
Toppregissør lokker med dampende kjærlighetscener
En av landets mest suksessfulle regissører er på frierferd for å få finansiert en av Norges mest ambisiøse storfilmer. – Se for dere en kjærlighetsscene i Reperbanen!
Og det kan vi jo godt!
Hallvard Bræin (59) – kjent for Børning-filmene – tok fly fra Oslo til Molde, leide seg bil og kjørte til Kristiansund ens ærend onsdag 5. februar.
Der fikk han muligheten til å presentere sine planer under hovedutvalget for skole, barnehage og kultur.
Bræin er et navn som klinger godt her på Nordmøre, og jo da, Hallvard er nordmøring selv om dialekten er en miks av alle de mange stedene han har bodd.
Selveste Edvard Fliflet Bræin var hans farfar og far Ola, nå 89 år, lever i beste velgående på Sunndalsøra. Der har også Hallvard bodd noen år i oppveksten, og han har mange minner fra Kristiansund.
– Jeg har vært med fattern hit mange ganger, sier Hallvard med et stort glis.

En overbevisende selger
Han er full av adrenalin, og gløden lyser ut av ham etter presentasjonen for lokalpolitikere. Denne runden har han også gjort for fem andre kommuner: Hitra, Frøya, Heim, Smøla og Aure. Han har også møtt alle ordførerne i kommunene.
Målet? Det er å samle inn lokal finansering for hans filmen «Titran», omhandlende den forferdelige tragedien hvor 141 fiskere omkom i uværet utenfor Frøya. Det fantes ikke telegraf på øya, så de fikk ikke stormvarselet som kom frem til Kristiansund og Trondheim.
Filmen «Titran» hevder Bræin er i «øvre sjikt av det som er laget av norsk film, med et budsjett på 90 millioner kroner».
De har nå finansiert rundt 70 millioner. Av kommunene samlet håper Bræin å få inn fire-fem millioner.
– Hvor drar våre helter hen når de skal ha en tur til byen? De drar til byen Kristiansund, sa Hallvard til lokalpolitikerne.
– Men det er opp til dere. Jeg trenger backing og engasjement for å forsvare å gjøre scenen her, sa han videre.

Skryter av fotomuligheten i byen
– Vi vil gjenskape Kristiansund anno 1899, og har vært på befaring allerede i Mellemverftet, Reperbanen og Knutzonlunden. Nordmørsmusea og andre lokale krefter har også meldt seg på banen med at de kan bidra med båter og annet for å gjenskape tidsperioden.
– Knutzonlunden er helt fantastisk. Her ser vi for oss at den fattige Eilif møter rikmannsdatteren Caroline, sier Bræin og blir enda mer gestikulerende i sin iver etter å overbevise tilhørerne om filmprosjektet. – Knutzonlunden sier alt om den tiden og klasseforskjellene som eksisterte. Og for noen klær de rike gikk i da!
Han medgikk ellers at han hadde «veldig dårlig samvittighet fordi han droppet Nordmøre i filmen Gulltransporten».
Da han laget denne innså han at han måtte lage filmen om Titran-ulykken.

– Vi søkte om midler hos Norsk filminstitutt, men fikk avslag. De mente filmen ikke var «relevant for vår samtid». Det er så vilt å høre noe sånt, etter at kystkulturen skal være satsingsområder for vårt samfunn. Vi har vært en fiskenasjon siden 800-tallet. Det er virkelig en relevant film. Den handler om hvem vi er, hvor vi kommer fra, og er ekstremt viktig å få fortalt, mener regissøren.
Bræin medgikk også at han er «glad i action» og sa direkte at han er «kjent som en av regissørene som drar mest publikum».
– Jeg har tillit hos distributøren og de tror minst en halv million vil se filmen. Netflix er interessert i «andre vindu», etter kinovisningene, og da når vi 260 millioner abonnenter.
Bræin fortsatte salgspitchen med å se for seg en visjon om førpremiere av filmen på kulturhuset Normoria og hva med en utendørs premiere for tusenvis av mennesker på svabergene, en sval sommeraften, med storhavet i bakgrunnen?
– Vi vil beskrive den klondikestemingen som var i hele distriktet her i sildetiden, sa Bræin før utvalgsleder Line Karlsvik dessverre måtte avbryte regissøren da møteagendaen allerede var fullstappet.

– Jeg er mer utålmodig enn andre regissører, jeg vil ha ting gjennomført. Det er derfor jeg drar rundt slik.
– Om man er milliarder eller mannen i gata, så merker jeg at alle bryr seg om hverandre i distriktet her. Og alle bryr seg om historien: samfunnsbygging, skoler og kultur, sier Bræin til NP.no som fikk et kvarter med ham etter presentasjonen.
Han håper på innspilingsstart høsten 2025 og premiere 1. juledag.
– Men Hallvard, en halv million besøkende på norske kinoer nå som kinomarkedet er så dårlig, det går vel ikke?
– You just wait, er historien relevant nok drar folk på kino, sier regissøren med selvsikkert blikk.
– Hva hvis du ikke får penger fra Kristiansund?
– Da vurderer vi Trondheim. Men vi vil jo helst til Kristiansund!
