Industrien på Nordmøre frykter konsekvensene av en tollkrig

Tollkonflikten mellom USA og EU skaper uro i eksportrettet næringsliv. Nordmørsposten har spurt to sentrale næringsledere hvilke konsekvenser en slik konflikt kan få for Nordmøre. Svarene peker på høy sårbarhet i flere næringer, og en voksende bekymring for ringvirkninger i både industri og tjenestesektor.

Ole Johnny Rugseth, daglig leder i Kristiansund og Nordmøre Næringsforening (KNN), og Nils Erik Pettersen, daglig leder i ON Ocean Network, er tydelige: En langvarig tollkonflikt kan få konsekvenser for store deler av næringslivet i regionen, direkte og indirekte.

KNN ble etablert i 2016 og representerer små og store bedrifter, kommuner og organisasjoner på Nordmøre. Visjonen er å være en drivkraft for en attraktiv region. ON Ocean Network, som ble startet i 2014, samler over 70 bedrifter innen havnæringene og arbeider for utvikling, innovasjon og omstilling.

Sunndal mest utsatt

Industrimiljøet rundt Hydro Sunndal trekkes fram av begge som spesielt sårbart.

– Det er uten tvil industrien som er på Nordmøre som vil være mest utsatt, spesielt i Sunndal. Det er et samfunn med leverandørindustrien til aluminium, og den er tett knyttet til aluminiumsindustrien. Den er jo spesifikt nevnt som et mål i denne tollkrigen, eller handelskrigen som er igangsatt, sier Nils Erik Pettersen.

– Det er helt klart både Hydro og leverandørindustrien som er knyttet opp mot aluminiumsindustrien, sier han videre.

Ole Johnny Rugseth peker på samme område.

– Norsk industri på Sunndal har spørsmål om når dette blir innført, størrelsen på tollen, og ikke minst hvordan dette vil berøre dem, sier han.

Han peker også på at konsekvensene ikke bare rammer direkte eksport.

– Det handler både om den direkte effekten i forhold til det amerikanske markedet, men også indirekte, for eksempel fordi de leverer til bilindustrien i Tyskland, som blir  sterkt berørt, sier Rugseth.

Skipsfart, sjømat og bygg i faresonen

Pettersen trekker frem at også maritime næringer kan bli påvirket.

– Skipsfart og maritim industri kan bli mer indirekte berørt. Hvis handelstrafikken mellom land blir svekket, vil det få følger for dem også, sier han.

Sjømatnæringen nevnes av begge som en viktig eksponert sektor.

– Havbruk og sjømat vil også bli berørt. En betydelig andel eksporteres den veien. Det kan få negative konsekvenser både for eksportbedriftene og industrien rundt, sier Pettersen.

– Sjømatnæringene er en veldig viktig næring for regionen, og samtidig har de en stor del av eksporten til USA, sier Rugseth.

Han nevner også byggenæringen:

– Den tredje næringen vi også er spente på, er byggenæringen. Tidligere tollsatser på stål og aluminium førte til økte priser. Det kan skje igjen, sier Rugseth.

– Byggenæringen er en bred bransje som har vært gjennom tøffe endringer og krevende tider, tilføyer han.

Manglende oversikt – høy risiko

Verken KNN eller ON Ocean Network har eksakte tall på hvor mange bedrifter som handler med USA, men begge antar at andelen er stor.

– USA er prosentvis et lite marked for Norge. Ser vi på næringer som fisk og havbruk , er det et betydelig marked, sier Rugseth.

Pettersen sier:

– Ut fra det jeg har oversikt over, tror jeg påvirkningen er stor, utover det som er direkte knyttet til Hydro og havbruk. Men vi har ingen konkret oversikt.

Rugseth peker i tillegg på ringvirkninger gjennom det europeiske markedet.

– Mange leverer tjenester og produkter til Europa. Europa er et av Norges viktigste markeder. Hva dette vil bety, vet vi ennå ikke, sier han.

– Aktørene vurderer konsekvensene nå

Usikkerheten preger responsen fra næringslivet.

– Aktørene selv sitter nå og vurderer hvilke konsekvenser dette vil få, sier Rugseth.

– En del sier at de er usikre på om det får noen betydning for dem. De som er inne i bransjene, er spente. Det avhenger av hvor stor del av næringen som blir direkte berørt, sier han.

– Det er store næringer, men det er også mange andre som kanskje ikke blir direkte rammet. Det handler om de indirekte effektene, og hva det betyr, sier Rugseth.

Pettersen bekrefter at bekymringer har vært tema i nettverket hans.

– Vi har deltakere i nettverket som er knyttet til Hydro. Der har det vært uttrykt bekymringer over tid, for eksempel fra Storvik, som leverer både til Hydro og aluminiumsverk ellers i verden. Det kan få konsekvenser for dem, og også for bedrifter som leverer til Storvik eller Hydro, sier han.

Tollen kommer på toppen av alt

Rugseth understreker at mange bedrifter allerede har vært gjennom krevende tider.

– Vi har vært gjennom en pandemi. Vi har hatt dyrtid, hvor kostnadene har økt. Bransjene har fått grunnrentebeskatning, som har medført lavere investeringer og svakere økonomi hos kundene. Nå kommer tollen i tillegg, sier han.

Her kan du se videoklipp fra intervjuene

Regionen har flere bein å stå på

Pettersen mener samtidig at næringslivet på Nordmøre er mer robust i dag.

– Vi står ganske sterkt. Tidligere var vi avhengige av én industri og oljen. Nå har vi olje og gass, havbruk og store maritime virksomheter. De henger også godt sammen. Jeg tror vi er bedre stilt enn mange andre, sier han.

Krever samarbeid og nytenking

Begge ledere mener myndighetene må engasjere seg – og se utover USA.

– Det viktigste er at myndighetene samarbeider, spesielt opp mot EU. EU er et svært viktig marked for Norge. Vi må samarbeide for å løse problemene uten at konsekvensene blir for store. Det tror jeg er helt avgjørende, sier Rugseth.

Pettersen peker på mulighetene utenfor dagens markeder:

– Man må se på hva vi kan gjøre lokalt, og finne tiltak som kan bygge opp under nye markeder. Vi bør utforske leveranser mot andre verdensdeler, og bygge sterkere allianser i regioner utenfor USA, som en kompensasjon for det vi eventuelt mister, sier han.