Kulturhuset Normoria begynner å ta form: Bli med på en sniktitt sju måneder før åpningen

Jeg møter teknisk sjef i Normoria, Asgeir Jordahl på hans kontor i Storgata. Der får jeg utdelt vernesko, hjelm, vernebriller og refleksvest. Etter registrering i den digitale besøksprotokollen er vi klar.

– Vi er nøye på prosedyrer og sikkerhet, sier Asgeir, og bemerker at slik blir det også når Normoria er ferdig.

Vi starter i Skolegata, på den gamle skoleplana bak Langveien ungdomsskole. Det var der vi på 80 tallet gikk ned til tilfluktsrommet for å delta labbdans og høre lokale band. Minnene trenger på for både journalisten og teknisk sjef, som begge har gått på skole her.

Vi prøver å entre slusen til anleggsområdet på Normoria, men jeg og teknisk sjef nektes adgang med et stort rødt lys som signaliserer at vi ikke slipper inn. 

– Her er sikkerheten på topp, tenker jeg. 

Etter en runde på kontoret til Hent, som er entreprenør for Normoria, vender vi tilbake og opplever at vi ikke er de eneste som nektes adgang på grunn av teknisk feil i slusen. 

Asgeir finner en annen løsning og låser oss inn via en av de andre portene på anleggsområdet. – Det lover godt at Normoria har en løsningsorientert teknisk sjef, er tanken som slår meg.

– Mitt gamle klasserom har blitt lagerrom på Normoria, sier Asgeir, og ser på meg.

– Han lurer nok på hvor mitt gamle klasserom er, tenker jeg.

Vi går inn i bygget ved Kulturtorget (øvre hovedinngang) og kommer inn i Front Of House - og går videre til dansesalene i Skolegata 9 som tidligere var gymsal, naturfagsal, fysikk og kjemisal.

Videre går vi til øvingssalen som kalles «black box». Her blir det digitalt lydanlegg som kan justeres fra bøttekott til katedral. Asgeir forteller om alle de tekniske finessene i dette rommet. Her blir det amfi med seter som kan rulles ut etter behov.

- Fleksibilitet og sambruk er gjennomgående for hele Normoria, sier Asgeir, og påpeker at det alle brukerne av bygget vil få til sammen, hadde de kanskje ikke klart å realisere selv.

– Jeg tror publikum vil bli imponert over denne salen som er den eneste heldigitale konsertsalen, sier Asgeir - og fortellet at Normoria vil tilby publikum hele tre konsertsaler. En digital og to akustiske.

Vi går opp trappene der vi mange ganger kom nydusjet fra gymtime og skulle opp på klasserommet, til natursal eller fysikk og kjemisal.

Her kommer vi til to musikkrom for band og to dansesaler. Greenroom eller bacstage som det også kalles, ligger også i denne delen av bygget.

Man blir nesten målløs når man komme inn i de lyse dansesalene. Jeg kan nesten se for meg danserne som står på rekke og rad ved viduet og øver på alle de vanskelige posisjonene som man må lære i klassisk ballett. Alt ser så lett ut når de opptrer på scenen, slik vi har sett dem i Festiviteten mange ganger.

 – Kanskje de kaller opp et av rommene etter min gamle naturfaglærer Henry Oppland, tenker jeg og smiler. – Ja hvorfor ikke, tenker jeg og følger etter Asgeir videre inn i Normoria.

– Nå forlater vi Back of House og beveger oss inn i selve storstuen, sier Asgeir.

Vi kommer inn på scenen den veien artistene vil ha sin entre.

Utstyr som skal på scenen kan fraktes inn fra baksiden gjennom to dører på tre ganger seks meter.

Orkestergraven skal ha stolrader som kan heises opp og bli til en del av salen når den ikke er i bruk, forteller Asgeir og forteller at fasilitetene i Normoria vil bli like gode som i andre opera og konserthus. 

– Logistikken blir veldig god i Normoria, sier Asgeir, og forklarer at dette er en konsekvens av at bygget ble snudd i planleggingsprosessen. 

Det er omtrent 30 meter fra bunnen av orkestergraven til toppen av snorloftet, der 30 datastyrte vinsjer, 15 på hver side vil kunne programeres til å heise på plass det som skal på scenen.

Lydanlegget vil bli på omtrent 40.000 watt. Ikke fordi det skal spilles høy lyd, men for at de ulike avanserte høytalerne skal gi best mulig lyd i hele konsertsalen.

Selv stolene i salen er designet slik at lyden ikke skal variere hvis det ikke sitter publikum i de, sier Asgeir, og forteller at lys og lyd vil være av det beste som finnes og samtidig være av en standard som de profesjonelle i bransjen kjenner til.

