Nytt sykehjem i Kristiansund – Når demokratiet taler bør vi lytte, Høgsve

I et leserinnlegg 25. april skriver Steinar Høgsve (SP) at Frei-alternativet for nytt sykehjem i Kristiansund bør hentes frem igjen. Han viser til at «mer enn halvparten av kommunens innbyggere bor på Nordlandet og Frei» – og antyder at det er åpenbart at disse innbyggerne ville ønske seg sykehjemmet på Frei.

Lang prosess med bred forankring

Prosessen med nytt sykehjem i Kristiansund har vært grundig og bredt forankret over flere år. Arbeidet startet for alvor i 2019, da Arbeiderpartiet og Senterpartiet i fellesskap fremmet forslag i forbindelse med budsjettbehandlingen om å få oppdaterte tall og vurderinger for å bygge et nytt sykehjem.

Innbyggerundersøkelse viste klare preferanser

I 2022 ble det gjennomført en innbyggerundersøkelse, der innbyggere på 55 + ble spurt om sine preferanser knyttet til plassering. Resultatet var tydelig: De mest populære tomtene var Barnehjemstomta (ved Storhaugen), Goma og Devoldholmen. Det gjelder innbyggere fra hele kommunen – også fra Nordlandet og Frei. Rensvik-alternativet kom bedre ut enn f.eks. Frei rådhus-tomta, på grunn av bedre kollektivtilgjengelighet og nærhet til boligområder.

Tomtevalg vedtatt av bystyret

Disse funnene ble lagt frem for bystyret som en del av saken om tomtealternativer. Den 7. april 2022 vedtok bystyret å gå videre med tre tomter: Goma, Barnehjemstomta, og Frei rådhus. Dette forslaget ble fremmet av Senterpartiet og Nordmørslista, og fikk flertall. Det inneholdt ikke Rensvik, Devoldholmen eller Dalabrekka. Dermed ble også Frei-alternativet i form av Rensvik skole satt til side.

Arbeiderpartiets forslag basert på innbyggerønsker

Samtidig fremmet Arbeiderpartiet et alternativt forslag, som bygget på innbyggernes ønsker. AP ønsket å gå videre med Goma, Barnehjemstomta, Devoldholmen og Rensvik skole – fire tomter som samlet traff godt med det folk hadde svart i undersøkelsen. APs forslag fikk 21 stemmer, men falt mot flertallets (SP/Nordmørslistas) forslag.

Senterpartiet stemte selv bort Frei-alternativet

Høgsves eget parti har altså – helt eksplisitt – vært med og stemt frem det vedtaket som prioriterte bort flere alternativer til fordel for Goma og Barnehjemstomta. Å nå påstå at Frei var et oversett eller urettferdig behandlet alternativ, fremstår da som ganske historieløst – og ærlig talt ganske uredelig.

Nytt bystyre, ny prosess – enstemmig vedtak om Storhaugen

Etter lokalvalget i 2023 der det foretrukne tomte-alternativet på Goma ble en del av valgkampen, ble dette utfordret på nytt av et flertall i det nye bystyret. Det ble derfor utført en del tilleggsanalyser på Storhaugen-alternativet. Etter en prosess der vi politisk ble betrygget med at man parallelt med bygging på Storhaugen også slapp å flytte nær 50 sykehjemsbeboere, fattet det nye bystyret sitt endelige vedtak den 13. juni 2024. Storhaugen ble valgt som tomt for det nye sykehjemmet med 70 plasser. Vedtaket var enstemmig, hvilket signaliserer at alle partier sluttet rekkene bak løsningen til slutt.

Problemer med gjennomføring på Storhaugen

Nylig ble det kjent at Storhaugen-alternativet lar seg vanskelig gjennomføre slik vi ble forespeilet. En ny rapport fra WSP viser at Nordfløyen, som var ment å driftes under byggeperioden og inngå i det ferdige sykehjemmet, ikke kan brukes. Evakueringsveier forsvinner, tekniske rom må rives, og driftskostnadene for å oppgradere Nordfløyen er høyere enn å bygge nytt.

Midlertidige løsninger utfordrende

Dette betyr at kommunen, som vi fryktet, må finne plass til 40–50 beboere under bygging, og verdige midlertidige løsninger lar seg vanskelig finne.

Hva gjør vi nå?

Konklusjonen er at vi nå må vurdere nye tomtealternativer, og det er helt naturlig. Men hva betyr det i praksis?

