Klimakrise? Vi kaller det kjøreglede
Hvis du ikke gliser når dette 5 meter lange amerikanske beistet brøler forbi, er du rett og slett ikke et bilmenneske. Med en 6.1-liters Hemi V8 som slurper i seg 1,8 liter per mil og sender grøss ned ryggen på enhver miljøforkjemper, er dette bilen som sier «nei takk» til stillhet og strøm.
Publisert
Stephen Maridal (37) jobber til daglig som tekniker og medeier i Oddstøl Elektronikk, men i garasjen hjemme på Frei står noe langt mer bråkete enn måleinstrumenter og kretskort. Der venter en 2009 Dodge Challenger SRT-8 – en klassisk amerikansk muskelbil med røtter tilbake til 70-tallet og en Hemi V8 under panseret.
Et liv med bil – og sans for V8
Annonse
Stephen er ikke ny i gamet. Interessen for motoriserte kjøretøy begynte tidlig, og gjennom årene har han vært innom flere ikoniske modeller.
– Jeg har hatt mange forskjellige biler opp gjennom årene – Volvo Amazon, Ford Capri, og for noen år siden en Ford Crown Victoria. Det var en tidligere undercover politibil fra USA, som jeg bygde opp med alt av lys og teknologi slik de ekte patruljebilene har der borte, forteller han.
Crown Victoriaen ga ham smaken på det amerikanske – og ikke minst smaken på V8.
– Da ble det naturlig å gå for en moderne bil med klassisk utseende og stil.
Valget falt på en Dodge Challenger SRT-8, med 6,1 liters Hemi V8-motor og 430 hestekrefter.
Hemi – en motor med historie og karakter
«Hemi»-navnet er kjent blant bilinteresserte, og for mange betyr det ett ord: lyd.
– Lyden er helt spesiell. På tomgang er det som en lavfrekvent buldring, og når du gir på, høres det ut som om djevelen selv er på vei opp, sier han med et lite smil.
Motoren har en rik historie, som begynner allerede i 1948 med britisk racing, og videreføres av Chrysler i 1951 med den første amerikanske Hemi V8.
For Stephen handler det ikke bare om kraft og fart, men om opplevelse.
– Du får en helt annen følelse når du starter en Hemi. Den lever, og det kjennes.
En moderne bil med gamle linjer
Challenger-modellen ble relansert i 2008, men henter klare designelementer fra originalen fra slutten av 60-tallet. Det er akkurat denne kombinasjonen Stephen setter pris på.
– Jeg liker at den ser ut som en klassisk muskelbil, men har moderne teknologi og komfort. ABS, antispinn og sånt er greit å ha, men bilen føles fortsatt rå og analog på en god måte.
Helhetlig uttrykk – ikke juks
Stephen har gjort noen mindre justeringer på bilen, men alt holder seg innenfor det originale uttrykket.
– Jeg har satt på felger fra en Dodge Hellcat – originale OEM-felger. Jeg er ikke fan av ettermarkedsjuks. Det skal være ekte.
De sorte felgene står i kontrast til den mango-oransje lakken, og matcher panserets svarte dekaler. Det visuelle uttrykket er gjennomført.
– Den ser akkurat ut slik en Challenger skal se ut.
Ikke for komfort – men for føreren
Førermiljøet er utformet med sjåføren i fokus, ikke for komfortkjøring på tyske motorveier.
– Du sitter i dype bøttestoler med skikkelig sidestøtte. Du kjenner det når du tar en sving litt hardt. Rattet er inspirert av tidligere generasjoner, og det er kult at de tar vare på arven, sier han.
– Det er en bil for folk som liker å kjøre, og som setter pris på følelsen av å ha noe ekte mellom hendene.
Fra politi til muskelbil
For Stephen var veien til Challengeren preget av mange valg og erfaringer, men det var den gamle politibilen som satte kursen.
– Jeg lærte mye av å bygge opp den Crown Victoriaen. Det var en litt annerledes bil, men ga meg lysten på mer amerikansk bilkultur.
– Jeg liker at du får noe som skiller seg ut. Det handler ikke bare om å komme seg fra A til B, men om hvordan du kommer deg dit.
Har du tips om andre spesielle biler og bileiere i Kristiansund og omegn? Send oss en melding via vår tipsportal på np.no/kontakt-oss eller ring oss på 4007 8007
