Energikutt med kommunal presisjon

Gjennom målrettet innsats, lokal forankring og politisk støtte har Kristiansund kommune satt i verk en rekke konkrete klimatiltak. Solceller, varmepumper, geobrønner og smarte gatelys inngår nå som en naturlig del av den kommunale infrastrukturen. 

Tormod Skundberg, leder for eiendomsdrift, gav mandag 7. april på konferansen "Energisystem i endring" i Kulturfabrikken en grundig gjennomgang av både investeringene og tankegangen bak dem.

Skundberg åpner med en lokalpatriotisk hilsen, og understreker at engasjementet for byen og regionen er ekte – og ikke preget av hjemstedslojalitet.

– Dette er en av de fineste småbyene i Norge, og det sier jeg som innflytter. Hadde jeg hatt bedre tid, skulle jeg tatt dere opp i branntårnet på en 360-graders rundtur. Det er helt fantastisk.

Han legger ikke skjul på at selv om han står som talsperson, er det et bredt lag som bærer frem prosjektene:

– Jeg står her som en gallionsfigur. Hjernekrafta og gjennomføringsevnen, den ligger i hodene til folkene jeg jobber sammen med. De styrer mange hundre millioner i investeringsprosjekter og holder kommunen både varm og tørr til daglig.

Vedtak med konsekvenser

Bystyrets vedtak i 2019 om å erkjenne klimakrise ble en viktig katalysator.

– Dette er et eksempel på politisk handlekraft. I etterkant av vedtaket har vi fått begynnelser på mange investeringsprosjekter. Det er kjempebra. Vi får gjort mye.

Solceller i drift året rundt

Solcellepanel er montert på Storhaugen helsehus og Folkeparken skole. Helsehuset er i kontinuerlig drift og er derfor bedre egnet enn skoler til å hente ut produksjonen i sanntid.

– På skoler produserer vi mest strøm når bygget brukes minst. Det er bedre å ha solceller på bygg som brukes hele året.

På Folkeparken skole, som fortsatt er under bygging, har man valgt solceller både på tak og fasade.

– I prosjekteringsfasen vurderte vi lønnsomheten. Beregningene da tilsa kanskje null i økonomisk gevinst, men dette er også en arena for læring. Det er en skole. Elevene skal se at teknologien finnes og brukes. Jeg sa også at jeg ikke har noen tro på at strømprisen vil holde seg lav. Det ser ut til at det stemmer.

Varmen kommer fra bakken

Kommunen har satset stort på geobrønner, både i nye og eldre bygg. Brannstasjonen, Folkeparken skole og badeanlegget på Atlanterhavsbadet er blant prosjektene.

– På Atlanterhavsbadet bruker vi restvarme fra isproduksjon til å varme både badeanlegg og nærliggende skoleanlegg. Energien lagres i bakken som i en termos. Vi kaller det for å "klempe med termoser". Det sparer oss for 1,2 GWh – omtrent strømforbruket til 100 eneboliger.

Varmepumpe på avkastluft

På Storhaugen helsehus har kommunen også installert en varmepumpe som gjenvinner varme fra ventilasjonslufta.

– Den kostet rundt 700.000 kroner, og jeg tror den er nedbetalt på to år. Dette er et eksempel på hvordan vi kan få mye ut av eksisterende bygg, og leverandører kommer med andre for å se anlegget.

Smarte lys og lavere strømregning

Intelligente gatelys og LED-belysning er rullet ut over hele kommunen. På Nordlandet barneskole er resultatene tydelige.

– Så langt har vi spart 50 prosent av energien som tidligere gikk til belysning. Det tilsvarer 200.000 kWh. Med LED har vi også fjernstyring og automatisk varsling når noe slutter å fungere.

Kommunens smarte gatelys har vært i bruk siden 2015.

– Du kan tilpasse lysnivå etter behov. For eksempel kan du øke lysstyrken i skolekryss for økt trafikksikkerhet.

Energigevinst i vann og avløp

Skundberg trekker også fram mindre synlige tiltak med stor effekt, som separering av overvann.

– Hvis vi separerer overvann og kloakk, får vi mindre belastning på renseanleggene. Det betyr mindre pumping og lavere behov for investeringer. Dette har faktisk betydning for energiforbruket.

Et prosjekt som glapp

Selmers, et tidligere planlagt omsorgsboligprosjekt, skulle bli et teknologisk pilotbygg, men ble etter hvert møtt med kritikk for høye kostnader.

– Det ble sammenlignet med en leilighet på Aker Brygge. Det er litt som å sammenligne herpler med halvbrune bananer. Dette skulle vært et bygg spekket med teknologi og robuste løsninger. Jeg tror det hadde vært gull å ha i dag – særlig med tanke på behovet for omsorgsboliger.

Bygget blir nå til studentboliger, noe Skundberg mener fortsatt vil komme byen til gode.

Vind i kombinasjon med sol

Blikket rettes også fremover. Kommunen vurderer nærvindmøller i kombinasjon med solceller.

– Elin har tanker om nærvind. Jeg er veldig klar for å disponere tak til det. Det handler om å hjelpe til med kilowatten. Jeg er ikke så bekymra for at det blir lite tilgjengelig strøm, men jeg er bekymra for plasseringen av den. Vi må jakte kilowatt for kilowatt.

Handler mens andre nøler

Skundberg avslutter med et klart budskap.

– Vi må tåle å være litt tålmodige, men handle utålmodig. Vi har ikke råd til å vente. Det er poenget mitt. Vi må bare gjennomføre.

Gjennom konkrete tiltak og teknologiske grep viser Kristiansund kommune hvordan offentlige investeringer kan bidra til både energieffektivisering og samfunnsansvar – og samtidig posisjonere byen for fremtidens klimautfordringer.