Trond Gunnar Moe Sollund, (Head of Operations Norway, Omya Hustadmarmor AS).

Mener fremtiden er seilskip og batteridrift

Lokalt selskap skal lage verdens første batteridrevne bulkbåt. Men med et kraftbehov på 2,3 MW reiser behovet seg for mer kraftproduksjon i Møre og Romsdal.

Publisert

Omya Hustadmarmor AS, en del av det privateide sveitsiske Omya-konsernet, har befestet posisjonen sin som en verdensledende produsent av kalsiumkarbonatbaserte produkter. Selskapet har produksjonsanlegg i Elnesvågen i Hustadvika kommune og opererer i en industri der presisjon, teknologi og energiforbruk spiller avgjørende roller. Nå tar Omya et nytt skritt inn i fremtiden med verdens første langdistanse elektriske bulkbåt som kan revolusjonere bærekraftig skipsfart langs norskekysten.

Batteridrevet bulkbåt

I samarbeid med Berge Rederi og med støtte fra Enova investerer Omya Hustadmarmor i utviklingen av verdens første elektriske bulkbåt for langtransport. Skipet vil kutte utslippene med 9000 tonn CO2 og 200 tonn NOx årlig, noe som gjør det til et banebrytende prosjekt innenfor maritim elektrifisering.

For å sikre at denne teknologiske nyvinningen fungerer optimalt vil selskapet investere 70 millioner kroner i ladestasjoner i Brønnøysund, med en kapasitet på 2,3 MW. En av de største utfordringene er å utvikle en ladeløsning som tillater skipet å lade mens det ligger til kai, noe som krever innovative løsninger innen både infrastruktur og energidistribusjon. Skipet vil bli verdens første langdistanseskip drevet utelukkende av batterier, og det vil kreve omfattende teknologiske tilpasninger for å muliggjøre sømløs drift.

Fendering av «Froan».

– Vi setter oss målet om å ha verdens første langdistanse fullt elektriske bulkbåt. Dette vil spare oss for 9000 tonn CO2 og 200 tonn NOx i året, sier Trond Gunnar Moe Sollund, Head of Operations Norway.

Prosjektet er en del av Omyas overordnede strategi for å redusere klimautslippene i transportsektoren. Selskapet har en omfattende eksport av kalsiumkarbonatprodukter til markeder over hele verden, og dette gjør selskapet avhengig av effektive og bærekraftige transportløsninger. Elektrifiseringen av skipstransporten er derfor et viktig steg mot en mer klimavennlig drift.

Revolusjonerende teknologi: Rotorseil og batterikraft

Fakta: Magnuseffekten

  • Definisjon av Magnus-effekten: Magnus-effekten er en kraft som påvirker et roterende objekt i bevegelse gjennom en væske eller gass (f.eks. luft). Kraften virker vinkelrett på objektets bevegelsesretning og skyldes avbøyning av luftstrømmen rundt objektet, i tråd med Newtons tredje lov.

  • Praktisk anvendelse: Effekten forklarer hvordan roterende objekter som fotballer, golfballer og prosjektiler avviker fra sin normale bane. Dette brukes også i teknologier som rotorseil for skip, som utnytter effekten til fremdrift.

  • Fysisk prinsipp: Når et objekt spinner, skaper det ulikt trykk på hver side av objektet. Lavere trykk oppstår der luftstrømmen beveger seg raskere, noe som resulterer i en løftekraft eller avbøyning.

  • Historisk bakgrunn: Den tyske fysikeren Heinrich Gustav Magnus beskrev fenomenet i 1852. Tidligere hadde Isaac Newton og Benjamin Robins også observert lignende effekter.

  • Sport og ballistikk: Magnus-effekten er sentral i sport som fotball, tennis og golf, hvor den forklarer kurvede baner på grunn av spinn. I ballistikk påvirker den prosjektilers stabilitet og bane.

  • Begrensninger: Effekten er ikke ansvarlig for retningsendringer som skyldes friksjon mellom en ball og underlaget, slik som ved spretter.

