Folk gikk mann av huse for å lære om kunstig intelligens 

Nordmøre Senioruniversitet fylte nesten helt opp Caroline konferanse- og Kinosenter i Kristiansund med foredrag om kunstig intelligens (KI). Også kjent som AI på engelsk (artificial intelligence).

Foredragsholder var Atle Ottesen Søvik.

Som professor på MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn i Oslo (tidligere Meningshetsfakultetet) har Atle Ottesen Søvik i mange år hatt søkelys på kunstig intelligens, etikk, filosofi og menneskesyn. Både gjennom forskning og undervisning.

Hva er Kunstig intelligens?

Kunstig intelligens (KI) er et tema som det ofte snakkes om, og som stadig dukker opp, men hva er det egentlig, og hvorfor snakker alle om det? 

– Jeg skal prøve å være nyansert og se på ulike ting som kan gå galt, men også ulike ting som kan gå bra. Så vil jeg gjøre forskjellige vurderinger underveis, innleder Søvik.

Tenk deg at du skal lære en maskin å gjenkjenne et håndskrevet tall. En datamaskin tenker ikke slik som vi mennesker gjør. Derimot kan den bryter ned problemet i små, matematiske biter.

– For eksempel: Er det en sirkel i tallet? Hvor er sirkelen plassert? Slik kan maskinen lære å identifisere tall.

I dag snakker de fleste om dype nevrale nettverk når de nevner KI. Disse nettverkene analyserer data, som bilder eller tekst, ved å dele dem opp i små biter og behandle dem gjennom flere lag med kunstige nevroner. Hvert nevron inneholder et tall, og systemet justerer disse tallene basert på tilbakemeldinger, slik at det til slutt kan gjenkjenne mønstre og kan dermed ta beslutninger.

KI i praksis

Søvik trakk så opp noen fordeler ved KI. Han begynner med å påpeke at KI kan frigjøre tid og gi effektive arbeidstimer. Videre kan KI automatisere oppgaver og gjøre ting raskere og billigere, noe som igjen kan føre til økt velferd. KI kan analysere store mengder data og finne løsninger på problemer vi ikke har klart å løse tidligere, for eksempel innen medisin og energi.

Risikoer og utfordringer

Fordeler kommer sjelden uten utfordringer, det pekes her på sosiale medier. Overdreven bruk av sosiale medier kan føre til dårligere mental helse, fragmentert fokus og avhengighet, spesielt blant unge mennesker. 

Videre kan selskaper, eller andre som har mulighet og interesse for det, samle inn og analysere data om oss for å tjene penger, og kan bruke denne informasjonen til å manipulere oss. Internett, metaverset og sosial kreditt kan føre til økt overvåking og tap av personvern. 

– Tankelesingsteknologi er også en skremmende mulighet!

Innen arbeidsmarkedet kan KI erstatte jobber, noe som kan føre til utrygghet og protester. Søvik påpeker her viktigheten av å ha fagforeninger som kan sikre gode løsninger for arbeidstakere.

Et våpenkappløp med KI-styrte våpen kan føre til tap av menneskelig kontroll og uforutsette konsekvenser, og dette sett sammen i et skrekkscenario om at KI kan brukes til å lage nye virus, noe som kan føre til pandemier. Er en noe skummel utfordring.

Kunstig generell intelligens (AGI) og superintelligens

– Eksperter er uenige om når, eller om, vi vil oppnå AGI – maskiner som er like smarte som mennesker – og superintelligens, som er maskiner som er mye smartere enn mennesker. Noen mener det vil skje innen få år, mens andre er mer skeptiske, sa Ottesen Søvik.

Hva kan vi gjøre?

Søvik mener vi trenger regulering for å sikre at KI utvikles og brukes på en ansvarlig måte. 

– EU har vært ledende på dette området, men det er en nedadgående trend for regulering for tiden. Gjennom demokratiske samtaler kan vi forstå KI. Man bør diskutere de forskjellige synspunktene og finne ut hvordan vi bør bruke og regulere den. KI kan som det meste brukes til både negative og positive formål, så vi må også utvikle forsvar mot mulige trusler.

Kunstig intelligens har et enormt potensial for muligheter og gode konsekvenser, men også for negative konsekvenser. Det er viktig å forstå teknologien, diskutere de etiske spørsmålene og jobbe for regulering for å sikre at KI brukes på en måte som gagner samfunnet. Litt åpen men en god konklusjon. Vi drister oss til å besvare spørsmålet om vi bør frykte utviklingen av kunstig intelligens med at vi ikke bør frykte, men vi bør bidra til å styre utviklingen. Slik det jo i all hovedsak er med alt som er nytt.

Nordmøre Senioruniversitet er søkende, og ikke redd for å ta opp tema som er tidsriktige. Vi kan trygt anbefale folk i alle aldre å følge med på deres kalender. Her er det tema for alle.