. Dette eksemplifiseres i historien om sin far, som var en resultatorientert idrettsmann, og Kristians vinkling der han spør om han som så på, koste seg, og glemte verden i dem 1,5 timen forestillingen varte.

For DA er HAN fornøyd, når publikum helt tydelig verdsetter forestillingen. Alt fra den karikerte onkelen som inspirerte karakteren «Geir»: – Ja, han var en sånn skitten onkel! smeller det fra han når vi får verifisert opprinnelsen til figuren, men han må jo oppjusteres noen hakk for å bli Geir. 

Stand up komiker vil han ikke kategorisere seg som, sier han bestemt når praten veksler inn på hvordan han lot seg inspirere av formidlerevnen Eddie Murphy viste med sine stand up-forestillinger på 80-tallet, og han får gåsehud når han snakker om hvordan det var og faktisk møte superstjernen i LA. 

Selv vil han aldri kunne begrense seg på den måten når det gjelder form og uttrykk, han har så mye annet han vil gjøre, som sang, parodi ofte i skjønn forening. Dét forsikrer vi han om at vi priser oss lykkelige for.