Belomorye-saken belyser behovet for styrket havneberedskap

Slepebåten «Vengery» har ligget ved siden av «Belomorye» siden 23. desember, og samme dag var også losbåten «Pilot Vesel» innom skipet for en kort periode. 

Slepet til Kaliningrad, Russland, forventes å starte før 29. desember. 

Dette bekrefter Møre og Romsdal politidistrikt og Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) til Nordmørsposten 26. desember.

Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), sier at både politi og kystvakten følger saken tett. 

Generelt sett følger Forsvaret med, og har god kontroll på alle fartøy i våre interesseområder, også dette. Forsvaret har et bredt spekter av sensorer og plattformer for daglig å overvåke aktivitet i alle områder, sier Hanne Olafsen til Nordmørsposten, som er talsperson for Forsvarets operative hovedkvarter.

Ifølge Kystverket registrerte «Belomorye» en avgangsmelding allerede 14. desember, men slepeoperasjonen startet først 23. desember. Dette har økt spekulasjonene rundt skipets opphold i norske farvann. Kritiske stemmer har pekt på skipets historie: «Belomorye» har tidligere blitt nektet adgang til nederlandske havner grunnet mistanker om spionasje, og rederiet har koblinger til oligarken Vitaly Orlov, en nær alliert av Vladimir Putin.

Debatten er ikke bare et lokalt fenomen. Økt aktivitet fra russiske og kinesiske fartøy i nærheten av norske gassinstallasjoner har vekket bekymring om potensielle hybridoperasjoner rettet mot kritisk infrastruktur.

Kystverkets rolle og beredskapsplaner

Kystverket har overvåket situasjonen og opplyser at alle prosedyrer er fulgt. Dette inkluderer grensekontroller utført av politiet og overvåkning fra kystvaktskipet «Sortland». Samtidig har saken synliggjort behovet for en oppdatert havneberedskap i Norge.

Historisk sett hadde Norge omfattende havneberedskapsmekanismer under den kalde krigen. Etter årene med «dyp fred» ble dette gradvis nedprioritert, men den geopolitiske utviklingen de siste tiårene har igjen aktualisert temaet.

Ny forskrift for havneberedskap

I 2024 har Kystverket vært i sluttfasen av arbeidet med en ny forskrift om havneberedskap. Forskriften gir klare retningslinjer for hvordan norske havner skal bistå Forsvaret i kriser og krig. Den pålegger blant annet havner av særlig forsvarsmessig betydning å utarbeide planverk og delta i nasjonale samarbeidsfora.

Kystverket fremhever at de nye reglene legger opp til en mer robust og fleksibel modell enn tidligere. Statens mulighet til å instruere havner i krisesituasjoner sikrer at både militære og sivile behov kan ivaretas. Dette skal skje uten å forstyrre den daglige driften, i tråd med prinsippet om at driften i krig skal ligne mest mulig på fredstiden.

Hybridtrusler og sørger for totalforsvaret

Saken om «Belomorye» illustrerer hvor sårbart Norge kan være for hybride trusler. Havner spiller en sentral rolle i totalforsvaret – både som logistikknutepunkter og som plattformer for sikkerhetspolitisk samarbeid. Mens slepebåten «Vengery» nå er ventet å ta «Belomorye» ut av norske farvann innen 29. desember, er det tydelig at lignende saker kan oppstå i fremtiden.

For å imøtekomme disse utfordringene må Norge ha en beredskap som raskt kan tilpasses et stadig mer uforutsigbart trusselbilde. Den nye forskriften om havneberedskap kan vise seg å være et viktig steg i riktig retning – men den må operasjonaliseres raskt og effektivt for å sikre norsk suverenitet og infrastruktur.

Referanser:

1. Kystverket (2024). Status 2024: Havneberedskap til støtte for Norge. Tilgjengelig fra: kystverket.no

2. Nordmørsposten (2024). Russisk fryseskip vekker oppsikt i norske farvann.

3. Forsvarets Operative Hovedkvarter (2024). Telefonsamtale med Nordmørsposten, 26. desember 2024.

4. ISPS-regelverket. (2004). Internasjonale regler for havnesikring.

5. Havne- og farvannsloven (2019). Norsk lov om havner og farvann. Tilgjengelig fra: lovdata.no