Pårørendes innsats, barnas behov og rettigheter – hvor går Kristiansund kommune?

Den nye regjeringen vedtok 5. februar at CRPD nå skal inkorporeres menneskerettsloven. Våre barns – og våre barn forblir de om de er ti eller 50 år – sine rettigheter blir slik mer tydelige og slik også mer synlige.

Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) sin leder Tom Tvedt uttaler:

«Å anerkjenne de særskilte utfordringene mennesker med nedsatt funksjonsevne møter i samfunnet, og å si klart ifra at deres rettigheter må gjelde på lik linje som alle andres har vært viktig for oss. Det er godt regjeringen endelig lytter.»

Det betyr at også Kristiansund kommune må lytte. Når kommunen viser til sin selvråderett, så kan de likevel ikke løpe fra sin plikt til å oppfylle de rettigheter våre barn har utfra lovverket.

Støttekontakt

Våre barn har rett på støttekontakt og etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1. skal kommunen tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester.

Hvordan ligger då dette an hos oss? I 2024 stod faktisk totalt 80 i Kristiansund uten slik tilbud, de hadde vedtak, men det var ikke effektuert, da ingen hadde søkt jobben. Blant de 80 er det mange av våre med ulike funksjonsnedsettelser som ennå i 2025 står uten støttekontakt.

Kommunalsjef for helse- og omsorg skriver til NFU følgende i desember 2024: «Det er venteliste på støttekontakttjenesten fordi vi mangler støttekontakter til å utføre jobben.» 

Jeg trodde at kommunen hadde en juridisk forpliktelse til å levere på egne vedtak og at i iallfall at Statsforvalteren hadde plikt på seg til å sørge for at loven blir fulgt?

Så blir da igjen vi pårørende som må stille når kommunen ikke leverer den lovpålagte tjenesten!

Er det da slik at Kristiansund kommune bryter norsk lov når vedtakene ikke er effektuert? Jeg bare spør.

Muligens har ikke pårørende eller personlige verger funnet overskudd til å anke avslag eller manglende effektuering inn for Statsforvalteren heller, slik at Statsforvalteren er uvitende om dette?

Det koster å stå i en prosess med søknader, anker og oppfølging. Da er det godt at vi har brukerorganisasjoner som kan bistå.

Men selvfølgelig, organisasjonene er selv avhengig av at pårørende organiserer seg! Det sier seg selv. Kun ved at de som har skoen på, blir med i slikt arbeid, kan man oppnå de beste resultater. Vi trengs alle sammen! Sammen er vi sterkest!

Avlastning

Vår kommunalsjef innen helse- og omsorg forteller også at det er sprengt kapasitet på Sommerro avlastningsbolig. Det er vel kanskje heller ikke så rart, da den allerede under planleggingsfasen ble kuttet ned fra de opprinnelige planlagte tre avdelingene til bare to. I tillegg har kommunen nå stengt Sommero annen hver helg, noe som ikke akkurat bidrar til å redusere køen.

Det blir vi pårørende som må stille opp isteden, selvfølgelig! 

Hvor er Kristiansund kommunes pårørendeinnsats?

Det er for meg noe merkelig at Kristiansund kommune ikke vil etterkomme dommen i Høyesterett av 2016 og omgjøre avlaster og støttekontakt-stillingene fra oppdragsavtaler til arbeidstakerstillinger. En ordinær støttekontaktstilling oppfyller kriteriene for å regnes som en arbeidstaker og selvfølgelig er det slik også for avlastere.

Ved en slik omgjøring vil arbeidsvilkårene for de to gruppene endres betraktelig og jeg er ikke i tvil om at flere vil søke stillingene – og forbli i stillingene over lengre tid.

Ny opplæringslov – betydningen av en sterk brukerorganisasjon!

Endringer i denne loven har blitt tolket forskjellig rundt omkring i landet og det har noen plasser ført til at våre har fått avslag på flere år på videregående skole. Dette er en helt feil forståelse av lovendringene.

Fullføringsretten SKAL gjelde for alle elever, noe som Kunnskapsdepartementet også understreker. Departementet må sikre en felles forståelse for hvordan ny opplæringslov og fullføringsrett skal praktiseres for elever med individuell opplæringsplan.

Utdanningsdirektoratet må utforme veileder til fylkeskommunene om hvordan dette skal praktiseres.

Jeg håper virkelig at ingen av våre her i Kristiansund har fått avslag pga feiltolkning av loven. Hvis så er tilfelle, så er det en brukerorganisasjon som kan bistå dere!

Det kan være en slitsom prosess å stå alene i slike saker.

Grete Reitan
En mamma organisert i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU)