– Føles som et overgrep

Skogen ble snauhogget av et entreprenørfirma på oppdrag fra Statsforvalteren.

Øysten Gjernes fra Kristiansund mener han har blitt overkjørt av Statsforvalteren og beskriver situasjonen som et overgrep på både naturen og hans rettigheter som grunneier.

– Jeg har ikke blitt ordentlig varslet eller fått komme med innspill. Jeg har heller ikke sett en skjøtselsplan eller ROS-analyse* før arbeidene ble satt i gang, slik jeg forstår loven skal være, sier han til Nordmørsposten.

(*ROS-analyse står for risiko- og sårbarhetsanalyse. Hensikten med risikoanalyse er å identifisere trusler for derved å kunne sette inn forebyggende tiltak og nødvendig beredskap.)

– Skogen ble tatt uten mitt samtykke

Skogen, som ble plantet av Gjernes sin tippoldefar for rundt 130 år siden, ble vernet som Sjøvågen naturreservat i 2009 på grunn av hekkende havørn. 

Gjernes forteller at da vernet ble innført, fikk han ingen erstatning, men han fikk lov til å hente ut ved til eget bruk. Han har observert ørn og ørnunger i skogen sin i flere år, ørneunger observerte han senest i 2023 og han har video av en voksen ørn som holdt til i skogen senest i 2024. Det er skogsområdet ørnen holdt til som nå er forsvunnet etter hogsten.

Da Statsforvalteren høsten 2024 kontaktet ham om mulig uttak av sitkagran, takket han nei fordi han ikke fikk beholde tømmeret. Gjernes hadde investert i eget utstyr som blant annet ATV og tømmervogn for å ta ned og håndtere tømmer på en skånsom måte.

– Jeg gjorde det klart at jeg ikke var interessert dersom jeg ikke fikk beholde tømmeret, sier han. – Det er snakk om store verdier for meg. Neste gang jeg ble oppringt av Statsforvalteren, foreslo jeg en befaring for å se på området før noe eventuelt skulle fjernes. Det siste jeg hørte fra Statsforvalteren, var at jeg skulle få tid til å tenke mer på saken. Jeg har kun blitt kontaktet av dem via telefon og har aldri mottatt brev fra Statsforvalteren i Møre og Romsdal.

I februar fikk han en telefonen han aldri hadde forventet seg.

– «Nå får du kjempeutsikt fra hyttetomten din!» sa representanten fra Statsforvalteren. Men jeg har ingen hyttetomt. Da jeg dro til Smøla dagen etter, ble jeg målløs. De hadde flatehogget hele verneområdet.

Reaksjoner og videre tiltak

–  Den vernede skogen ble plantet her av tippoldefaren min for 130 år siden. Dette er signaturen og avtrykket etter min tippoldefar. Skogen har stor affeksjonsverdi for familien min.

– Det var ikke bare en skog, det var en del av identiteten til familien. Skogen kan aldri bygges opp slik den var. Slik jeg ser det, har Statsforvalteren bare ryddet plass til enda mer sitkagran. Det er dype hjulspor over hele tomta. Berget er også skrapet opp av anleggsutstyret.

Gjernes forteller at han har fått mange reaksjoner fra lokalsamfunnet.

– Jeg har fått mange telefoner fra slekt og venner som reagerer sterkt på det som har skjedd. Minnene fra skogen sitter dypt i oss.

– Skogen var en del av min familiehistorie. Den kan aldri bli bygget opp igjen slik den var. Selv om jeg skulle få erstatning, får jeg aldri tilbake skogen min.

Øystein Gjernes forbereder nå en formell klage til Statsforvalteren i Møre og Romsdal.

– Raseringen av eiendommen kan jeg ikke akseptere uten videre. Det er viktig å få svar på hvordan dette kunne skje, sier han.

Statsforvalterens svar

Nordmørsposten har kontaktet Statsforvalteren om saken. Linda Aaram, underdirektør hos Statsforvalteren i Møre og Romsdal, har svart.

– Grunneieren Øystein Gjernes hevder at et stort område på sin eiendom innenfor vernesonen i Sjøvågen Naturreservat nå er snauhogd for trær, både av sitkagran, men også mange andre treslag som bjørk og furu. Videre er det dype spor og skader i verneområdet etter belter fra skogsmaskinene som har utført arbeidet. Er inngrepet i tråd med forvaltningen av det vernede området, der formålet med naturreservatet er «å ta vare på eit tilnærma urørt og nasjonalt verdifullt kystområde»?

– Vi bekrefter at det har vært en skjøtselshogst i Sjøvågen naturreservat der Statsforvalteren i Møre og Romsdal er tiltakshaver. Vi har inngått en avtale med Trønderskog AS om hogst av sitkagran, lerk og bergfuru i Sjøvågen naturreservat og Midt-Smøla naturreservat. 

Videre svarer Linda Aaram:

– Fremmede arter er en av de største truslene mot naturmangfoldet. Norge har en nasjonal strategi for fjerning av fremmede treslag som sitkagran, lerk og bergfuru i naturreservat. Målet med denne strategien er å bevare og restaurere det biologiske mangfoldet ved å fjerne disse fremmede artene som truer naturlige økosystemer. Vi har søkt om fått midler fra Miljødirektoratet til å gjennomføre slike prosjekter. Det er forvaltningsmyndigheten sitt ansvar å vurdere metoder som er nødvendige eller mest hensiktsmessige ved utøvelse av skjøtsel.

– Har dere hjemmel til å gjennomføre hogst på privat eiendom innenfor en vernesone?

– Ja, vi har hjemmelsgrunnlag for å gjennomføre hogst i et naturreservat. Berører tiltakene privat eiendom skal grunneier så vidt mulig skal være varslet på forhånd, svarer Aaram. 

– Det er naturmangfoldloven §47 som gir forvaltningsmyndigheten adgang til å foreta skjøtsel, herunder restaurerings- og istandsettingstiltak i verneområder. Som skjøtselstiltak regnes alle tiltak som anses nødvendig for å opprettholde eller oppnå den naturtilstanden som er formålet med vernet. Det kan f.eks. være opprensking for å hindre gjengroing, hogst og utrydding av fremmed vegetasjon eller opprydding etter tidligere naturinngrep med fjerning av forfalte anlegg. Forvaltningsmyndighetens rett til å utøve skjøtsel dekker også nødvendig motorferdsel i verneområdet i den forbindelse.

– Grunneier Øystein Gjernes hevder at han ikke har godkjent generell hogging av trær på tomten sin, men mener at Statsforvalteren har tatt seg til rette og gjort betydelig skade i området i prosessen med skogryddingen. Har Statsforvalteren en kommentar til dette?

– All maskinell hogst, inklusive skjøtselshogst, vil gi sår og kjørespor i terrenget. Skjøtselshogst i våte områder er spesielt krevende. Det kan ta mange år før sår og skader i terrenget gror til etter hogst. Når vi tenker sikring av verneverdiene i området i et langsiktig tidsperspektiv, er det likevel mer skadelig for vernet å la skogen stå enn det er å fjerne den. 

– Vi er lei oss for at grunneier opplever at Statsforvalteren har tatt seg til rette. Vi håper at vi kan få til en dialog framover, slik at vi kan skape en bedre felles forståelse og tilpassing i forhold til grunneiers behov og ønsker.