Maria magisk i Braatthallen

Når innbyggerne på Nordmøre skal på konsert i vintermørket, blir stemning et viktig element. Det å velge seg en idrettshall som Braatthallen i Kristiansund til arena for en stemningsfull konsert virker ikke som et godt sjakktrekk. 

Idrettshaller forbinder vi ofte med håndballkamper og lag som løper rundt på en bane til lyden av et begeistret publikum, der gjenklang i tak og vegger er en del av lydbildet. 

Dette kan ikke være et godt utgangspunkt for en konsert med en melodiøs artist som Maria Mena, tenker jeg. 

Besøkstallet på rundt 400 er lite i forhold til hva jeg forventet med en artist av dette formatet. 

Maria Mena har holdt på en stund, det vises i det allsidige publikumet. Her er det publikum i alle aldere. 

Det som fanget min oppmerksomhet var alle romsdalingene som hadde tatt turen til Kristiansund. Besøk av naboen er alltid hyggelig. Etter å ha snakket med noen av de, var årsaken klarlagt. Maria Mena spiller ikke i Molde på denne turneen. Fansen trosset både avstand og samferdselsmessige hindringer for å høre Maria Mena, som har fire konserter igjen av turneen.

Ved standen som selger fan-artikler møtte jeg Vibeke Hesthol fra Molde. 

– Er du stor fan av Maria, spør jeg?

– Ja jeg er kjempefan, og kan teksten på 95% av låtene hennes, sier Hesthol. 

Hun kjøpte noen Mena-artikler som hun ikke hadde i samlingen, før hun hastet inn i salen for å finne en god posisjon for å nyte konserten. 

Da publikum ankom Braatthallen torsdag kveld, møtte de en konsertarena som mest lignet et eventyrlandskap. 

35 store lyskuler er det første man legger merke til. Vegger og gulv er dekket av et pudderrosa stoff som er foldet ut og skaper et eventyrlandskap. 

Skal man skape stemning i en idrettshall så er Maria Mena som interiørarkitekt et godt valg.

Så var det lyden. Idrettshaller har ofte en lang etterklang, og lyden har mulighet til å reflektere alt fra glatte flater som sponsorplakater, tribuner, vegger og tak. Slik, sett skulle man tro at Braatthallen som konsertarena for en melodiøs artist som Maria Mena var katastrofalt i utgangspunktet. 

Det er helt stille i salen når Maria Mena entrer scenen og åpner med låten «My Lullaby» fra 2002. Denne låten var Marias gjennombrudd, og handler om foreldrenes skilsmisse. Den viser hennes evne til å gjøre smerte til kunst. Teksten er rå og uredd, med en melodi som understreker følelsen av sårbarhet. 

Og hva med lyden? Jo, lyden var ok den. Det er ikke som en konsertsal bygd for formålet, men det funket overraskende bra. 

– Her er det dyktige lydfolk på jobb, tenker jeg. Den store uttrekk-tribunen bidro sikkert også med å dempe klangen. 

Stemningen er satt og Braatthallen leverer. Jeg og publikum er fornøyd. Maria fortsetter med den bittersøte og lyriske «I Always Liked» og «Not Worth It». Publikums respons er ikke å ta feil av, dette liker de. 

Mena presenterer en nydelig vokal med god balanse mellom styrke og sårhet, og de rutinerte musikerne, der flere har vært med Mena fra starten, leverer et lydbilde som gir vokalen den plassen den fortjener. 

En hit er en hit, slik er det bare. – Det er en årsak til at de blir det. «You’re the Only One» og «Just Hold Me» har blitt klassikere, med fengende melodier. Selv i en idrettshall skinner disse låtene. 

I låtene «Not OK» viser Menas evne til å formidle rå sårbarhet med minimal produksjon og maksimalt emosjonelt trøkk. «IDWSYWH» (I Don’t Wanna See You With Her) står som et sterkt eksempel på Menas evne til å skrive om hjertesorg og gjøre den universell.

Med låter som «Fuck You» og «Ghettoparasitt» viser Mena sin evne til å bruke musikken som en arena for både personlige og samfunnsmessig engasjement. Dette liker vi. 

Finalen var som forventet den melankolske og tidløse «Home for Xmas» som har sikret sin plass som en fast del av norske juletradisjoner. 

Det er subjektivt, men jeg mener at julemusikk hører hjemme på julekonserter. Fansen er garantert uenig med meg i dette.

Maria Mena demonstrerer hvordan ærlighet og kunstnerisk integritet alltid vil finne et publikum. Hennes låter fortsetter å bevege lyttere, både i Norge og internasjonalt. 

Mena viste også denne kvelden hvorfor hun er en av Norges mest elskede artister. Hennes evne til å forvandle følelser til musikk har gitt oss låter som både trøster, inspirerer og treffer midt i hjertet.