Syndens by? Uekte barn og sosial aksept i Kristiansund

En av de mest markante sidene ved Kristiansund sin demografi på 1700-tallet var den høye andelen barn født utenfor ekteskap. I et foredrag hos Norsk skipsfartshistorisk Selskap Nordmøre torsdag 20.02 snakket historikeren Randi Holden Hoff om sin hovedoppgave «Avlet i synd og ondskap» hvor disse fenomenene ble undersøkt gjennom en sosial- og rettshistorisk analyse av perioden 1742-1801. 

Sosiale forhold og ugifte mødres livsvilkår

Kristiansund var på 1700-tallet preget av store økonomiske variasjoner, i stor grad knyttet til fiskeriene. Dette økonomiske grunnlaget påvirket befolkningens levekår, og i perioder med gode sildeår var det bedre økonomiske muligheter for innbyggerne. Hoff viser at de økonomisk sterkere områdene i gamle Romsdals Amt, som Nordmøre, hadde en større andel barn født utenfor ekteskap enn mer fattige distrikter.

For ugifte kvinner som fikk barn, var situasjonen utfordrende. Mange av dem hadde lav sosial status og jobbet som tjenestepiker eller i fiskerelaterte yrker. De kunne få bøter for leiermål, en straff som i noen tilfeller var umulig å betale. Dersom en kvinne på Nordmøre ikke kunne betale boten, kunne forpakterne som var tilknyttet Reknes Hospital i Molde beslaglegge alt som hadde verdi fra hjemmet hennes. Forpakterne tjente personlig på dette, og hadde all interesse av å få inn mest mulig penger. Subsidiær straff i form av fengselsstraff var sjelden, men religiøse straffer som offentlig skriftemål i kirken var vanlig. Prestene var nøye på å rettlede soknebarna. Kvinner måtte da bekjenne sin synd foran hele menigheten med presten som forhørsleder.

Holdninger til uekte fødsler og rettslige reguleringer

Til tross for at staten hadde strenge lover mot leiermål, har Hoff funnet i forskningen sin at Kristiansund hadde en høy grad av sosial aksept for barn født utenfor ekteskap. Dette skiller byen fra mange andre steder i Norge, spesielt på Sørlandet, der barn født i «synd» var sterkt stigmatisert. I Kristiansund var 12,1 % av fødslene mellom 1742 og 1801 utenfor ekteskap, langt over landsgjennomsnittet på 3-4 %.

Lovverket som regulerte seksualitet og ekteskap stammer fra Christian IVs forordning fra 1617 og senere Christian Vs Norske Lov fra 1685. Menn og kvinner som fikk barn utenfor ekteskap ble strafferettslig ansvarlige, med bøter på 6 riksdaler for kvinner og 12 riksdaler for menn. Dette var en betydelig sum, da en ku kostet rundt 2-3 riksdaler, og en kvinnes årslønn var på 2-3 riksdaler. Menn hadde det dobbelte, 5-6 riksdaler for samme jobb.

En interessant oppdagelse i Hoffs undersøkelse er at militære menn var fritatt for straff for sitt første leiermål. Siden mange sjømenn var innrullert i marinen, kunne dette være et insentiv til militær tjeneste, spesielt under den store nordiske krigen (1700-1721)

Kvinner, klasseforskjeller og barns skjebne

Barn født utenfor ekteskap fantes i alle sosiale lag. Mens vanlige kvinner ofte måtte stå offentlig og gjøre skriftemål, kunne velstående menn som handelsmenn og embetsmenn betale for å unngå dette. Prisen for å slippe var høy, 20 riksdaler. Dette skapte en sosial ulikhet i hvordan loven ble praktisert.

Noen kvinner som fikk flere barn utenfor ekteskap, giftet seg senere og fikk et stabilt liv. 22 % av ugifte mødre fikk mer enn ett uekte barn. Hoff peker på at det er vanskelig å finne detaljer om hvordan disse barna ble forsørget, men det er mulig at de vokste opp hos morens foreldre på familiegården.

Demografisk utvikling og sammenligning med andre områder

Kristiansund var et såkalt «høy-illegitimitetsområde». Med 12,1 % uekte fødsler skilte byen seg ut i forhold til landsgjennomsnittet. Men det var store regionale forskjeller: I Sunndal var hele 22 % av fødslene utenfor ekteskap, mens på Sunnmøre var andelen mye lavere, 3-4%.

Kristiansund lå på omtrent samme nivå som andre undersøkte byer som Moss og Christiania. Sørlandet hadde derimot få uekte fødsler, rundt 2-3%, noe som peker på en kulturell forklaring på forskjellene.

Inntrykk av foredraget

Randi Holden Hoff sin hovedoppgave gir et unikt innblikk i et lite belyst kapittel av norsk sosial- og rettshistorie og av Kristiansund som tidlige byhistorie.

Mens staten forsøkte å kontrollere seksualitet gjennom strenge lover (normative kilder) og var mest interessert i bøtene som en inntektskilde, viste realitetene (deskriptive kilder) i Kristiansund en stor avstand mellom ideal og praksis. Kirken og prestene ville oppdra soknebarna i den rette tro og moral. Kristiansund framstår som et sted hvor illegitimitet var mer akseptert enn i mange andre deler av Norge, og hvor kvinner som fikk barn utenfor ekteskap ikke nødvendigvis ble sosialt utstøtt.

«Avlet i synd og ondskap» nyanserer bildet av fortidens moraloppfatninger og viser hvordan mennesker til alle tider har levd livene sine på tvers av lovens og kirkens normer.