Siste konsert uten kvinner på scenen

Odd Nordstoga åpnet konserten på Kulturfabrikken torsdag kveld med et velkjent grep: trekkspillet. Instrumentet som har fulgt ham fra barndommens Vinje til Karl Johan og videre ut i det norske musikklivet. Dette satte rammene for en kveld fylt med minner, små anekdoter og vakre nære låter.

Med et bilde av heimgarden hengende på veggen bak artisten på scenen – omgitt av bokhyller, en lampe fra 60-tallet og en varm atmosfære – var det som om publikum ble invitert inn i stua hans. Men spørsmålet er om det ble for hjemmekoselig? For Nordmørspostens kulturredaksjon, som hadde skyhøye forventninger til denne kritikerroste artisten, ble kvelden tidvis litt for traust.

Trekkspill, høysnue og drømmen om Elin

Nordstoga guidet publikum gjennom barndomsminner fra Vinje – hershing av høy, en skokk av slektninger og lange sommerdager i gresset med høysnue. Han fortalte levende om musikkskolen, der han startet på både trekkspill, fele og seljefløyte, og hvordan trekkspillet førte ham til Karl Johan med et repertoar på seks låter og en drøm om å imponere jentene. Det funket – i hvert fall til en viss grad.

– Det var alltid en 50-lapp gjemt på innsiden av skjorta etter konsertene, fortalte han med et lurt smil, før han beskrev hvordan tafsing og brennvinslukt ble en del av erfaringen fra kvinner av det eldre slaget.

Høydepunktet kom da han dro frem «Thunder Road» av Bruce Springsteen, og fortalte at det var Springsteen som fikk ham til å legge trekkspillet litt til side og gripe gitaren – et valg som, ifølge Nordstoga selv, fungerte utmerket når det gjaldt å fange oppmerksomheten til jentene på bygda.

En hyllest til moren

Et av de sterkeste øyeblikkene kom da han delte historier om moren. – Hun har betydd mye for meg, både som inspirasjon og trygghet, sa han, før han sang «Heim te mor» til stor applaus. Han fortalte om fantasifulle morgener som mørkredd gutt, der kvister i panelet ble til mystiske figurer på veggene, og moren kom til unnsetning.

Nordstoga beskrev også hvordan familien fikk tid til å venne seg til at moren skulle gå bort av kreft, men hvordan hun beholdt sin livskraft til det siste. – «Så lenge man lever, så lever man», sa mor, helt til hun ikke gjorde det lenger. I hennes begravelse bar de kisten til en høyde hun selv hadde valgt – et sterkt og poetisk bilde som fikk publikum til å lytte i dyp konsentrasjon.

For mye trekkspill – gode gitarlåter

Selv om konserten hadde mange vakre øyeblikk, ble det for mye trekkspill for oss. Vi er enige med jentene fra Vinje: Odd Nordstoga er best med gitaren. Høydepunktene var blant annet «Angelica», «Dagane» og den nydelige fremførelsen av «Langt inn på skoga».

Ingen trampeklapp avrundet kvelden, men det virket heller ikke som det var meningen. Nordstoga ville gi publikum en kveld med små og nære fortellinger – og det gjorde han.

–Dette er siste konsert på et år, der det ikke er kvinner på scenen, forteller Odd Nordstoga, noe som ble besvart med latter fra salen.

I kveld kunne det vært godt med støtte fra både kvinner og menn sammen med Nordstoga på scenen.

En personlig opplevelse for publikum

På første rad satt Elin Nordbotn fra Trondheim, som fylte 60 år samme dag. Hun var invitert på blåtur av kjæresten og visste ingenting før de satt i bilen mot Kristiansund. – Odd Nordstoga snakker rett til meg, sa hun, tydelig rørt. – Du må lytte til tekstene hans. Han er den beste.

Med låter som «Kaldt vatn», «Tivoli» og «Heim te mor» traff han nok mange rett i hjertet denne torsdagskvelden. Likevel savnet vi en liten gnist – noe som løftet det fra en hyggelig kveld til en stor opplevelse.

Vi ønsker Nordstoga tilbake med fullt band og gjerne med jenter på scenen. Det blir terningkast 4 på Nordstoga denne gangen. Elin fra Trondheim er helt sikkert uenig, og vil sikkert stille spørsmål ved vurderingsevnen til Nordmørspostens kulturredaksjon. Det lever nok både vi og Nordstoga godt med.