Næringstopper advarer:
– Uten nok kraft stopper industrien

Sentrale aktører fra kraft- og industrisektoren, politikere og representanter fra akademia var fredag 7. mars samlet på Campus Kristiansund for å diskutere den kritiske kraftsituasjonen i regionen, behovet for mer energi og det pågående grønne skiftet. Dette i regi av den nystartede Kystkrafta.

En utfordring for både industri og samfunn

Jan-Erik Larsen, partner og daglig leder i Kruse Larsen, innledet med å ta for seg situasjonen i Europa og verden ellers som bakteppe for prosesser og beslutninger som gjøres i Norge og på Nordmøre fremover.

– Den globale sikkerhetspolitiske krisen kommer til å gi oss et mer samlet Europa. Midt oppe i dette vil Norge måtte finne sin egen plass for energipolitikken, sa Larsen.

 – Sikkerhetssituasjonen i dag er ikke slik den har vært. Det er en utfordring at den klimapolitiske delen nå blir mer komplisert, blant annet med den sikkerhetspolitiske utviklingen i verden og i Europa som fører til andre prioriteringer, forklarte Larsen.

Prekær kraftsituasjon på Nordmøre

Konferansen belyste den prekære kraftsituasjonen i Kristiansund og på Nordmøre. Industrien i regionen står overfor store utfordringer knyttet til manglende kapasitet i strømnettet, høye strømpriser og usikkerhet rundt nye kraftutbygginger.

Torbjørn Halland, administrerende direktør ved Wacker Chemicals Norway AS, pekte på at mangel på kraft setter store begrensninger for industriell utvikling: 

– Vi ønsker å investere i ny produksjon, men vi kan ikke ta en investeringsbeslutning uten å vite om vi har tilgang på nok energi. Dette er en alvorlig utfordring for både arbeidsplasser og lokal verdiskapning.

En annen sentral utfordring ble belyst, nemlig at beslutningsprosessene for nye kraftprosjekter tar for lang tid.

– Vi kan ikke vente i fem til ti år på ny kraftutbygging. Byråkratiet må strømlinjeformes, og vi trenger raskere avklaringer fra myndighetene.

Det grønne skiftet: store kostnader og statlig støtte

Energiomstilling og det grønne skiftet sto sentralt på agendaen. Alle aktørene fra industrien understreket behovet for forutsigbare rammevilkår og offentlige støtteordninger for å sikre at omstillingen ikke går på bekostning av konkurransekraften.

Samtidig ble det stilt spørsmål ved hvordan kraften skal fordeles mellom ulike sektorer. Torbjørn Halland pekte på at det er en konflikt mellom kraft til elektrifisering av olje- og gassnæringen versus kraft til ny grønn industri: 

– Hvis vi bruker all kraften på elektrifisering av sokkelen, hva skal vi da ha igjen til ny industri på land?

Vindkraft, både på land og offshore, ble trukket frem som en potensiell løsning, men også her var det delte meninger. Mens noen så på dette som en nødvendig utvidelse av energikapasiteten, advarte Halland mot konsekvensene for natur og lokalsamfunn: 

– Vi må finne en balanse mellom energiutbygging og hensynet til lokalsamfunnet. Kraften som skapes fra vindkraft er heller ikke på langt nær nok til å dekke behovet fremover, vi trenger noe som kan produsere langt mer energi fremover.

Geopolitikk og energipolitikk: En ny virkelighet

Konferansen satte også dagens energisituasjon inn i et bredere geopolitisk perspektiv. Etterspørselen etter norsk energi har aldri vært større, og Norges rolle i den europeiske energiforsyningen ble et viktig diskusjonstema.

Jan-Erik Larsen trakk frem at Norge står i en krevende situasjon:

– Våre europeiske handelspartnere forventer mer kraftutveksling, samtidig som vi har et akutt behov for mer energi i vår egen industri. Hvordan vi balanserer dette, blir en av de store politiske utfordringene fremover.

Veien videre: Behov for handling

Mot slutten av Kystkrafta-konferansen oppsummerte Jan-Erik Larsen hovedpunktene fra dagen og inviterte foredragsholderne til en avsluttende refleksjon. 

Det var bred enighet blant foredragsholderne om at utfordringene er store, men at mulighetene for Nordmøre er betydelige dersom man lykkes med å sikre nok kraft og gode rammevilkår for industri og næringsliv. Politisk må man bli enige ved å inngå kompromiss og rett og slett få ting gjort. Skal man få samfunnet til å gå rundt, må verdiene skapes først.

Blant de viktigste tiltakene som ble foreslått var raskere konsesjonsprosesser for nye kraftutbygginger. 

– Søknadsprosesser og tillatelser går altfor tregt. Det er alt for mye silotekning. NVE og Statkraft er vanskelige å forholde seg til og for å få dem til å forstå helhetsbildet. De er alt for byråkratiske, og det tar alt for lang tid å få igjennom ting. Om det 5-10 år å få kraften, forsvinner businesscasen, sa Halland.

Videre var det forventninger til tydeligere politiske prioriteringer og  for hvordan kraften skal fordeles og økte investeringer i nettutbygging for å sikre industrien tilstrekkelig energi. I tillegg ønsket aktørene seg større statlige støtteordninger for ny grønn industri.

Lite betalingsvilje

Det var bred enighet i panelet om at klima er viktig. 

– Vi har som ellers i Europa ambisjonene der, men betalingsviljen hos kundene er ikke der. Bruker EU penger på noe annet enn det grønne skiftet vil dette bli forsinket. Når forbrukerne har dårligere råd, vil de prioritere økonomien sin annerledes.

Hos panelet dempet det derimot ikke ønsket om å gjennomføre omfattende grønne tiltak:

– sluttregnskapet for klima går opp i en høyere enhet mener vi. Vi skulle gjerne sett det var høyere betalingsvilje blant folk, for vi ønsker fremdeles å gjennomføre det grønne skiftet.

Behovet er nok kraft og arbeidskraft

Budskapet fra Nils Erik Pettersen i On Ocean Network, som sammen med Tjeldbergodden Utvikling står bak Kystkraft var tydelig: Forutsigbarhet, samhandling og lokal forankring er nøkkelen til å lykkes.

Avslutningen kom også med noen sluttbemerkninger som man ønsker å ta med seg i det videre arbeidet:

• Tilgangen på mer kraft til en konkurransedyktig pris er essensiell for å sikre industriens konkurransekraft, samtidig som et sterkt og sikkert strømnett må bygges ut for å unngå kapasitetsbegrensninger.

• Bioressurser kan spille en viktig rolle i utfasingen av fossile brennstoffer, og utnyttelse av restråstoffer og spillvarme kan bidra til en mer sirkulær økonomi. En aktiv og innovativ leverandørindustri må være på plass for å utvikle og levere teknologiske løsninger, og det er avgjørende å utdanne og rekruttere nok kvalifiserte fagfolk til å møte behovene i en energisektor i endring.

• Vi føler lokale politikere er veldig støttende for næringslivet, men når det gjelder kraft, så mangler det en del for å få en skikkelig kraft utbygging. Vi snakker om vindkraft, men det er den store kraftproduksjonen som virkelig monner som er viktig.