Respekt for tidligere prosesser og folkemeningen

Det betyr ikke at vi skal late som om prosessen fram til nå ikke har skjedd. Det betyr ikke at vi skal “plukke ut” Frei-alternativet som en slags rettmessig vinner. Tvert imot: Når vi nå åpner opp for å vurdere flere alternativ på nytt, må det gjøres med respekt for de demokratiske prosessene som allerede er gjennomført. Da bør de tidligere vurderte tomtene – som Goma, Dalabrekka og Campus Kristiansund – sees på med nytt blikk, i lys av endrede forutsetninger og nye arealbehov.

Bærekraft, verdighet og realisme

Som politiker er jeg opptatt av at vi skal gjøre det som er bærekraftig, verdig og gjennomførbart. Det handler om mennesker, om økonomi og det handler om hva vi kan få til i tide, uten å utsette hele prosjektet i flere år. Men jeg er også opptatt av noe mer grunnleggende: Når vi først har brukt tid og ressurser på å spørre innbyggerne hva de mener, så må vi ta dem på alvor. Å fremme Frei som om det er folkets foretrukne løsning, når det åpenbart ikke er det, blir fryktelig feil. Vi havner fort i en tankerekke der vi kun bruker økonomiske argument for våre valg- fremfor å hensynta de andre viktige perspektivene.

Menneskelige hensyn i tomtevalg

En viktig del av debatten om nytt sykehjem i Kristiansund handler om mer enn tomtearealer, byggekostnader og reguleringsplaner. Den handler om mennesker – om de som lever sine siste år i institusjon, og deres pårørende. Derfor må vi snakke ærlig om hva det betyr å plassere sykehjem langt unna der folk bor, der familien deres bor, og der livet deres har utspilt seg.

Konsekvenser av plassering langt unna

Kristiansund har over lengre tid hatt for lav institusjonskapasitet, og det har ført til at kommunen har måttet kjøpe sykehjemsplasser i nabokommuner, som Aure, Tingvoll – og ikke minst Tustna. For de det gjelder, er dette mer enn en teknisk løsning. Det betyr at eldre ektefeller, barn og barnebarn må bruke ferge, lange bilturer eller taxi – og i mange tilfeller avstår de helt. Vi har fått mange tilbakemeldinger fra pårørende som forteller om sorg og dårlig samvittighet fordi de rett og slett ikke klarer, eller har råd til å besøke sine kjære like ofte som de ønsker.

Begrenset mobilitet blant pårørende

Mange av disse pårørende er selv eldre og har begrenset mobilitet. I tillegg er kollektivtilbudet til disse plassene svært begrenset. Når en 86 år gammel ektefelle må bruke to busser og en ferge for å få sett sin livspartner – da har vi sviktet i omsorgen for de pårørende også.

Tilgjengelighet må vektlegges

Derfor bør vi være varsomme nå, når vi igjen åpner diskusjonen om tomtevalg. Vi må ikke ende opp med å legge sykehjemmet på en tomt som kanskje er tilgjengelig på papiret, men utilgjengelig i praksis for brukerne og de pårørende. Vi risikerer å flytte utfordringene – ikke løse dem.

Frei er ikke perifer – men avstand spiller en rolle

Dette handler ikke om å svartmale noen bydeler. Frei er ikke "ute i periferien", og det kan være gode argumenter for plassering der. Men vi må være ærlige om at det for svært mange – særlig eldre pårørende – er langt nok. Når alternativene er områder nær andre helsetilbud, nært sentrum og kollektivknutepunkter, da må vi spørre oss selv: Hvem skal dette sykehjemmet egentlig være for?

Lokalisering handler om verdighet

Lokalisering handler om verdighet. Ikke bare for den som bor på sykehjemmet– men også for de pårørende, som bærer en stor del av omsorgen i livets siste fase. Når vi nå vurderer nye alternativer, må det menneskelige perspektivet veie vel så tungt som tomtepris og byggetid.

Avslutning: Klokskap og respekt fremover

Så ja – vi må vurdere nye alternativer nå. Men det bør vi gjøre med klokskap, respekt for våre innbyggere og ha i mente hva vi faktisk har besluttet sammen. Å overstyre folkemeningen og våre egne tidligere vedtak hjelper oss ikke fremover. Tvert i mot.

Berit Tønnesen, gruppeleder Arbeiderpartiet Kristiansund