Svein Bjørnerem var i fronten på aviskrigen på 80-tallet
«Det er hyggelig å høre en stemme fra Nordmørsposten igjen!»
Spent på Nordmørspostens tidligere historie, slo vi på tråden til Svein Bjørnerem som var redaktør i perioden 1983-87.
– Hei, vi ringer fra Nordmørsposten. Snakker jeg med Svein Bjørnerem? Jeg forstår det slik at du var redaktør i Nordmørsposten på 80-tallet?
– Ja, det stemmer, og det var hyggelig å høre en stemme fra nye Nordmørsposten
igjen! svarer gammelredaktøren.
– I min tid som redaktør skjedde det en fornyelse, både med nye lokaler og
bedre utstyr. Avisen gikk igjennom en stor omlegging og endret design og logo. Avisen
drev nyhetsjournalistikk på den vanlige måten og finansierte dette med
abonnement og annonseinntekter. For meg som en ung redaktør lærte jeg mye om
hvordan man laget en avis. Vi hadde mange unge, ivrige og dyktige journalister
og en særdeles kompetent stab.
Aviskrigen
På 80-tallet foregikk det nemlig en aviskrig mellom Nordmørsposten og Tidens Krav.
Tidens Krav var på dette tidspunktet størst og Romsdalsposten var på kanten av stupet med utdatert utstyr og en presse som kollapset.
Opplagstallene var i 1983 helt nede på 4870 eksemplarer. Trykkingen ble gjort av Romsdals Budstikke. En snuoperasjon ble satt i gang. DNB gikk inn på eiersiden og kom med kapital til å drive, og avisen flyttet inn i nyoppussede lokaler. Navnet ble Nordmørsposten 31. mai 1986 endret Romsdalsposten navn til Nordmørsposten i forbindelse med at Dagbladet gikk inn på eiersiden. Dette var et resultat av Dagbladets satsing på mindre lokalaviser rundt om i landet for å styrke sin lokale tilstedeværelse.
Nytt navn var helt nødvendig
– Jeg presset på for å få igjennom navneendringen, for Nordmørsposten var et
mye mer korrekt navn på avisen, da avisen dekket Nordmøre, forteller Bjørnerem til NP.no.
Nordmørsposten kjørte en lavpriskampanje og spiste seg inn på opplagstallene til Tidens Krav. Tidens Krav tok på dette tidspunktet 1.500 kroner i året for abonnementet, mens Nordmørsposten kostet 100,- kroner i året. Dette gav resultater i opplagstallet, i 1988 var dette økt til 11.227 abonnenter.
Aviskrigen var tilspisset. Man måtte sloss for hvert abonnement og hver leser.
En kuriositet i markedsføringen til Nordmørsposten var Løvetannbrusen. Den ble utviklet av Oskar Sylte, var velsmakende, og minnet litt om Ananasbrus. På samme måte som løvetannblomsten, poppet den opp over alt. Selve brussalget ble ingen kommersiell suksess, men som Nordmørsposten markedsføringsgrep gjorde den nytten.
Løvetannen ble på mange måter symbolet for den siste tiden med gamle Nordmørsposten. Den bet seg fast under harde vilkår. Priskrigen så ut til å lykkes, men 27. oktober 1990 gikk avisen ut av tiden da Dagbladet trakk seg ut etter avtale med A-pressen.
Tidens Krav fortsatte i flere år – hele 34 – som monopolavis på ytre Nordmøre, frem til 28. november 2024. Da ble nettavisen du nå leser lansert. En ny versjon av Nordmørsposten, men med rettmessig slektskap til den forrige versjonen av avisen.
En ny tid
Svein husker nye Nordmørspostens redaktør John Berge som frilanser i avisen på 80-tallet:
– John var en ung, litt beskjeden gutt på 14-15 år. Sammen sin frilanserkollega Vidar Kvarshaug leverte han gode artikler og var en framifrå hyggelig kar, sier Svein.
Svein Bjørnerem synes det er bra at Nordmørsposten har startet opp igjen, og det er et helt riktig navn for den nye nettavisen.
Den friske satsingen og oppstarten mener han er både hyggelig og nødvendig for mediemangfoldet.
Berge-familiens historiske tilknytning til avisen
Hvordan har det seg så John Berge anno 2024 fører en ærverdig avisarv videre?
