Plasten hoper seg opp på Smøla

Smøla Senterparti har i flere år jobbet for en likeverdig og gratis returordning for landbruksplast i kommunen. Plasten belastes med en miljøavgift ved kjøp, nettopp for å sikre at den blir returnert til kretsløpet og gjenbrukt. Til tross for dette er ordningen langt fra tilfredsstillende for lokale bønder og andre brukere.

Stoppet mottak av landbruksplast

En periode kunne bøndene levere plasten ved returstasjonen på Sætran, men i 2023 ble dette tilbudet avsluttet. 1. februar 2024 ble mottaket fullstendig stoppet ved alle Re-Midts mottaksstasjoner. Bakgrunnen for dette er at Re-Midt verken får betalt for plasten eller klarer å videreselge den, samtidig som den er klassifisert som næringsavfall.

Samtidig har enkelte aktører mottatt betaling for å ta imot plasten. Importører og produsenter av landbruksplast er ansvarlige for å dekke de faktiske kostnadene knyttet til innsamling, transport og gjenvinning. I Norge er dette ansvaret fordelt mellom Plastretur og Norsirk.

Priskonkurranse skaper ubalanse

For at innsamlere skal få vederlag eller støtte for å samle inn og transportere landbruksplast til materialgjenvinning, må de ha avtale med Plastretur eller Norsirk. Disse selskapene driver priskonkurranse for å sikre seg store kunder, som Felleskjøpet. Dette har ført til at systemet er i ubalanse.

Ifølge Smøla Senterparti gjør konkurransen mellom de to aktørene det vanskelig å opprettholde en rettferdig ordning. Både Plastretur og Norsirk hevder at de vil oppfylle sine andeler innen 2025, men dette fremstår som usannsynlig.

Dobbeltbetaling for returavgift

Mellomstore og små bruk har ikke mulighet til å levere på de store aktørenes premisser. Enkelte forbrukere av landbruksplast betaler returavgift to ganger, mens Norsirk og Plastretur beholder «panten».

– Vi burde vel egentlig søkt Norsirk og Plastretur om refusjon. Vi har funnet plast de ikke har fått inn, sier varaordfører Sigmund Roksvåg.

I tillegg kommer utfordringen med hobbybrukere og privatpersoner som finner plast på avveie. Denne plasten havner som regel i restavfallet eller blir brent, noe som svekker miljøgevinsten.

Politisk press for endringer

Politikerne på Smøla forsøker nå å legge press på Miljø- og landbruksdepartementet. Ifølge Senterpartiet er dette en prinsippsak for alle kommuner med primærnæringer, og de ønsker flere politikere med på laget. Ordningen må revideres for å forhindre at store konsern «melker» systemet, og lokale selskaper samt kommunale IKS må kunne få betalt for retur av landbruksplast.

For å sikre en midlertidig løsning har politikerne på Smøla besluttet å bevilge midler til et lokalt retursystem.

– Vi håper å få på plass innlevering av plast hos Brødrene Sætran i april og mai. Kommunen må i mellomtiden dekke transportkostnadene. Vi gir ikke opp denne saken. Dette er et godt eksempel på miljøavgifter som pålegges brukerne uten at de har tilstrekkelig effekt, sier Roksvåg.