Fra havnearbeid og rus til et kunsterliv i Kristiansund: 
«Jeg kan ikke daue før jeg er ferdig med planene mine»

Steinar Jacobsen (80) vokste opp i Schweigårdsvei i Bergen og bor nå i en oppusset kommunal leilighet i Tollåsenga i Kristiansund. Han flyttet til byen i 1992, og har blitt værende. Ved inngangen til sitt niende tiår har han fortsatt mange planer.

– Det har nok med gener å gjøre. I vår familie blir vi gamle. Kusinen min er over hundre år gammel, sier Jacobsen.

Han mener det også handler om å ha noe å se fram til:

– Drivkraften min er at jeg alltid har planer. Jeg kan jo ikke daue før jeg har gjennomført den og den planen. Jeg har jo kols og kan dø når som helst.

Barndom og utdanning

Jacobsen gikk på Fridalen skole, U. Phils realskole, Landås skole og avsluttet realskolen ved Langhaugen skole i Bergen. Men starten på livet kom med en kostbar last, alkoholen.

Et liv preget av arbeid og alkohol

Som 15-åring startet han som løsarbeider på havnen i Bergen, til tross for at aldersgrensen var 18 år:

– Det var mye drikking. Hvis noen ble for fulle, men oppførte seg greit, fikk de bare legge seg nedpå litt. Det var i denne kulturen jeg begynte å drikke.

Han tok med seg drikkemønsteret til sjøs. Som 16-åring dro han på Sør-Amerika-linja med Fred Olsen og Bergens Dampskipsselskap:

– Vi gikk til Las Palmas og Brasil, deretter til Uruguay og Argentina. Vi var ofte borte i tre måneder. Jeg husker også at vi var innom Kristiansund en gang vi gikk opp langs kysten i Norge.

Senere tok han utdannelse:

Steinar studerte psykologi, sosiologi og geografi ved Universitetet i Bergen, utdannet seg videre ved Handelshøyskolen i Bergen, og tok utdanning i norsk og engelsk ved Lærerhøgskolen i Sogndal.

Etter mange år med rus havnet han på Evangeliesenteret på Eide:

– Jeg bodde i en god leilighet der, men fikk etter hvert lyst på en fest. Da kom ideen om å reise til Kristiansund,  på tross av mange advarsler. Da havnet jeg utpå galeien igjen, og ble etter hvert værende i Kristiansund. 

Varmestua endret mye

– Jeg ble etter hvert kjent med Anne Kamsvåg, som drev Varmestua. Jeg vanket der lenge, helt til den ble nedlagt. Nå har jeg vært rusfri i 28 år, forteller han.

Overgang til et skapende liv

Skrivingen har vært med ham hele livet:

– Jeg har skrevet i alle år. Det begynte med dagbok, så dikt og små epistler. Etter hvert sendte jeg inn tekster til lokalavisene i Sogn. Nå finner jeg det jeg skrev i Nasjonalbiblioteket.

Da han fylte 70, fikk han en slektsbok i gave av slektsforsker Geir Evensen. Det vekket interessen for historie, og i dag bruker han mye tid på biblioteket.

I 2001 laget han ei plate sammen med Bjørn Magne Langset (piano) og Trond Iversen (gitar og fløyte):

– De satte musikk til lyrikken min. Tekstene var inspirert av verdenssituasjonen den gangen. Nå har verden blitt enda mer kaotisk. Tekstene er kanskje mer aktuelle i dag enn da de ble skrevet. Jeg har planer om å gi ut plata, men det står på finansiering.

Maleinteressen vokser fram

Som 55-åring ble han oppmuntret til å male:

– Anne Kamsvåg mente jeg burde begynne å male. Hun arrangerte et kurs i Vågen Atelier, og jeg oppdaget at jeg likte det.

Han begynte med gamle bygninger i Kristiansund, og har hatt utstillinger på blant annet Tahitibrygga og i Bystyresalen. Nå maler han motiver fra Bergen og planlegger en ny utstilling i fødebyen.

– Det er mye arbeid og mange bilder som skal males, sier han. 

Et lokalt samspill

Nylig laget Industrikopi dekor på bilen hans, basert på foto av Even Karpuz:

– Det kaller jeg et kreativt samhold. Nå skal jeg trykke opp en diktsamling, og det gjør jeg også lokalt hos Industrikopi.

Refleksjoner over tid og samfunn

– Jeg liker å være oppdatert på det som foregår i lokalpolitikken. Jeg følger også med på Debatten på NRK. Verden har blitt så uforutsigbar. Jeg er pessimist i den forstand at jeg tror det blir mer krig i Europa. Vi må nok forberede oss på det.

Han ser tilbake på et liv i fred:

– Jeg har vært veldig privilegert ved å leve i en fredelig del av verden. Jeg var bare ett år da krigen sluttet i 1945.

Inspirasjon fra natur og arkitektur

Diktene hans henter ofte inspirasjon fra opplevelser:

– Jeg skrev diktet «Natt og dag» etter å ha sett soloppgangen fra Hallingskarvet. Jeg gikk opp på natta. Det var et overveldende syn. Etter å ha bearbeidet inntrykkene skrev jeg ned tankene som en refleksjon i slutten av diktet.

Maleriene kommer fra en annen prosess:

– Jeg leter etter motiver med sjel. Det kan være et bygg jeg lurer på hvem som har bodd i. Det gir meg en sinnsstemning som jeg bruker som en arkitekt når jeg maler huset.

Steinar Jacobsen synger, dikter og maler. Og han fortsetter å planlegge nye prosjekter:

– Jeg kan ikke daue før jeg er ferdig med planene mine, sier han.