– Et felles ansvar for fremtidens energibehov

Regionleder i LO Møre og Romsdal, Kari Hoset Ansnes, er tydelig på at det grønne skiftet og fremtidens kraftbehov ikke lar seg skyve på. Arbeidet med Kraftløftet, et omfattende prosjekt i regi av LO og NHO, har gitt tydelige svar: Norge – og ikke minst Møre og Romsdal – må handle nå. Under energikonferansen "Energisystem i endring" som foregikk mandag 7. april i Kulturfabrikken, presiserte Ansnes at det er slutt på tiden vi kunne la være å ta en diskusjon. 

Regionalt eierskap og kunnskapsløft

Kraftløftet startet i 2023 med mål om å skape økt innsikt og eierskap til kraftsituasjonen, og kartlegge både produksjon og forbruk i ulike regioner.

– I 2023 dreide arbeidet vårt seg i hovedsak om plattlegging, kunnskap og innsikt, sier Ansnes, og fremhever betydningen av den regionale tilnærmingen.

Utredningene ble gjennomført i samarbeid med næringsliv, kommuner og offentlige instanser, og resulterte i en omfattende rapport med tiltak frem mot 2030. Disse tiltakene inkluderer energieffektivisering, lokal solkraft og utbygging av ny fornybar energi fra vannkraft, vind, sol, havvind og fjernvarme.

Store ambisjoner og tydelige konsekvenser

Ambisjonsnivået er høyt: 40 TWh ny kraftproduksjon og 20 TWh frigjort energi innen 2030.

– Det er litt av en jobb som må gjøres for at vi skal nå målene her, slår Ansnes fast.

Hvis ikke tiltakene gjennomføres, kan konsekvensene bli store: høyere kraftpriser, redusert konkurransekraft, og forsinket klimaomstilling. Spesielt peker hun på utfordringene i Møre og Romsdal, som allerede har en negativ kraftbalanse.

– Vi klarer ikke å følge opp kraftbehovet

– Her i fylket er vi kjempegode på næringsutvikling og innovasjon, men vi klarer ikke å følge like godt opp med kraftbalansen, sier Ansnes.

Regionen har høy andel vannkraftproduksjon, men også betydelig kraftkrevende industri. Kraftbalansen er allerede negativ, og uten ny produksjon eller effektivisering vil dette forverres.

– Nasjonalt vil vi være i kraftunderskudd fra 2027, og det er estimert et underskudd på 19 TWh i 2030, forteller hun.

Lokale løsninger gir håp

Samtidig trekkes det frem gode eksempler på tiltak allerede i gang. I Molde har Grunnvall installert solcellepaneler som dekker en fjerdedel av energibehovet. I Ålesund har logistikkfirmaet Tyrholm & Farstad sørget for selvforsynt strøm til sitt fryseri – og har overskuddskraft å selge videre.

– Vi er avhengige av å ha lokale, gode prosjekter for kraft til næringslivet. Og da må flere være litt fremme i skolen og hjelpe til med å skaffe seg selv kraft, sier Ansnes.

Kraftløftet 2.0: Ut i bedriftene

Neste fase, Kraftløftet 2.0, starter nå i mai. Her skal innsikten tas videre ut i bedrifter og kommuner for å iverksette konkrete tiltak.

– Vi tenker derfor at vi starter nå i mai med et felles møte der vi inviterer inn både kommuner og bedrifter på et digitalt møte 23. mai, sier hun, og understreker viktigheten av bredt samarbeid.

Et digitalt verktøy – et dashboard med regionale og nasjonale data – skal hjelpe næringslivet og kommunene med beslutningsgrunnlag.

Det store bildet er tydelig

– Hvis vi ikke lykkes, så er dette konsekvensene: mer kraftimport, høyere kraftpriser, redusert konkurransekraft og forsinket klimaomstilling. Det kan bety tap av arbeidsplasser, både eksisterende og planlagte prosjekter som aldri realiseres, sier Ansnes.

Men hun er samtidig tydelig på hva som må til:

– Vi må effektivisere eksisterende prosjekter, utvikle nye, og bygge linjer som får strømmen dit den trengs. Vi trenger hele laget.

– Det er slutt på den tiden vi kan la være å fatte vedtak

Avslutningsvis er budskapet tydelig:

– Det er slutt på den tiden vi kan la være å ta diskusjon. Og det er slutt på den tiden vi kan la være å fatte vedtak. Nå gjelder det bare å samle laget og fatte gode, vektige tiltak til det beste for oss alle.

Møre og Romsdal går mot kraftkrise

Møre og Romsdal har et reelt kraftunderskudd – og gapet mellom forbruk og produksjon øker. Det viser en fersk rapport fra Møreforsking, bestilt av fylkeskommunen.

Fylket bruker mer strøm enn det produserer, og allerede i dag må mye kraft importeres. Samtidig planlegges det langt flere nye forbruksprosjekter enn det finnes konkrete planer for ny produksjon. Ifølge rapporten er det nå tre ganger mer etterspørsel etter nettilknytning enn det finnes ny produksjonskapasitet i prisområdet.

Veksten i forbruk kommer fra blant annet datasentre, elektrifisering av industri, transport og nye næringer som hydrogen og karbonfangst. Dersom ikke produksjonen økes betydelig, kan fylket risikere både høyere strømpriser, ustabil forsyning og avslag på nye industriprosjekter.

Manglende nettkapasitet forsterker problemet. Det er allerede kø for å koble seg til nettet, og Statnett varsler at Norge som helhet kan få kraftunderskudd fra 2028.

Rapporten peker på at det finnes få modne prosjekter for ny kraft i fylket. Verken havvind eller kjernekraft vil være på plass før 2030. Dermed haster det med investeringer i vannkraft, solkraft og nettutbygging.