
Mangler folk og strøm
Uten flere fagfolk og bedre energiforsyning kan Norges maritime næring stå overfor store utfordringer.
På On Maritime-konferansen onsdag 19. mars på Thon Hotell Kristiansund ble det slått alarm om behovet for strakstiltak for å sikre fremtiden. Strømkrise og mangel på fagfolk kan på sikt true havnæringen.
Bransjen ber om strakstiltak for å sikre fremtiden. Arrangementet viste en stor optimisme blant medlemsbedriftene, men belyste også flere kritiske utfordringer bransjen står overfor, med særlig fokus på behovet for mer arbeidskraft og økt produksjon av elektrisk energi.
Mangel på arbeidskraft – en kamp om folk
En av de store bekymringene som ble tatt opp, var den akutte mangelen på kvalifiserte fagfolk. Ifølge Nils Erik Pettersen, daglig leder i ON Ocean Network, er kampen om folk en av de største utfordringene for næringen.

– Vi må spille hverandre gode, understreket Pettersen og oppfordret bedrifter til å kjøpe tjenester av hverandre lokalt for å utnytte tilgjengelige ressurser bedre.
Flere faktorer bidrar til arbeidskraftmangelen. Mange polske arbeidere forlot Norge under pandemien og har ikke kommet tilbake, delvis fordi lønnsnivået i hjemlandet har blitt mer konkurransedyktig. Samtidig gjør svak norsk krone og nye innleieregler det vanskeligere å ansette fagarbeidere.
Behovet for praktikere i bransjen øker stadig, men utdanningssystemet har utfordringer med å levere nok kandidater. Flere aktører i næringen mener at dagens system ikke er tilpasset bransjens behov, og at det må satses mer på praksisbasert utdanning for å sikre nødvendig kompetanse. Automatisering blir sett på som en løsning for å kompensere for mangelen på arbeidskraft, men dette kan kun delvis dekke behovet for fagfolk.
I tillegg har mange selskaper sett mot arbeidsinnvandring som en løsning, men byråkratiske hindringer fra norske myndigheter og NAV gjør det utfordrende å få inn kvalifiserte kandidater. Ukrainske arbeidere, som har høy kompetanse innen maritime yrker, opplever for eksempel vanskeligheter med å få nødvendig godkjenning for å arbeide i Norge.

For å møte utfordringen mener Pettersen at Norge må se på nye modeller for rekruttering og opplæring. Han pekte på at land som Tyskland og Sveits har innført kvalifiseringsverksteder der kandidater knyttes direkte til bedrifter. Et lignende system i Norge kan gi flere en rask vei inn i arbeidslivet og bidra til å dekke behovet for fagarbeidere i den maritime sektoren.
Behov for mer elektrisk produsert energi
Elektrifisering av den maritime sektoren er en viktig del av den grønne omstillingen, men for mange aktører er strømtilgangen fortsatt en stor utfordring. Konferansen belyste at infrastrukturen for elektrifisering er mangelfull, både når det gjelder landstrøm i havner og utbygging av strømnettet. Flere selskaper har allerede investert i batteridrevne fartøy, men manglende tilgang på lademuligheter der fartøyene opererer begrenser bruken.
Det ble påpekt at de eksisterende ladesystemene ikke er tilstrekkelige, og at investeringer i nye ladepunkter må prioriteres. Samtidig ble det understreket at hybridløsninger fortsatt vil være nødvendig i mange år fremover, ettersom dagens teknologi og infrastruktur ikke er i stand til å støtte en hel-elektrisk maritim sektor.

Flere aktører nevnte behovet for en klar strategi fra myndighetene for å sikre utbygging av landstrøm og kraftnettverk som kan håndtere den økte etterspørselen. En av kommentarene i paneldebatten understreket
– uten en helhetlig plan for energiforsyning vil den maritime næringen slite med å gjennomføre det grønne skiftet i praksis.
Flere selskaper har allerede satset på elektriske fartøy, men utfordringen ligger i lading av fartøyene og energiforsyning. Som en av deltakerne uttrykte det:
– Vi ønsker å gå over på grønn energi, men vi trenger tilgang til strøm der båtene er.
Landstrøm ble fremhevet som et nødvendig tiltak for å redusere utslipp fra skip som ligger til kai, men utbyggingen går for sakte. Mange havner har ikke tilstrekkelig infrastruktur for å håndtere en fullskala overgang til elektrisk drift.
Samarbeid og investeringer
Konferansen hadde som mål å rette søkelyset på to av de viktigste utfordringene næringen står overfor: mangel på fagfolk og behovet for mer elektrisk energi. I tillegg til diskusjonene rundt arbeidskraft og energiforsyning, ble det også fremhevet at samarbeid mellom bedrifter, myndigheter og utdanningsinstitusjoner er avgjørende for å sikre bærekraftig vekst i bransjen.
ON Ocean Network er blitt en sentral aktør i dette arbeidet, og har lansert flere prosjekter for å møte disse utfordringene. Innsatsområdene deres er blant annet arbeidskraft og kompetanseutvikling, utvikling av strømnett og energikilder, samt samarbeid om rekruttering og kvalifisering av arbeidskraft.
For å styrke rekrutteringen av fagarbeidere jobber ON Ocean Network med "Havkandidat"-programmet, som har fokus på alternative utdanningsløp og kvalifiseringsverksteder. De har også utviklet "Kystkrafta-programmet", som ser på muligheter for lokal energiproduksjon og samarbeid om nettutvikling.
For å møte utfordringene i næringen etterlyste deltakerne på konferansen mer politisk vilje, bedre tilrettelegging for arbeidsinnvandring og en raskere utvikling av infrastruktur for grønn energi. Med økt samarbeid og målrettede investeringer kan maritim sektor styrke sin posisjon og møte fremtidens krav.

Når det gjelder energiforsyning, ble det tydelig at det kreves store investeringer i infrastruktur. Deltakerne etterlyste politisk vilje og økonomiske insentiver for å sikre at den maritime næringen kan bli mer bærekraftig uten at konkurranseevnen svekkes.
Optimisme, men også utfordringer
On Maritime-konferansen viste at både mangel på arbeidskraft og tilgang til strøm er store utfordringer for den maritime sektoren. Samtidig var det en gjennomgående optimisme knyttet til samarbeid og teknologiske løsninger. Skal næringen lykkes med å vokse og bli mer bærekraftig, må det satses på både mennesker og infrastruktur i årene som kommer.
On- Ocean sitt Kystkraft-program forsøker å mobilisere enda bredere med flere samarbeidspartnere og medlemmer for å møte utfordringene gjennom lokal samhandling.