Lover mange nye overraskelser i årets «Nøtteknekkeren»
Mindre fokus på kjønn og etnisitet i historiens siste Festiviteten-visning av «Nøtteknekkeren».
Hvert år siden 1992, minus fem år med Askepott, har den verdensberømte balletten Nøtteknekkeren blitt vist i Kristiansund.
– Det er noe med Nøtteknekkeren, noe fascinerende, og det er artig å prøve å finne nye ting, sier Catherine S. Ingebrigtsen, leder for Operaens ballettsenter.
2024-forestillingene er for lengst utsolgte, det blir de hvert år, forteller Operaen i Kristiansund (OiK).
Årets Nøtteknekkeren blir meget spesiell. Den blir enden på en æra, da det er siste året den skal fremføres i Festiviteten. Til julen 2025 blir den vist i det nye kulturhuset, Normoria.
Catherine S. Ingebrigtsen bedyrer at hun aldri har gått lei av Nøtteknekkeren. Det var daværende operasjef Olav Grytnes, hun selv og den skotske scenografen Alistair Powell som jobbet frem OiK sin Nøtteknekker-variant. De startet i 1990 og i 1992 var det premiere.
– Tanken var å lage noe som appellerte til barn og kunne bli en tradisjon, sier balletveteranen til NP.no.
Tirsdag 13. desember 2024 ble den første av to generalprøver for Operaens ballettsenter i Kristiansund gjennomført, i forkant av forestillingen Nøtteknekkeren.
Med den gode, gamle scenografien – og et imponerende nivå på dansen – ser dette ut til å bli en
magisk opplevelse, mener NPs fotograf Odd Inge Teige.
Dansere fra flere nordmørskommuner deltar, akkompagnert av Operaens Sinfonietta under ledelse av dirigent
Joanna Natalia Ślusarczyk og Operakor Ung, som fremfører Tsjajkovskijs kjente musikk.
Premieren finner sted fredag 6. desember 2024.
– De første fem årene hadde vi musikken «på boks», men vi ville jo at Operaens Sinfonietta skulle spille. Problemet var at det ikke fantes partitur for småorkester, mens for Askepott fantes det som «pockeutgave». På tur hjem i England i 2000 oppdaget jeg en versjon for mindre orkester, forteller britiske Catherine.
Foruten fem års avbrekk til fordel for Askepott, har Nøtteknekkeren også ett år blitt vist et annet sted – i Braatthallen i 2010 – da Festiviteten ble oppusset.
– Hva er nytt i årets Nøtteknekkeren?
– Det er alltids noe nytt. Vi liker å finne små, nye ting, siden vi har gjort dette så mange ganger før. Både for de som har sett Nøtteknekkeren mange ganger og for oss selv! I år har vi jobbet mye med rollen med musekomgen og musedronnig.
Mads Marsteen Helde som musekonge gir forestillingen en flott dimensjon. Lederen for Operaens ballettsenter sier også at årets versjon har mange nye kjønnsroller. – De tradisjonelle kjønnsrollene er borte, nå er det mer «hen», mer intetkjønnsfigurer, sier Catherine S. Ingebrigtsen.
– Vi prøver å være kjønnsnøytrale. Vi må akseptere det finnes grå soner mellom menn og kvinner, mener hun.
Det samme gjelder etniske karakteristikker.
– Vi har jobbet med etnisitet, det være seg spansk, arabisk, kinesisk eller russisk. Det er ikke greit å være for sterkt på etnisitet. Så vi har valgt f.eks sjokolade, te, krokan, osv. fremfor etniske preg. Både på det visuelle og koreografiske.
– Hvordan blir det å gjøre Nøtteknekkeren for siste gang i Festiviteten?
– Det er der forestillingen ble skapt og har bodd. Det er mye av Festiviteten i forestillingen. En varme og sjarm du får fra den intime Festiviteten. Den bygd for å vær der, så å vise den i et nytt moderne hus vil være annerledes. Da vil vi si «ha det bra» til kostymer og kulisser og lage en helt ny produksjon for Normoria. Pr. nå er det den tredje scenografien vi har for Nøtteknekkeren, som er basert på samme ånden som den vi startet med.