– Har du har du høydeskrekk spør Asgeir.

- Nei, svarer jeg, og er ikke helt ærlig, når jeg svarer og ser opp mot taket med et skjevt smil.

Det er fem trappesjakter i denne delen av Normoria. To for publikum og tre for teknisk personale. Normoria har også seks heiser og følger selvsagt alle standarder for god fremkommelighet for alle.

I dag ble det trappene for oss, noe som er bra trim for karer rund 60 år.

Over scenen er det to etasjer. Her er det tekniske fasiliteter med ventilasjon og varmeanlegg og mye mer.

 – Det er skikkelige dimensjoner, sier Asgeir og viser tilkoblingen til ventilasjonssystemet, og forklarer at dette er på grunn av støy, slik at vi ikke blir forstyrret av viftene når vi er på konsert.

Trygt nede på gulvplanet igjen, beveger vi oss videre. Nå begynner dimensjonene på Normoria å synke inn. Vi er bare halvveis.

 – Nå ankommer vi Back of House, sier Asgeir, og jeg aner at han har mer spennende å vise meg. Forventningsfull og nysgjerring, følger jeg etter. Bak en pressenning i et av flere fellesområder kommer det til syne en sal som alene kunne fått navnet Normoria.

- Her er symfonisalen, sier Asgeir stolt og viser meg inn i et rom som kan få et hvert lydinteressert menneske til å gå i spinn.

Her er ingen ting tilfeldig. Vegger, tak og gulv er utformet med tanke på best mulig lyd, helt uten elektronikk.

– Her skal symfonien og sikkert mange andre øve og ha konserter, sier Asgeir.

Jeg tenker for meg selv, er det mulig at dette er i Kristiansund?

Mektig imponert over design og dimensjoner, tar vi oss videre i Back of House.

Utenfor den vakre symfonisalen er det et av mange fellesområder.

 – Her blir det et fellesareale utendørs sier Asgeir og løfter på enda en pressening.

 Dette uteområdet som vender mot Byfossen, vil være felles for publikum og for brukere i Back Of House som er Kulturskolen, Biblioteket, Nordmørsmusea og Operaen, samt en cafe nede ved inngangen mot Kongens Plass.

– Da vi ankommer området til Kristiansund bibliotek og de felles kontorområdene, sier Asgeir:

– Nå står vi i den gamle Storsalen i Folkets Hus. Her blir det kontorfellesskap for Nordmørsmusea og Operaen. Så går vi ned en etasje hvor Kristiansund Bibliotek vil ha sine lokaler i tredje etasje inklusive magasin.

– Biblioteket skal praktisere meråpningstid, sier Asgeir, og forklarer at brukerne av  skal kunne besøke biblioteket ut over vanlig åpnngstid, ved bruk av adgangskort, slik man har på treningstudioer.

– Jeg legger merke til gulvet, som går igjen mange steder i Normoria.

– Det er er små eikestaver som er limt sammen, sier Asgeir.

Vi tar oss gjennom det som skal bli felles kontorarealer og ned i kjelleren, omtrent der det gamle trykkeriet til Tidens Krav lå. Der skal Nordmørsmusea ha to store utstillingsrom. Det ene med fast utstilling, og det andre med utstillinger som endres. Her blir det også magasin for oppbevaring av museets samlinger.

 – Nå må vel dette være slutten på reisen tenker jeg, men nei da.

– Det er mye igjen, sier Asgeir og går i motsatt retning av det vi har gått så langt.

Vi ankommer vi inngangspartiet til hovedsalen. Det er et glassbygg som vender ut mot Langveien og Kirketomta.

Her er det klarlagt for gulvlegging, så vi kommer ikke lenger denne veien, og må snu. Vi tar oss gjennom bygget og kommer ut borte ved det gamle inngangspartiet til Tidens Krav og LO-senteret.

Asgeir stopper i trappa og ser på meg.

– I denne trappa gikk far min til jobb i 40 år. Nå skal jeg gå her, sier han og smiler

(Asbjørn Jordal arbeidet i Tidens krav fra 1959 til 1999. Som redaktør fra 1990. Red. anm.)

Jeg takker Asgeir og Normoria for besøket og vil selvsagt komme tilbake. Både som fotograf, journalist og som bruker av alle de flotte fasilitetene. Enda et smykke tar form i byen ved havet.

Normoria åpner dørene for publikum i løpet av juni 2025. Da blir det en uke med arrangementer for store og små. Vi i Nordmørsposten kommer tilbake med mer om kulturhuset Normoria.