Haandverkeren i Hollendergata Kristiansund

Haandverkeren leverer godt håndverk

Bak Haandverkerens flotte dører, knirkende trappetrinn og utsøkte interiør bjudas det på klassiske retter fra både hav og fjøs. Nordmørssjela skimtes i interiøret, på menyen og på tallerkenene. 

Publisert Sist oppdatert

Det er høyt til taket hvorfra lysekronene pranger om kapp med rosetter og stukkaturer. Det trekker litt fra vinduene, men dette understreker lokalets ånd mer enn det skaper ubehag. Dette er gamle Kristiansund på ujålete, men standsmessig vis.

Mat: 4

Fakta om Haandverkeren

Adresse: Hollendergata 1, 6509 Kristiansund

1. februar 2024 åpnet Haandverkeren restaurant, café og catering i Christiegården fra 1835.

Hva slags mat: Tradisjonsmat, i tillegg til smørbød, kaker, salater og barnemeny. Hver søndag serveres det buffet.

Kart: haandverkeren restaurant kristiansund kart

Eier: Su Su Lwin (daglig leder)

Historikk: Få bygninger har en så spennende historikk som denne. På nettsiden deres står det at stedet består av fire fredete bygninger, som Kristiansund Håndverkerforening har eid siden 1906 (fredningen er fra 1922). I byggene har det vært mange typer virksomhet: møtelokale for frimurerlosjen, frimerke- og myntsamlere, krigsseilere og historielag. Det har også vært utleid som undervisningslokaler til musikk og dans, samt til konserter og andre arrangementer som bryllup og begravelser. I Brodtkorbgården har det vært mange slags butikker og kontorer. I borgstua var det lenge kunstgalleri. Haandverkeren restaurant ligger i Christiegården, bygd 1835 der det tidligere sto et mindre hus. Det er verdt å lese mer om alt som har foregått i disse husene på restaurantens nettside, enn det lille vi har fått plass til i denne spalten.

Hva vi spiste: Forrett 1: «Bolinos» (klippfiskboller), forrett 2: «Kamskjell», hovedrett 1: «Bacalao», hovedrett 2: «Hvalbiff», dessert 1: «Eplekake», dessert 2: «Creme Brulee». Drikke: 1 glass Riesling hvitvin, 1 glass rødvin, 1 Frydenlund Bayer 0,5, 1 Frydenlund Pilsner 0,5, pluss to kaffe.

Hva det kostet: Kr. 1.970,- for to.

Hvem passer det for: Stort sett alle.

Rullestolvennlig: Nei. Man må i så fall bæres opp den vernede vindeltrappa og inn til restauranten. Da er det enklere å komme seg inn i kafeen i 1. etasje.

Vegetarretter: Det står tre vegetarretter på menyen.

Alkoholfritt: Ja, både assortert mineralvann og tre øltyper.

Lydnivå: Behagelig lydnivå som innbyr til prat.

Innsidetips: Spisestedet tilbyr også takeaway og catering (tapas/snitter). Det er kafé i 1. etasje.

Reidars forrett: «Kamskjell». Kamskjell-munnfullene er lekkert dandert og smaker herrrlig, med hvitt, mørt kjøtt fra havbunnen omgitt av sauser, baconbiter og løyromrogn. Her er det ikke så mye å trekke for, bortsett fra at det mangler det lille ekstra for å komme opp mot 6-eren.

Kamsjell.

Karakter: 5

Reidars hovedrett: «Bacalao». Retten er god og kommer i rikelige porsjoner. Den kunne imidlertid gjerne ha vært litt mer sexy i smaken. Den mangler piff. Løk, tomater, oliven er utmerket, uten å utmerke seg. Helt grei smak. Flatbrød attåt.

Bacalao.

Karakter: 4

 Reidars dessert: «Creme brulee». Laget med karamell er tynt og helt innafor, men den har ingen distinkt karamellsmak. Det er heller ingen vaniljefrø eller smak som får det til å kile i smaksløkene. Tilbehøret er godt, med rosa sorbet, bringebær, blåbær, granateple, sjokosaus samt spraykrem. En helt grei dessert, med andre ord.

Creme Brulee’en er helt grei, men heller ikke mer. Vi savner de herlige smakene som denne klassiske retten er kjennetegnet ved. Både vaniljefrø og karamellsmak er fraværende. Men tilbehøret er OK, med unntak av den sjelløse flaskekremen.

Karakter: 4

Bolinos.

Radas forrett: «Bolinos». Selve klippfiskbollene er middelmådige på smak, ikke minst fordi de er drapert i kjøpesauser. Den evinnelige brune balsamicosprutesausen som i bneste fall hører hjemme på kafé og ikke på restaurant, irriterer både Rada og Reidar. Det gjør også den søtlige og malplasserte chilisausen som gjør nada for klippfiskbollene og tar luven fra det aller meste. Selve klippfiskbollene smaker godt, men kanskje litt tamt. Ellers er forretten god, og vakkert dandert.

