Kvinner er ikke små menn

I ett av verdens mest likestilte land er det ikke likestilling innen helse! Kvinners plass i Helse Norge i 2025 har bedret seg – men mannen er fortsatt normen mens kvinner er avviket. Hvorfor er det sånn? Vi løser da ikke kvinnesykdommer med å forske på menn! Kvinnekroppen endrer seg dramatisk gjennom flere faser i livet: Fra jente til ung kvinne Svangerskap og fødsel Overgangsalderen Alderdommen «Kvinner lider, menn dør, det er klare kjønnsforskjeller i sykdomsbyrden. Menn har flere tapte leveår, mens kvinner har dårligere helse gjennom hele voksenlivet» (Mannsutvalgets sin sluttrapport, publisert 24.04.24.)

Det skal da ikke være vondt å være kvinne! Vi vet at kvinner lever lengre enn menn, men også at kvinner opplever mer sykdom. Dobbelt så mange kvinner som menn utvikler Alzheimer sykdom. Risikoen for depresjon er dobbelt så høy hos kvinner sammenlignet med menn. Kvinner har dessuten flere kroniske sykdommer som eks. muskel- og skjelettlidelser, osteoporose, fibromyalgi, ME. Kvinner er overrepresentert i statistikken over langtidssykemeldte og uføre. Hvorfor?

Vi vet at flere kvinner enn menn utsettes for ulike former for vold i nære relasjoner. Vi vet også at flere kvinner enn menn utsettes for partnerdrap. Hvorfor?

I 2030 vil det være flere eldre enn barn og unge i Norge. Den varslede eldrebølgen er her. «Kvinnehelse slutter ikke med overgangsalderen». (E. Swärd, 26.02.25) Eldre kvinner har ofte flere sykdommer samtidig og det finnes lite forskning på hvordan disse påvirker hverandre. Eldre kvinner, den gruppen som bruker mest legemidler og mest helse- og omsorgstjenester, er blant de gruppene det forskes minst på. Det er store kunnskapshull om behandlingen av sykdommer hos de eldste kvinnene. Konsekvensen blir økt behov for hjelp-/assistanse av et allerede presset helsevesen. To av tre pasienter på sykehjem er kvinner. I tillegg kommer det som ikke kan måles i kroner – hvilken livskvalitet har disse kvinnene?

Uansett alder, kvinner mottar oftere dårligere helseomsorg enn menn, noe som igjen påvirker diagnostisering, behandling og forebyggende tiltak. «Kvinner må i gjennomsnitt vente 4 år lengre enn menn for å få satt diagnosen for samme sykdom. Kvinner screenes sjeldnere, får mindre aggressiv behandling og dårligere oppfølging». (Medisinbloggen, Claudia Barth, m.fl. 2024) I tillegg opplever kvinner mer alvorlige bivirkninger av medisin og de får oftere flere medisiner samtidig. Mellom 1997 og 2000 ble 80% av medikamenter trukket tilbake fra det amerikanske markedet på grunn av bivirkninger hos kvinner.

Hvordan ville helsetjenestene våre vært om det ble forsket mer på helse og kjønnsforskjeller? Menn og kvinner stiller fortsatt ikke likt i medisinsk forskning. En mange hundre år gammel antagelse har vært at den mannlige anatomien er normalen og at kvinner er biologisk like som menn bortsett fra deres reproduktive organer. Reduksjonen av kvinner til reproduktive kropper har ført til begrenset forskning på kvinnehelse. Kvinner har også vært vurdert som vanskelig å forske på, blant annet på grunn av de hormonelle svingningene som preger kvinnekroppen. I forskningsmiljøene har også typiske kvinnesykdommer hatt lavere status enn sykdommer som rammer begge kjønn, om enn på ulikt vis.

Denne skjevheten har sanitetskvinnene sett og hatt på sin agenda i flere år. Vår forskning på kvinnehelse har de siste ti årene gitt bedre behandling, raskere diagnostisering og/eller bedre livskvalitet for flere pasientgrupper. Ennå er det mange kunnskapshull innen kvinnehelse som skal lukkes, så sanitetskvinnene går fortsatt i front. Her kommer fastelavnsrisene inn som den viktigste inntektskilden for å finansiere ulike forskningsprosjekter, i tillegg til lokale formål. I ukene før fastelavn er det hektisk aktivitet rundt om i landet for å binde og selge fastelavnsris. Tema for årets fastelavnaksjon er nettopp eldre kvinners helse.

Kristiansund sanitetsforening takker alle, menn, kvinner og firmaer som i år kjøpte fastelavnsris og dermed er med på å støtte det viktige arbeidet med å sikre kvinner uansett alder, tilpasset og best mulig helsehjelp til rett tid. Det vil være lønnsomt for alle, ikke minst samfunnsøkonomisk.

På vegne av Kristiansund sanitetsforening
Britt-Hanna Olufsen