Høyres energipolitikk og virkeligheten i Møre og Romsdal

Til nå har Møre og Romsdal vært skjermet fra de verste strømprisene i Sør-Norge, takket være begrensninger i ledningsnettet. Men når den nye kabelen over Sognefjorden åpnes neste år, må vi nesten regne med at strømprisene også her dobles. Prissmitten fra Europa vil i større grad nå oss også.

Markedskreftenes svik mot fellesskapet

Høyre er snart alene på Stortinget om å støtte en blind tro på markedskreftenes evne til å forvalte vår kraft. I Rødt mener vi strømmen må komme folk til gode til en pris som er overkommelig, og som gjenspeiler produksjonskostnadene. Det er et nasjonalt ansvar å sikre varme og lys i husene. Staten skal ikke legge til rette for at kraftselskapene får profitere på folks nødvendige strømbehov ved å importere skyhøye priser på norsk vannkraft fra et europeisk marked.

I dag ser vi også at selv FRP som hadde energi-ministeren under innmeldingen i ACER, nå ser at politikken de har ført er dårlig strategi, når de går ut og sier at vi ikke må bygge nye kabler til Danmark fordi dette kunne føre til, nettopp, import av strømpriser.

For ett år siden ble Rødt nesten stemplet som konspiratoriske for å påpeke disse konsekvensene. Nå ser vi at både høyre- og venstresiden kappes om å ta eierskap til samme standpunkt. Spørsmålet er: Hvorfor kunne Rødt forutse dette? Svaret ligger i en kritisk forståelse av mekanismene bak energipolitikken til Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Disse partiene har lagt sin tro på markedet i stedet for å sikre fellesskapets interesser.

Norsk vannkraft som fellesressurs

Vannkraften i Norge ble bygget ut med store naturinngrep og motstand fra lokalbefolkningen, fordi den skulle være en fellesressurs som bidro til utvikling. Strøm er grunnleggende infrastruktur, og en nødvendighet i vårt kalde land som har bygd samfunnet på tilgang til billig strøm. Alt fra oppvarming til industri. Nå selger vi vannkraften dyrt til Europa og kjøper den tilbake til høye priser, noe som tapper innbyggere og industri for ressurser. Samtidig beriker det strømselskaper, mange av dem er heller ikke lenger eid av fellesskapet.

Dyr strøm i EU styrer nå prisen på norsk vannkraft. Når det foreslås tiltak for å hindre denne prissmitten, blir det ofte hevdet at det strider mot EØS-avtalen eller tredje energimarkedspakke. Rødt mener at Norges handlingsrom må tydeliggjøres. Vi trenger tiltak som skiller den norske strømprisen fra eksportprisen, for eksempel gjennom en innlands makspris. Dette må være mulig innenfor vårt demokratiske selvstyre.

Rødt vil si opp tredje energimarkedspakke og forhandle frem unntak for norsk vannkraft i EØS-avtalen. Samtidig har EU allerede vedtatt fjerde energimarkedspakke, som innebærer ytterligere liberalisering. Selv om denne ennå ikke er innført i Norge, presser EU på for implementering. Denne pakken vil gi ACER økt myndighet over krafthandelen og forby nasjonale tiltak som setter en øvre grense for strømprisene. Rødt mener Norge må legge ned veto mot denne pakken. Arbeiderpartiet og Senterpartiet kan ikke bare plassere saken i en skuff – da risikerer vi at den raskt blir hentet frem igjen av en eventuell regjering fra høyresiden.

En kraftplan for fremtiden

Rødt har en helhetlig kraftplan som i motsetning til høyre, vil skåne naturen. Møre og Romsdal har kraftunderskudd og det trengs å gjøres tiltak. Rødt er for å satse på økt produksjon gjennom statlige investeringer og støtteordninger som kan gi oss betydelig økning i kapasitet nasjonalt og lokalt, uten store inngrep i vår sårbare natur. 

