Grønn omstilling ved et veiskille

Jan Ove Halsøy, regionsjef i Norges Lastebileier-Forbund, mener myndighetene ikke tar innover seg realitetene i det som skal til for å gjennomføre det store skiftet til mer miljøvennlig transport. På Kulturfabrikken og konferansen "Energisystem i endring" mandag 7. april kom han med følgende bredside mot myndighetene:

– Myndighetene sover i timen. Vi har for mye symbolpolitikk og mangler nødvendig infrastruktur for å gjennomføre en nødvendig omstilling, sier Halsøy.

Ønsker mer gods over på kjøl og bane

Transportvolumet på vei er ventet å nesten fordobles innen 2050 sammenlignet med 2018-2019. En del av dette burde etter Halsøys syn vært overført til bane og sjø.

– Kjøl har politisk vilje bak seg og gir et insentiv for overføring. Men vi ser også at godset som blir fraktet på kortere distanser, det som vi må levere helt hjem til folk, øker. Det gjør det vanskelig å flytte mye vekk fra vei, sier han.

Veitransportens andel av godstransportens klimautslipp er om lag 50 prosent, og står for mellom 15 og 20 prosent av de totale utslippene i Norge.

Strømtilgang setter grenser for elektrifisering

Halsøy understreker at transportbransjen støtter elektrifisering, men mener det er avgjørende å erkjenne begrensningene.

– Elektrifisering av hele lastebilflåten er ikke realistisk med dagens tilgang på strøm. Vi mangler strøm både lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er en effektkostnad ved hurtiglading som gjør det ekstremt dyrt, forklarer han.

HVO100 og biogass kan gi umiddelbar effekt

Et av de mest sentrale poengene til Halsøy er bruken av eksisterende dieselkjøretøy med miljødrivstoff.

– HVO100 kan puttes på tanken på en diesellastebil allerede i morgen. Det gjør at vi kan ta i bruk den bilparken vi allerede har, sier han og etterlyser likebehandling:

– Vi ber om at HVO100 blir likestilt med hydrogen og elektrisitet. Dette handler om å redusere utslippene raskt, ikke om ideologisk teknologivalg.

Støtteordninger og forutsigbarhet

Når det gjelder politiske rammevilkår, mener Halsøy det rår usikkerhet.

– Støtteordningene er uforutsigbare. De kommer og forsvinner. Det gjør at virksomhetene ikke vet hva de skal satse på, sier han.

Han viser til en intern undersøkelse der 89 prosent av virksomhetene har dieselmotorer som kan brukes sammen med mijldrivstoffet HVO100.

Energiforbruk ved veibygging og tunneler

Halsøy viser også til prosjekt som Møreaksen, der det bygges undersjøiske tunneler med store stigninger.

– Vi kan ikke fortsette med å bygge veier som er så energikrevende at det fordyrer transporten og ødelegger for miljøet. Bratte stigninger i tunneler skaper enormt energiforbruk for elektriske kjøretøy, sier han.

Modulvogntog og rekrutteringskrise

Modulvogntog, eller «miljøvogntog» som Halsøy kaller dem, trekkes fram som en mulig løsning på flere problem.

– Vi kan redusere tallet på vogntog på veiene med opptil en tredjedel ved å bruke modulvogntog. Samtidig reduserer vi behovet for sjåfører, og det trenger vi, sier han.

Ifølge Halsøy er det i dag et stort underskudd på lastebilsjåfører i Norge.

Kjernekraft som forutsigbar energikilde

Halsøy mener også det er på tide å diskutere kjernekraft som et alternativ for å sikre stabil energiforsyning.

– Kjernekraft er ikke billig, men gir forutsigbar strømproduksjon. Vi bygger i dag produksjon basert på vær og vind, som er lite forutsigbart, sier han.

Krav til politisk handling

Til slutt oppsummerer Halsøy transportnæringens forventning:

– Vi skal ta vår del av jobben. Men politikerne må legge til rette. Likestill miljødrivstoffet HVO100 og biogass med el og hydrogen. Åpne opp for flere modulvogntog på kommunale veier. Så skal vi klare å nå målene for 2030 og 2050, avslutter han.