Fra en barndom i Trøndelag til et liv i uniform

Thorry Aakenes er driftsenhetsleder for Nordmøre og Romsdal politidistrikt og politistasjonssjef ved Kristiansund politistasjonsdistrikt. Han har ansvar for å lede politistasjonen i Kristiansund og sikre at vi er trygge i regionen. Tidligere har han hatt roller innen patruljetjeneste, etterforskning og operasjonssentral, samt vært leder av Felles enhet for operativ tjeneste i Møre og Romsdal politidistrikt.

Nå runder han 60 år og reflekterer over et yrkesliv fylt med store opplevelser. 

Aakenes har nettopp kommet hjem fra ferie i varmere strøk når Nordmørsposten møter ham på politistasjonen i Kristiansund. I dette lørdagsportrettet deler han minner fra barndommen og studietiden, samt refleksjoner over hvordan samfunnsendringene har preget politiet gjennom hans karriere.

– Jeg har aldri lagt en karriereplan, men alltid vært åpen for nye muligheter. Veien har blitt til mens jeg har gått, sier han.

Oppveksten på Frøya og Kristiansund

Han vokste opp på øya Frøya i Trøndelag, der faren var prest i Sletta kirke. Familien bodde der frem til han var seks år gammel, da de flyttet til Kristiansund.

– Kanskje min største livskrise, om jeg kan kalle det det, var da jeg var seks år og det ble kunngjort at pappa hadde søkt ny jobb i Kristiansund. Det var tøft å bryte opp fra beste kompisene mine, sier han.

Overgangen var vanskelig, men han slapp i det minste å skifte skolemiljø, ettersom han ikke hadde begynt på skolen ennå.

– Jeg startet min første skoledag på Dalabrekka i 1972. Mamma var hjemmeværende helt til jeg var over konfirmasjonsalder, så det var alltid noen hjemme når jeg kom fra skole, lek eller trening. Det betydde mye, sier han.

Han fortsatte på Langveien ungdomsskole før han gikk videre til Atlanten videregående skole, som den gang ble kalt gymnaset.

– Jeg husker godt at vi i ungdomsårene hadde en ganske fri oppvekst. Vi var ute hele dagen, spilte fotball og syklet rundt. Det var en tid der man ikke trengte å bekymre seg så mye for kriminalitet, sier han.

Veien til politiyrket

Etter videregående tjenestegjorde han i militæret i to år, med befalingsutdanning i Vatneleiren og på Gardermoen. Derfra vurderte han flere utdanningsløp.

– Jeg sto egentlig mellom tre veier: sivil utdanning gjennom distriktshøyskole, krigsskole eller politiet. Det ble mange vurderinger frem og tilbake, men valget falt på politiet. Og det har jeg ikke angret et sekund på, sier han.

Beslutningen kom delvis gjennom tilfeldigheter.

– To kompiser fra Drammen hadde søkt politiskolen året før, men kom ikke inn. De søkte igjen, og oppfordret meg til å gjøre det samme. Jeg sendte inn søknaden, var på opptak i Trondheim, og av oss tre var det bare jeg som kom inn. Litt rart, egentlig, sier han.

En krevende utdanning

Da han begynte på politiskolen i Oslo, var det en fagskole preget av disiplin og strenge rutiner.

– Vi var 220 elever samlet i Slemdalsveien 5 på Majorstua. Det var en veldig tradisjonell skole med klasseinndeling, obligatorisk oppmøte og oppstilling i skolegården hver morgen. Vi stilte i uniform og måtte melde oss av og på, forteller han.

Han beskriver utdanningen som langt mer strukturert enn dagens høyskolesystem, der studentene har større frihet.

– Det var på mange måter halvmilitært, men vi ble en tett sammensveiset gjeng. Mange av dem jeg studerte med, har jeg fortsatt kontakt med i dag, sier han.

En variert karriere

Han har hatt en rekke roller i politiet, fra patruljetjeneste og etterforskning til operasjonssentral og ledelse.

Han har også sett hvordan politiet har utviklet seg gjennom årene.

– Da jeg startet, hadde vi ikke mobiltelefoner, vi hadde ikke datamaskiner. Vi skrev rapporter på skrivemaskiner med rettetast og blåpapir. Nå er alt digitalt, og kriminaliteten har også endret seg deretter, sier han.

Han trekker også fram hvordan arbeidet med mennesker har vært det mest givende.

– Politiyrket handler om folk. Du jobber med folk i kriser, i gode og dårlige tider. Det er et privilegium å kunne bidra når folk trenger det mest, sier han.

Politiets utfordringer

Han peker på den økende digitaliseringen av kriminalitet som en av de største utfordringene i dag.

– Da jeg gikk ut av politiskolen i 1988, var kriminalitet fysisk. Nå foregår mye av det på nettet. Teknologi, kryptovaluta og digitale svindler er en stor del av hverdagen, sier han.

I tillegg må politiet forholde seg til et mer uforutsigbart verdensbilde.

– Etter Russlands invasjon av Ukraina ble vi plutselig mer bevisste på samfunnssikkerhet. Vi fikk inn meldinger om droneaktivitet og mistenkelige observasjoner. Det er politiets oppgave å være i forkant, sier han.

Lokale utfordringer

Aakenes peker også på utfordringene lokalt, spesielt knyttet til rus og kriminalitet.

– Jeg vil understreke at Kristiansund, Averøy og området rundt er trygt. Men jeg ser en utvikling når det gjelder rus, særlig narkotika. Det er blitt nesten stuereint å dra seg en stripe kokain, og det bekymrer meg, sier han.

Han mener også at forebygging er nøkkelen, men at ansvaret ikke ligger alene hos skolen eller politiet.

– Skolen kan gjøre mye, men til syvende og sist starter det hjemme. Foreldrene må være bevisste på hva barna deres blir utsatt for og hvem de omgås, sier han.

Om 60-årsdagen

Thorry Aakenes fylte 60 år onsdag 19. mars, og hadde en enkel, men hyggelig plan for bursdagen.

– Onsdagen ble en rolig dag med meg og kona, bare noe ekstra godt på fatet. På lørdag blir det selskap hjemme. Jeg er heldig som har familie rundt meg, og jeg gleder meg til å feire sammen med dem, sier han.

Hvis han fikk ett ønske oppfylt

Om han fikk innfridd et ønske på politiets vegne, er han klar i sin sak:

– Vi trenger en skikkelig utstyrt politibåt i Kristiansund og Molde. Det skjer mye på sjøen som vi i dag ikke har ressurser til å rekke over. En bedre båt med moderne utstyr ville gjort oss langt mer effektive i arbeidet, sier han. Så trenger vi tre politihelikoptre, fordelt nord for Dovre.

Han avslutter med en refleksjon over karrieren:

– Det har vært en reise. Jeg har opplevd mye, lært mye, og fått jobbet med fantastiske kolleger. Jeg ville valgt det samme igjen, sier han, før han går tilbake til den viktig jobben med å holde oss alle trygge.