Ordkunstneren hadde taket på publikum fra første strofe

Torsdag 20. mars spilte Stein Torleif Bjella med bandet Tvangsgutan Kompani på Byscenen i Kristiansund. Salen var fullsatt både oppe og nede, og det lå høy forventning i lufta før konsertstart. I forkant strømmet portugisisk fado ut fra høyttalerne – et valg fra lydteknikeren som ga publikum en spesiell stemning å gå inn i konserten med.

Se bildeserie og video nederst i artikkelen. 

Kraftfull åpning og publikum på kroken

Allerede fra første låt, «Du tok feil», var stemningen satt. Bjella åpnet med sin karakteristiske dype stemme, mens Geir Sundstøl la på munnspill: – Kjenner det i bringa, du veit det er sant.

Publikum var med fra første strofe.

Gitarsoloer, ordkunst og publikumsdialog

Tidlig i konserten fikk Geir Sundstøl  rom til å skinne med soloer på «Koden knekt». I låta «Kor langt vil du gå» reflekterte Bjella over identitet: 

– Fortæl me kem æ e.

Orgelet og gitarene svarte musikalsk på vokalen, og applausen kom raskt. Etter noen låter tok han seg tid til å hilse publikum: 

– Håper vi får ei gullstund sammen. Kjekt å sjå så mange her.

Bjella kommenterte også med et smil hvordan det er å se seg selv på TV og å bli en del av streamingverden: 

– Å bli eksponert på fargefjernsyn og oppleve skyhøye streamingtall, det er ikkje heilt naturleg for ein kar som meg.

Rytmeseksjon i særklasse

Bandet Tvangsgutan kompani gjorde sterkt inntrykk gjennom hele konserten. Egil Stemkens hentet frem kontrabassen, og med stødig og lavmælt komp ga han plass til teksten. Basslinjene hans utgjorde et solid fundament.

Kenneth Kapstad, med bakgrunn fra Motorpsycho og Gåte, leverte på et trommesett som sjelden er sett maken til på denne scenen. Spillet hans ga låtene både tyngde og energi.

Under «Heidersmenn» ble kontrabassen igjen hentet fram. Låta ble fremført i sin opprinnelige versjon, og den lavmælte rammen fremhevet tekstens alvor. Publikum responderte med varm applaus.

Orgel, Shadows-gitar og refleksjon over TV-opptreden

I «Tilbake i det blå» fikk Ståle Storløkken vist hva han kan med sitt orgelspill. Kristiansens gitar førte tankene til The Shadows, og Bjella supplerte med en elegant solo på kassegitar. Mellom låtene delte han tanker om deltakelsen i «Hver gang vi møtes»: 

– Det var speeddating på vennskap. Fikk sorgprosess etterpå. Når programmet skulle komme på TV, lurte jeg på om jeg var med. Kanskje jeg var klipt bort.

Midtlivstematikk, hypokonderhumor og intensitet

«Alt rundt er det samma» og «Hallingdal er ei øy» fulgte. Den siste med funky piano, tett bass og frekke gitarer. Bandet spilte tett og presist, og publikum fikk en låt det virkelig svingte av.

Bjella tok seg også tid til å lese høyt fra almanakken 

– en samling dagboknotater med humoristisk snert og referanser til eget hypokonderi. Deretter kom «Undergang», en låt med høyt energinivå, og Sundstøls gitarspill løftet nivået ytterligere.

Selvransakelse og solide arrangement

«Kamerat mot kamerat» ble fremført med letthet, før den mer alvorlige og selvbiografiske «Utover Øvre-Ål» tok over. Her fikk Geir Sundstøl  på nytt vise sitt særpreg som gitarist.

En dempet finale, slik Bjella vil ha det

Konserten nærmet seg slutten med «Sæt Harmoni/Tre viku», en fengende låt der rytmeseksjonen virkelig fikk plass. I «Frisøren/Kompleksitet/Stjernepar/Blomen» fikk Kapstad spille seg helt ut, mens Storløkkens orgel fylte lydbildet. Publikum svarte med applaus.

Bjellas humoristiske trekk kom også til uttrykk i en improvisert utlodding av fruktkurv – Vi lar det forbigå i stillhet. – Så får vi håpe det ikke blir et fast innslag på konserter. Vi foreslår heller å ta en låt til.

Sterk avslutning og varme ekstranumre

Siste ordinære låt var «Redningsmann». Deretter fulgte ekstranumrene: Først «Psykisk kan du væra sjøl», en melankolsk og tekststerk låt. Så kom «Badebussen» – en energisk avslutning med linja: 

– Bade med tissen ute.

Konserten ble rundet av med «Romantikken gjer meg sjuk» – nedpå, med munnspill og en poetisk tekst.

Publikum og anmelder er begeistret

Jan Øivind Jensen, tidligere medarbeider i Tidens Krav og mangeårig korsanger, delte sin vurdering etter konserten: – Han er jo en fantastisk formidler.

Han trakk paralleller til andre artister: – Ole Paus, Leonard Cohen og Bob Dylan var heller ikke store sangere, men de var fantastiske formidlere. 

Nordmørspostens kulturredaksjon er enig og synes Bjella kan synge som han vil, det hefter ikke, vi bryr oss ikke. Dette er formidlingskunst på sitt beste. Med slike musikere i ryggen kan han briljere med sin lyrikk på dialekt fra Ål i Hallingdal, og vi elsker det.

– Dette er en av de beste konsertene på Kulturfabrikken så langt i år. Det blir seks på terningen, en ære Stein Torleif Bjella må dele med Tvangsgutan kompani som består av:

• Geir Sundstøl – gitar og munnspill
• Ståle Storløkken – tangenter/orgel
• Egil Stemkens – gitar, kontrabass.
• Kenneth Kapstad – trommer (kjent fra Motorpsycho og Gåte)

Dette er musikere med tung erfaring fra norsk rock, jazz og eksperimentell musikk, noe som preget lydbildet og kvaliteten på konserten.

Her kan du se videoklipp fra konserten