Kilde: Hofstad, Knut; Kristiansen, Jostein Riiser: magnuseffekten i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. mars 2025 fra https://snl.no/magnuseffekten

Det nye skipet, kalt MV Froan, markerer en ny æra for elektrisk skipsfart. Skipet, som bygges av Berge Rederi i samarbeid med Omya Hustadmarmor, vil være 130 meter langt og over 20 meter bredt. Det vil ha en batteripakke som driver 80 % av fremdriften, mens de innovative rotorseilene vil bidra med de resterende 20 %.

Rotorseilene fungerer ved å rotere rundt sin egen akse, og skaper et vakuum som bidrar til fremdrift gjennom den såkalte Magnus-effekten. Dette gir en betydelig energibesparelse, samtidig som det gjør skipet mer effektivt i varierende vindforhold.

Båten skal frakte 13.000 tonn kalkmarmor fra Brønnøysund til Hustadvika, der råstoffet videreforedles til bruk i papir, papp, jordbruk, bygg- og anleggssektoren, samt vannrensing. Prosjektet har fått 270 millioner kroner i støtte fra Enova og NOx-fondet, noe som dekker rundt 40 % av den totale investeringen på 700 millioner kroner.

– Dette er en batterirevolusjon og en gamechanger i det grønne skiftet. Vi snakker om verdensrekord innen elektrisk skipsfart, sa Magne Berge, styreleder i Berge Rederi til nrk.no 12. februar 2025

Elektrifisering og økt kraftbehov

Kjernen i Omya Hustadmarmors produksjonsprosess er elektrisk drevet teknologi. Selskapet bruker store mengder elektrisitet til å knuse og bearbeide stein til nanopartikler, hvorav 95 % eksporteres til papir-, plast- og byggematerialindustrien. Med et dagens energiforbruk på 325 GWh planlegger selskapet å øke dette med 100-150 GWh årlig for å kunne imøtekomme veksten i produksjonen.

– Vi bruker elektromotorer til knusing og tørking av stein. Annet drivstoff er for dyrt for oss, forklarer Sollund.

Til forskjell fra andre deler av Omya-konsernet, som i stor grad benytter gass til tørkeprosesser, har den norske avdelingen valgt en helelektrisk løsning. Dette er både et økonomisk og miljøvennlig valg på grunn av Norges relativt lave strømpriser og fokus på fornybar energi. Likevel krever denne omfattende elektrifiseringen betydelige investeringer i kraftinfrastruktur, ikke minst for å støtte den nye bulkbåten.

Kompetansebygging i distriktene 

Omya Hustadmarmor spiller også en viktig rolle i å skape kompetansearbeidsplasser i distriktene. Selskapet har en av fem forsknings- og utviklingsavdelinger innen konsernet, hvor ti ingeniører jobber med avansert materialutvikling. Dette gir høyt utdannede personer muligheten til å bosette seg i regionen uten å måtte flytte til en storby for å finne relevante jobber innen teknologi og innovasjon.

Trond Gunnar Moe Sollund, (Head of Operations Norway, Omya Hustadmarmor AS).

– Vi bygger kompetansearbeidsplasser i distriktene. Man trenger ikke bo i en storby for å finne spennende jobber. Vi har økonomer, ingeniører og doktorgrader her i Elnesvågen, understreker Sollund.

Videre har selskapet investert betydelige midler i utvikling av nye, mer energieffektive produksjonsmetoder. I fjor ble 30 millioner kroner brukt på å forbedre møllekapasiteten, ikke for å produsere mer, men for å redusere energiforbruket per enhet produsert.

Fremtiden er grønn transport

Omya Hustadmarmor ser for seg en fremtid der energioptimalisering, grønn transport og videre forskning på nanoteknologi vil være avgjørende. Selskapet planlegger videre investeringer i underkant av 100 millioner kroner per år for å utvide produksjonslinjene, og med verdens første elektriske bulkbåt på vei, er selskapet i ferd med å sette en ny standard for bærekraftig industri, samtidig som de vil være pionerer i den maritime sektoren. 

Bulkbåt som går på batteridrift og mekaniske seil.
Powered by Labrador CMS