Det var en kristiansunder som oppdaget øya som ble Norges eneste koloni

Arkivet deres inneholder mange skatter som forteller om Kristiansunds rikholdige historie. 

Norsk skipsfartshistorisk selskap hadde torsdag 9. januar sitt første møte i 2025 i foreningens lokaler i Loennechengården. Nordmørsposten var invitert og tok selvsagt turen.

Jørgen Strand tok for seg temaet «historie og historier» og om «skipshistorisk» sitt rikholdige arkiv og kildesamling.

En av foreningens skatter er en over hundre år gammel bok, full av nedtegnelser om skip fra Kristiansund. Den har gjerne over halvannen side håndskrevet tekst om hvert skip, med nøyaktige datoer og nøye nedtegnede detaljer. En av disse skipene het «Anna» av Kristiansund, og hun var med på en helt spesiell ferd.

Den mystiske ubebodde øya 

Året er 1868, og barken «Anna» av Kristiansund er på en 38 måneders verdensomseiling. Hun gikk fra Australia til San Fransisco med Ole Andreas Schjetnan som kaptein. Under avdrift av en forferdelig storm seilende underveis i Stillehavet finner kaptein Schjetnan en liten øy på 16 gr. N. B og ca 179 gr. V. L.

Skipet seiler rundt øya og mannskapet går i land og undersøker, men finner ingen beboere på den lille flekken langte ute i stillehavet. Øya er 1,5 nautisk mil lang og en halv nautisk mil bred, rik på vegetasjon og dyreliv. Når kaptein Schjetnan kommer tilbake og rapporterer oppdagelsen, har han skapt norsk historie. 

Øyfunnet ble rapportert inn til det britiske admiralitetet og navnet ble «Schjetman Reef», som ble avmerket på kartet. Ifølge det britiske admiralitetet hadde øya blitt søkt etter tidligere, men ikke blitt bekreftet funnet. 

Sekretæren i London Geographical Society bekreftet at øya tidligere ikke hadde blitt tatt i besittelse av noen nasjon. Den måtte derfor måtte anses å være en norsk besittelse, da den hadde blitt oppdaget av en nordmann. Det skrives videre oversatt til 1920-talls norsk: «Øen er ubeboet, saa nye undersaater følger ikke med.»

Senere, i 1922, skriver en innsender i Bergens Aftenblad om øya som ble Norges eneste koloni. Der forteller han at Kaptein Schjetnant, senere havnefogd, fikk som lønn for oppdagelsen et kongelig brev på øya som sin private eiendom, sammen med et papir med en karttegning av øya. Brevet var på det tidspunktet ennå i slektens besittelse. Det er ikke klarhet i om brevet og tegningen fremdeles eksisterer hundre år senere.

Flere ekspedisjoner har lett etter øya siden den ble oppdaget av Schjetnan, men det har stort sett vært resultatløst. Den siste ekspedisjonen ble gjort i januar 2006 med Bård Sæther og Arild Solheim med S/Y Havaiki.

Tore Strømøy laget i 2000 et program om letingen etter Schjetnans øy. Videoen finnes på YouTube: 

Da Oddstøl lurte tyskerne

Gjøran Storsæther fra Frei viste på møtet frem en unik kuriositet.

 – Dette er et første generasjons gyrokompass. Det kommer fra en tysk MTB fra andre verdenskrig hvor kompasset måtte innelveres på service. Det ble innlevert hos Oddstøl av den tyske okkupasjonsmakten for reparasjon. Oddstøl saboterte reparasjonen, fordi de ville ikke hjelpe tyskerne. De utsatte stadig reparasjonen og sa at de fikk ikke delene de trengte. Da krigen var over, tok de eierskap over kompasset, da den tidligere oppdragsgiveren ikke trengte det lengre. De satte det i stand og farfaren min, kaptein Ole Storsæther, kjøpte det og hadde det bord i skipet sitt «Tronda», som drev med slofart til Lofoten. Skipet fraktet salt nordover og saltfisk nedover kysten til Kristiansund. Kompasset ble senere overført til den private lystbåten til faren min og til slutt kom det i mitt eie.