
Haandverkeren leverer godt håndverk
Bak Haandverkerens flotte dører, knirkende trappetrinn og utsøkte interiør bjudas det på klassiske retter fra både hav og fjøs. Nordmørssjela skimtes i interiøret, på menyen og på tallerkenene.
Det er høyt til taket hvorfra lysekronene pranger om kapp med rosetter og stukkaturer. Det trekker litt fra vinduene, men dette understreker lokalets ånd mer enn det skaper ubehag. Dette er gamle Kristiansund på ujålete, men standsmessig vis.
Mat: 4
Reidars forrett: «Kamskjell». Kamskjell-munnfullene er lekkert dandert og smaker herrrlig, med hvitt, mørt kjøtt fra havbunnen omgitt av sauser, baconbiter og løyromrogn. Her er det ikke så mye å trekke for, bortsett fra at det mangler det lille ekstra for å komme opp mot 6-eren.

Karakter: 5
Reidars hovedrett: «Bacalao». Retten er god og kommer i rikelige porsjoner. Den kunne imidlertid gjerne ha vært litt mer sexy i smaken. Den mangler piff. Løk, tomater, oliven er utmerket, uten å utmerke seg. Helt grei smak. Flatbrød attåt.

Karakter: 4
Reidars dessert: «Creme brulee». Laget med karamell er tynt og helt innafor, men den har ingen distinkt karamellsmak. Det er heller ingen vaniljefrø eller smak som får det til å kile i smaksløkene. Tilbehøret er godt, med rosa sorbet, bringebær, blåbær, granateple, sjokosaus samt spraykrem. En helt grei dessert, med andre ord.

Karakter: 4

Radas forrett: «Bolinos». Selve klippfiskbollene er middelmådige på smak, ikke minst fordi de er drapert i kjøpesauser. Den evinnelige brune balsamicosprutesausen som i bneste fall hører hjemme på kafé og ikke på restaurant, irriterer både Rada og Reidar. Det gjør også den søtlige og malplasserte chilisausen som gjør nada for klippfiskbollene og tar luven fra det aller meste. Selve klippfiskbollene smaker godt, men kanskje litt tamt. Ellers er forretten god, og vakkert dandert.
Karakter: 4

Radas hovedrett: «Hvalbiff»: Kjøttet er stekt på «riktig» vis og er mørt og ganske lekkert, med tynn, god stekeskorpe. Det har imidlertid en litt tam smak. Porsjonene er rikelige, men den brune sausen er kjedelig. Mon tro om man har tydd til posesaus? Det er en litt kaféaktig standard på tilbehøret. Vi savner «piff» for å løfte hvalbiff-retten og tilbehøret, hva denne piffen enn måtte bestå i. Kanskje noe søtt, som syltet rødløk? Det hadde i hvert fall ikke skadet med mer fantasi i grønnsakutvalget og tilberedelsen av dem, og mer distinkte smaker som gikk opp i en høyere enhet.
Karakter: 4

Radas dessert: «Eplekake». Nydelig, saftig, lun og sprø eplekake, et lite stykke vakkert dandert med vaniljeis, sjokoladesaus, blåbær, bringebær, granateple og spraykrem. Et minus her er at kakestykket gjerne kunne ha vært større! I tillegg kunne vi gjerne ha tenkt oss krem som ikke er på flaske.
Karakter: 5
Drikke: Godt rødvinsvalg til maten. Hvitvinen er også grei til forretten, men kan komplimentere klippfiskbollene bedre enn den gjør. Ellers greie kunnskaper om drikke, uten at den dermed imponerer.
Karakter: 4
Atmosfære/stemning: 6

Stedet får et ørlite minus for falske stearinlys og falske roser, men rosene ser til gjengjeld svært ekte ut. «Dette må være byens mest sjarmerende og autentiske interiør!» utbryter Reidar. «Hver detalj er verdt å studere!» «Ja, dørene, lysekronene og stukkaturene er verdt hele turen», samtykker Rada. Det er nasjonalromantiske bilder på veggene som later til å være malt på 1800-tallet, selv om vi ikke har belegg for antakelsene. Imponerende skue er de i hvert fall, ikke minst på grunn av de autentiske rammene. Til og med kaffekoppene er antikke og gir en hjemmekoselig stemning oppi all herskapeligheten. Toalettene er gullende rene. Det borger for rent kjøkken!
Service: 4/5

Vi går inn, stiller oss i rommet og skjønner at vi bør gå bort til skranken. Deretter får vi tildelt et bord. Servitøren, en ung person som kan lite om maten, men er kjempehyggelig, må spørre videre når vi lurer på om hen kan anbefale en hvitvin til forretten, klippfiskboller. Hen må også spørre sjefen når vi ønsker det samme for hovedretten, som er hval. Deretter overtar en mer erfaren servitør bordet vårt, som kan mer enn den første. Der er det mer kunnskap å spore. Pluss for rause vinglass. Pluss også for uoppfordret tilbud om iskaldt vann i karaffel til vinen, og generelt trivelig og effektiv betjening. Begge servitører kunne ha vært mer oppmerksomme med tanke på å rydde vekk brukte tallerkener, selv om de ryddes bort til slutt, etter at vi har svart «ja takk» til servitørens spørsmål om å fjerne dem. Vi må gå til kassa for å betale, noe som er helt greit i og for seg. Vi blir imidlertid stående en stund der før noen kommer dit. Men det er en bagatell med tanke på alt det andre som er positivt med dette stedet.
Meny: 5
Vi blir møtt med en hyggelig, håndskrevet lapp utenpå menyen der det står «Velkommen». Det er en trivelig gest! Matmenyen er befriende kort og lett å forstå. De har i tillegg en egen drinkmeny med et stort utvalg drikke. Det er samme tilbehør til de to kjøttrettene og til dels for de to dessertene, noe som gjør at vi kunne ha ønsket oss mer unikt komponerte retter.
Pris: 5
1.970 kroner for alt vi bestilte og for denne totalopplevelsen er helt innafor.
Hovedinntrykk: 5
Her får man det man kommer for, nemlig en fortidens kristiansundsatmosfære, god mat og drikke i en utsøkt og koselig nordmørslån. «For et nyoppstartet sted er det bemerkelsesverdig mye som er på stell,» bemerker Rada. I vårt tilfelle veier den fantastiske atmosfæren og den hyggelige servicen opp for den litt mer middelmådige maten, og vi vipper det hele opp til 5, selv om femmeren er svak.