Dette inkluderer:

• 8 TWh fra solkraft
• 3 TWh fra biogass
• 4 TWh fra oppgradering av vannkraft

Møre og Romsdal er et eksempel på at heller ikke Norge har evige mengder fornybar kraft. 

Vi må spare på det vi har gjennom tiltak: 

• Økt bruk av varmepumper og bergvarme: 8 TWh
• Fjernvarmeproduksjon: 3 TWh
• Energieffektivisering i industrien: 3 TWh

Det viktigste fremstår likevel å energieffektivisere bygg, som kan gi oss en innsparing på 15 TWh. Men har ordningene vært for dårlige. I alternativt statsbudsjett for 2023 satte vi av 800 millioner mer til støtteordningene for energieffektivisering. Vi har foreslått å gjøre ordningene mer tilgjengelige for alle, uavhengig av inntekt, ved å støtte flere teknologier som er velkjente fra før, og å gi utbetaling samtidig som innkjøpet gjøres. I dag er kravet til egenkapital og utlegg en barriere fra mange. Bedre støtteordninger til varmepumper, etterisolering, vindusskifte og lignende kan gi store resultater.

Makspris og offentlig kontroll

Rødt ønsker å sette et tak på prisen kraftselskapene kan ta fra kunder i Norge for innenlands strømsalg. Vi har foreslått en makspris på strøm på 35 øre/kWt. Sammen med nettselskapene må de levere strømmen som trengs i sin region. Rødt ønsker å sikre offentlig eierskap i all større kraftproduksjon i Norge, slik at vi kan sikre at denne leveringsplikten overholdes

Det trengs tiltak for å hindre strømsløsing og luksusforbruk. Rødt vil kombinere systemet med makspris med et toprissystem. Slik at vanlig forbruk er rimelig og luksusforbruk koster mer. Dette vil skåne folk flest for høye strømregninger, mens de som bruker altfor mye strøm må betale mer.

Nei til naturødeleggende vindkraft

Rødt sier nei til ny vindkraftutbygging på land og til havs. Vi sier nei til ødeleggende vindturbiner som raserer naturen og livsgrunnlaget vårt. Havvind har vært framsatt av mange som den store løsninga på kraftbehovet framover. Men prognosene for hvor mye kraft vi faktisk kan få fra havvind, er lave og produksjonskostnadene store. Havvind kan komme i konflikt med fiskeriene og ødelegge verdifullt naturmangfold. Vi må være føre var, stanse naturødeleggelsene og ta vare på fiskeriarbeidsplasser i kystfiske og videreforedlingsindustrien. 

Prioriter kraftbruken

Vi bør heller ikke tillatte en blind tro på at alle som ønsker å bruke kraft vil bruke det samfunnsnyttig. Nå er det mange som etterspør mer kraft til både gode og mindre gode formål. Rødt mener at vi må vi prioritere krafta til de viktigste tingene. Vi kan ikke sløse bort krafta vi har. Å tillatte bitcoin fabrikk i Hustadvika som tar store deler av vår kraftkapasitet for at kryptomillardærer i Kina skal bli enda rikere uten at det skapes særlig med lokale arbeidsplasser er et eksempel på feilslått prioritering. Vi må sikre at bruken av krafta gir oss sysselsetting, bosetting og liv i distriktene, og verdiskaping, uten å ødelegge miljøet. 

Elektrifisering av sokkelen kan bli Norgeshistoriens største strømsløseri. Å bruke 10 prosent av kraftproduksjonen på dette er å grønnvaske Norges største leverandør av klimagassutslipp

Vi kan ikke bare ukritisk elektrifisere alle sektorer, uten å vurdere om det faktisk er den riktige løsningen. Å bare bytte ut den fossile kraftbruken med fornybar kraft og fortsette med evig vekst vil føre til mer naturødeleggelse. 

Mattis Himo og Ellen Stavseth, 1. og 2. kandidat på stortingslista for Rødt i Møre og Romsdal.