Kunst og knoppskyting i Kristiansund

Når Normoria åpner dørene på Kongens Plass, vil byens offentlige rom få et nytt løft både fysisk og kunstnerisk. Kunstneren Inghild Karlsen (73) har fått i oppdrag å plassere to av sine signaturskulpturer – to hunder – foran inngangen til det nye kulturbygget. Det markerer nok et kapittel i en lang og mangfoldig historie om Kristiansund som kulturby.

Kunstprosjektet ble først presentert under et arrangement ved Caroline Kino og konferansesenter i mars. Der ble det også løftet fram hvordan kunst i det offentlige rom kan spille en viktig rolle i utviklingen av bymiljøet.

– Dette er en viktig gest til et offentlig rom som er i endring, og det gleder meg at hundene nå får vokte en så sentral plass i byen, sa Inghild Karlsen under arrangementet.

Kulturby med lang tradisjon

Kristiansund har en særegen historie, både som gjenreisningsby og som kulturby. Etter bombingen i 1940 og de påfølgende krigsårene ble byen gjenoppbygd med tanken om «den polykrome by». Farger og moderne arkitektur ble brukt som virkemiddel for å skape håp og identitet.

Denne gjenreisningstanken fikk sin formelle avslutning med innvielsen av Kirkelandet kirke i 1964, tegnet av arkitekten Odd Østbye. Kirken, også kjent som «Atlanterhavskatedralen», er fredet i nasjonal klasse. Østbye kalte opprinnelig sitt utkast for «Bergkrystall i roser», og beskrev det som inspirert av en dues vingeslag.

– Kirken i Roligheten er et helt unikt byggverk, og representerer noe vi bare har ett av i hele verden, sa Inghild Karlsen.

Utsmykking i offentlig rom

For mange kristiansundere er byens utsmykking og kunst like viktig som bygningene selv. Minnesmerker, statuer og detaljerte fasader er blitt en del av hverdagen, og mange har sine favoritter.

Et kjent eksempel er kronhjorten i Vanndamman, som i generasjoner har fascinert barn og unge. Statuer som dette er ikke bare utsmykking – de er også bærere av minner og lokal identitet. Flere av oss som vokste opp på Kirkelandet har klart å mase oss til å sitte på hjorten.

Statuer og monumenter er imidlertid ikke immune mot slitasje eller hærverk. I påsken måtte politiet rykke ut etter meldinger om herverk mot kronhjorten. I 2019 ble tre unge menn dømt for vandalisme på samme statue.

– Vi må alle følge med og hegne om også denne delen av vår kulturarv – det som er, sa Karlsen.

To kvinnelige kunstnere på Kongens Plass

Med Inghild Karlsens to hunder får Kongens Plass et nytt uttrykk. Samtidig ruver veggmaleriet «Fru Justisia» fra 1968 fortsatt på motsatt side av plassen, ved det gamle tinghuset. Dette verket er laget av Aud Volckmar – også en kvinnelig kunstner.

At to kvinnelige kunstnere nå får sette sitt preg på det nye byrommet, løftes fram som viktig i seg selv.

– Det er i meningsbrytningene det nye oppstår, sa Karlsen.

Diskusjonen om offentlig kunst og estetikk er alltid til stede, men i dette tilfellet er det liten tvil om at nye uttrykk får en naturlig plass i det moderne Kristiansund.

– Jeg tror det er viktig at samtidskunst får være til stede i byrommet. Det skaper identitet og gir folk noe å tenke over, sa Karlsen videre.

Normoria og utvikling

Normoria, som reiser seg på Kongens Plass, er ment å bli et kulturhus med et mangfoldig innhold. Sammen med første trinn av Campus Kristiansund, markerer det en ny fase for byen – en by som etter mange år med stagnasjon nå viser tegn til vekst og knoppskyting.

Samtidig følger det med debatt og spenninger i lokalsamfunnet.

– Jeg forstår at noe nytt alltid vil møte motstand, men byen må få utvikle seg. Vi trenger arenaer for kultur og deltakelse, sa Karlsen.

Debatt er viktig, men tilbakegang og tilbaketrekning bør ikke vinne fram. Kristiansund er i utvikling, og de nye prosjektene er synlige bevis på at byen er i bevegelse.

– Jeg håper hundene mine kan bidra til en følelse av tilstedeværelse og tilhørighet, midt i det nye som vokser fram, avsluttet Inghild Karlsen.

Kristiansund, som i generasjoner har vært kjent for sine sterke kulturuttrykk og arkitektoniske nyvinninger, får nå et nytt kapittel med Normoria, hundene, Volckmars veggmaleri – og det hele satt i konteksten av en lang kulturhistorie.