Her skal du få historien:
Aksel Hoel var redaktør i Romsdalposten i to perioder – fra 1936 til starten av andre verdenskrig. Aksel Hoel trådte inn igjen som redaktør i 1945
og styrte avisen fram til midten av 1960-årene.
Aksel Hoel var gift med Anna Berge, som kom fra gården Leite på Bergsøya. Hun var tante til Bergljot Berge (senere Faksvåg), som igjen er mor til Reidar Berge, far til nåværende eier John Berge.
Hjemme hos alle Berge-familiene på Nordmøre var det selvsagt Romsdalsposten som var førstevalget som avis.
Slik var det også hos familien Berge i Teistholmveien 57 på Gomalandet, hvor John Berge vokste opp sammen med søster Evie Anita, og mor Aud Jorunn og far Reidar Berge.
Reidar var og er sjømann, mens Aud Jorunn jobbet innenfor kantinedrift, helse- og omsorg og med hjemmesalg av helseprodukter.
Eplet falt nokså langt fra stammen, i og med at John ville satse på tekst, foto og musikk.
Samfunnsengasjementet fikk John inn via dyktige lærere på Gomalandet barneskole og Nordlandet ungdomskole, samt sin fars løpende kommentarer til nyhetene fra Dagsrevyen.
– Det ble hva vi i dag kan kalle et «kommentarspor». Pappa var veldig politisk engasjert. Han hadde alltid motsatt mening av det de fleste sa på Dagsrevyen, så da ble det en fin balanse av synspunkter, selv om jeg alltid forundret meg over at han var så opprørt, sier John med en lattermild stemme.
John Berge debuterte som frilansjournalist i avisen, som da fortsatt het Romsdalsposten, 14. september 1984. Da var John bare tolv år.
– Jeg hadde laget mange egne aviser, snekret sammen på gutterommet og kopiert på kopimaskinen hos Kr. Faksvåg AS, som bestemor Bergljot lot meg få lov til. Men jeg ville videre. Da var det om å gjøre å få ting på trykk i en ekte avis, forteller John.
John var frilanser der frem til sommeren 1987, da han som femtenåring meldte overgang til Tidens Krav, hvor han jobbet videre i ti år.
Flere mentorer
– Jeg har veldig gode minner om hvordan Svein Bjørnerem tok imot en skrivelysten gutt, som heldigvis også fikk låne fars Pentax-kamera. Svein tok meg på alvor, og ga meg mange gode råd og ble dermed min første mentor, forteller John Berge til NP.no.
Siden fulgte mange andre mentorer. Her fremhever John kjent journalistnavn som nå pensjonerte Kjell Harberg, Åge Olsen, Eilif Odde, Tore Dyrnes og fortsatt aktive Helge Hegerberg.
– Jeg ble lei meg da Svein sluttet i avisen og ting ble deretter ikke det samme for meg heller! Den nye redaktøren, Kjell Herskedal, var ikke like hyggelig synes jeg, og ga meg så lav lønn for en hel sommer med arbeid at jeg sluttet i protest, vel vitende om at Tidens Krav gjerne ville ha meg i staben sin. Så jeg meldte overgang!
– Men jeg ble oppriktig lei meg da avisen tapte og la ned. Det var ikke moro, selv om flere av de beste journalistene fra Nordmørsposten etterhvert fikk jobb i Tidens Krav. Jeg har alltid hatt varme følelser for Nordmørsposten, så navnet for den nye avisen sa seg selv. Det føles veldig riktig å føre arven fra Aksel Hoel og Berge-slekten videre, sammen med alt Svein Bjørnerem lærte meg om journalistikk da jeg fortsatt var ung og blåøyd! avrunder John Berge.
Han eier 90 prosent av nye Nordmørsposten AS via sitt holdingselskap JB Publishing AS. De to andre eierne er Shahzad Abid og Per Mork, med fem prosent eierandel hver.
– Du kan fjerne gutten fra Gomalandet, men ikke ta Gomalandet ut av gutten. Jeg er og blir en stolt «gomalending», selv om jeg også føler stort slektskap til «Bæsjøya», hvor ikke minst mine besteforeldre Borghild og Ivar skapte en trygg ramme for oppveksten, sier John.