Beredskap og sikkerhet
Du må klare deg en uke uten strøm
Tenk igjennom hvordan du skaffer mat, vann og varme i en tid med økende trusler mot kraftnettet, er det ikke lenger bare myndighetenes ansvar å sikre beredskap.
Publisert
Kraftforsyningens beredskapssjef NVE, og daglig leder Elinett Gerhard Edså advarer om økt risiko og stor ubalanse i kraftsystemet i Møre og Romsdal.
Underskudd og forsinkelser
Annonse
Møre og Romsdal står i dag overfor et betydelig kraftunderskudd, og situasjonen vil forverre seg frem mot 2030. Det sier Gerhard Edså, beredskapssjef i NVE og daglig leder i Elinett. Han peker på store flaskehalser i strømnettet både fra sør og fra Trøndelag, som forsinker utviklingen og hindrer tilførsel av nødvendig energi.
– Det er et stort underskudd av kraft i Møre og Romsdal i dag, og det vil øke frem mot 2030, sier Edså.
Han forklarer at det kun er 0,09 TWh ny kraftproduksjon under bygging i fylket, noe som tilsvarer under én prosent av dagens produksjon. Det er for lite, og det vil ta tid før større tiltak er realisert.
Utsatt planlegging
Den forventede områdeplanen for Midt-Norge som skal gi oversikt over utviklingen av kraftnettet, er forsinket. Den skulle ha vært klar i februar.
– Vi venter på en ny plan som skal fortelle oss hvordan nettet i Midt-Norge skal utvikle seg. Planen fra 2023 viste blant annet behov for to nye 420 kV-linjer, sier Edså.
Tiltakene forutsetter lang behandlingstid og realisering. Han peker på ett tiltak som ble foreslått allerede i 2007, men som først i 2015 ble utredet på nytt – og deretter lagt på is grunnet manglende betalingsvilje og samfunnsøkonomisk nytte.
– Nå står vi altså i 2025 og venter på en ny plan. Hvis det kommer med i den nye planen, kan drift først skje i 2031.
Kø på 2.000 megawatt
Mangel på nettkapasitet har ført til at det i dag står nesten 2.000 MW i kø i Midt-Norge. Dette er kapasitetsbehov som venter på å bli koblet til nettet.
– Det er i stor grad industri, matproduksjon og transportlading som står i denne køen, sier Edså.
Han forklarer at det er avgjørende å få styrket forbindelsen både sørfra og nordfra – også fra Sverige – for å kunne importere kraft til området i mangel på lokal produksjon.
Beredskap og sårbarhet
En styrke i Møre og Romsdal er den spredte kraftproduksjonen, ifølge Edså. Mange små kraftverk gjør regionen mindre sårbar ved hendelser.
– Med så mange enheter er det en styrke når vi snakker om beredskap.
Samtidig er det viktig å være klar over sårbarheten som ligger i infrastrukturen, særlig med tanke på mulige ytre trusler.
– Risikoen for sabotasje er reell, og kraftinfrastrukturen er et veldig yndet mål. I Ukraina visste de at de var utsatte, og tok vare på overskuddsmateriell og gammelt utstyr, sier Edså.
Kraftberedskapens struktur
Norge har en godt etablert struktur for kraftberedskap, organisert gjennom 13 distrikter og en sentral ledelse ved behov. Beredskapsorganisasjonen omtales som KBO – Kraftforsyningens Beredskapsorganisasjon – og reguleres gjennom egen forskrift.
– I Møre og Romsdal har vi flere store og små aktører i systemet. I ekstraordinære situasjoner kan vi faktisk operere kraftsystemet lokalt uten kontakt med myndighetene, sier Edså.
Egenberedskap – Man skal klare seg en uke uten strøm
For å styrke den totale beredskapen, må også enkeltpersoner og kommuner ta ansvar for egenberedskap.
– Man skal klare seg en uke uten strøm, sier Gerhard Edså.
Han viser til at mat, vann, varme, informasjon, medisiner og hygiene er avhengig av strøm, og at man derfor må tenke gjennom hvordan man sikrer disse behovene i en krisesituasjon.
– Vann og mat er avhengig av strøm. Uten strøm stopper vannforsyningen mange steder. Det samme gjelder varme og lys, og informasjon via radio og TV. Har man ikke strøm, er det viktig å ha alternativer som batteridrevne radioer eller solcelleløsninger, sier Edså.
Han understreker at hver enkelt husholdning må være forberedt på å klare seg selv i en uke, slik at nødetater og kommunale tjenester kan prioritere de mest sårbare.
– Til en viss grad kan man bruke solceller med batteriløsning til å dekke noe, men det blir fort krevende når det gjelder varme. Det er viktig at dette er planlagt på forhånd, sier han.
Statsforvalteren og DSB arrangerer kurs for ledere i næringsliv og offentlig sektor for å øke bevisstheten rundt totalberedskap og egenberedskap.
– Det er en viktig del av samfunnets robusthet. God egenberedskap avlaster beredskapsressursene, og gjør oss bedre rustet til å håndtere alvorlige hendelser, sier Edså.
Under kan du lese en sjekkliste for egenberedskap fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB)
