Et overgangsrituale for vår tid

I en tid der stadig flere unge og deres familier velger bort kirkelig tilknytning, har den humanistiske konfirmasjonen befestet sin posisjon som et moderne overgangsrituale. I Kristiansund samles årlig ungdommer til seremoni i Festiviteten, etter å ha gjennomført et kurs i regi av Human-Etisk Forbund. I år er det siste gangen seremonien holdes i Festiviteten. Neste år blir sermonien avholdt i det nye kulturhuset Normoria.

Et sekulært overgangsrite

– Ja, det er en seremoni. Et overgangsrite, kan du si. Slik beskriver Sidsel Ragnhild Børmark, leder av Human-Etisk Forbund i Kristiansund og nestleder i regionsstyret, bakgrunnen for den humanistiske konfirmasjonen.

Hun understreker at dette er en tradisjon med røtter langt tilbake – å markere overgangen fra barn til voksen. Kurset som konfirmantene går gjennom handler om sentrale verdier i humanismen: kritisk tenkning, livssyn, verdsetting og likeverd.

– Konfirmantene går gjennom en kursperiode hos oss. Enten på kveldstid eller gjennom to helgesamlinger. På seremonidagen får de utdelt kursbevis, og vi holder en høytidelig seremoni med musikk, hovedtale og allsang i Festiviteten.

Å velge annerledes

Stadig flere unge og foreldre velger en ikke-religiøs markering. For mange handler det om livssyn.

– Mange er jo ikke en del av Den norske kirke, er ikke døpt, og kommer fra en ikke-religiøs familie. Mange velger dette fordi de ønsker å lære mer om verden og tenke kritisk. Det handler ikke om å tro eller ikke tro – alle er velkommen.

Børmark peker på at det finnes ulike varianter av humanisme, også kristenhumanisme, men hovedårsaken for de fleste er manglende tilhørighet til kirken.

Kursets kjerne: menneskerettigheter og fornuft

Innholdet i kurset «Konfirmant av Norge» speiler verdier som står sentralt i Human-Etisk Forbund.

– Det er mye fokus på menneskerettigheter, kritisk tenkning, likeverd. Oppsummert: troen på det fornuftige mennesket.

Den mest åpenbare forskjellen fra kirkelig konfirmasjon er fraværet av Gud.

– Vi forholder oss ikke til et gudsbegrep. Vi henvender oss til mennesket. Det er mennesker som skaper verdi – ikke noe utenforliggende.

Foreldrene har en praktisk funksjon i prosessen.

– De sørger for påmelding, at ungdommene møter opp og kommuniserer med oss om eventuelle behov. Men de deltar ikke i selve kurset.

Ungdom i møte med samtiden

Relevans for dagens ungdom er en kjerne i arbeidet. Temaer som teknologi, sosiale medier og kildekritikk står sentralt.

– Vi er opptatt av å være i tiden. Ungdom må lære å skille mellom fakta og fake. Det er vanskelig i dag – informasjonsjungelen er tett, og det er krevende å vite hva som er reelt.

Et mål om å styrke ungdoms selvforståelse

Det overordnede målet er å gjøre ungdom rustet til å møte voksenlivet med åpenhet og refleksjon.

– Vi håper de sitter igjen med en forståelse av hva det vil si å være et voksent, tenkende menneske. At de skjønner verdien av den andre – uansett kjønn eller legning. At alle har lik verdi.

Et personlig engasjement

For Sidsel Ragnhild Børmark er dette ikke bare arbeid, men en livsholdning.

– Humanistiske verdier betyr ganske mye for meg. De gjennomsyrer alt jeg har holdt på med. Jeg har hatt en verdiforankring siden ungdommen.

Hun forteller om en akademisk bakgrunn og en sterk dragning mot vitenskap og opplysning.

– Likeverd er det viktigste for meg. Og kritisk tenkning – det er en del av opplysningstida. Det handler om å forstå forskjellen på rett og galt.

Hun legger til at det humanistiske perspektivet ikke nødvendigvis utelukker tro, men at mennesket alltid står i sentrum.

– Det er mennesket som er vårt utgangspunkt. Ikke Gud. Men mange humanister kan ha et gudsbegrep – det er ikke fjernt.

Intervjuet ble gjennomført i Kristiansund i forbindelse med forberedelsene til årets humanistiske konfirmasjon i Nordlandet Ungdommskole tirsdag 8. april.

Her kan du se video av øvingen og deler av intervjuet med leder og sermoniansvarlig Sidsel Ragnhild Børmark.