Karakter: 4

Hvalbiff.

Radas hovedrett: «Hvalbiff»: Kjøttet er stekt på «riktig» vis og er mørt og ganske lekkert, med tynn, god stekeskorpe. Det har imidlertid en litt tam smak. Porsjonene er rikelige, men den brune sausen er kjedelig. Mon tro om man har tydd til posesaus? Det er en litt kaféaktig standard på tilbehøret. Vi savner «piff» for å løfte hvalbiff-retten og tilbehøret, hva denne piffen enn måtte bestå i. Kanskje noe søtt, som syltet rødløk? Det hadde i hvert fall ikke skadet med mer fantasi i grønnsakutvalget og tilberedelsen av dem, og mer distinkte smaker som gikk opp i en høyere enhet.

Karakter: 4

Eplekake.

Radas dessert: «Eplekake». Nydelig, saftig, lun og sprø eplekake, et lite stykke vakkert dandert med vaniljeis, sjokoladesaus, blåbær, bringebær, granateple og spraykrem. Et minus her er at kakestykket gjerne kunne ha vært større! I tillegg kunne vi gjerne ha tenkt oss krem som ikke er på flaske.

Karakter: 5

Drikke: Godt rødvinsvalg til maten. Hvitvinen er også grei til forretten, men kan komplimentere klippfiskbollene bedre enn den gjør. Ellers greie kunnskaper om drikke, uten at den dermed imponerer.

Karakter: 4

Atmosfære/stemning: 6

Dette må være byens mest sjarmerende og autentiske interiør!

Stedet får et ørlite minus for falske stearinlys og falske roser, men rosene ser til gjengjeld svært ekte ut. «Dette må være byens mest sjarmerende og autentiske interiør!» utbryter Reidar. «Hver detalj er verdt å studere!» «Ja, dørene, lysekronene og stukkaturene er verdt hele turen», samtykker Rada. Det er nasjonalromantiske bilder på veggene som later til å være malt på 1800-tallet, selv om vi ikke har belegg for antakelsene. Imponerende skue er de i hvert fall, ikke minst på grunn av de autentiske rammene. Til og med kaffekoppene er antikke og gir en hjemmekoselig stemning oppi all herskapeligheten. Toalettene er gullende rene. Det borger for rent kjøkken!

Service: 4/5

Ja, dørene, lysekronene og stukkaturene er verdt hele turen.

Vi går inn, stiller oss i rommet og skjønner at vi bør gå bort til skranken. Deretter får vi tildelt et bord. Servitøren, en ung person som kan lite om maten, men er kjempehyggelig, må spørre videre når vi lurer på om hen kan anbefale en hvitvin til forretten, klippfiskboller. Hen må også spørre sjefen når vi ønsker det samme for hovedretten, som er hval. Deretter overtar en mer erfaren servitør bordet vårt, som kan mer enn den første. Der er det mer kunnskap å spore. Pluss for rause vinglass. Pluss også for uoppfordret tilbud om iskaldt vann i karaffel til vinen, og generelt trivelig og effektiv betjening. Begge servitører kunne ha vært mer oppmerksomme med tanke på å rydde vekk brukte tallerkener, selv om de ryddes bort til slutt, etter at vi har svart «ja takk» til servitørens spørsmål om å fjerne dem. Vi må gå til kassa for å betale, noe som er helt greit i og for seg. Vi blir imidlertid stående en stund der før noen kommer dit. Men det er en bagatell med tanke på alt det andre som er positivt med dette stedet.

Meny: 5

Vi blir møtt med en hyggelig, håndskrevet lapp utenpå menyen der det står «Velkommen». Det er en trivelig gest! Matmenyen er befriende kort og lett å forstå. De har i tillegg en egen drinkmeny med et stort utvalg drikke. Det er samme tilbehør til de to kjøttrettene og til dels for de to dessertene, noe som gjør at vi kunne ha ønsket oss mer unikt komponerte retter.

Pris: 5

1.970 kroner for alt vi bestilte og for denne totalopplevelsen er helt innafor.

Hovedinntrykk: 5

Her får man det man kommer for, nemlig en fortidens kristiansundsatmosfære, god mat og drikke i en utsøkt og koselig nordmørslån. «For et nyoppstartet sted er det bemerkelsesverdig mye som er på stell,» bemerker Rada. I vårt tilfelle veier den fantastiske atmosfæren og den hyggelige servicen opp for den litt mer middelmådige maten, og vi vipper det hele opp til 5, selv om femmeren er svak.

Powered by Labrador CMS