Kristiansund Bystyre

Habil eller inhabil? Det var spørsmålet i Kristiansund bystyre
Habilitets debatt og uenighet om saksbehandling preget behandling av interkommunale avtaler i bystyret.
Kristiansund bystyre behandlet torsdag 13. mars , en interkommunal rammeavtale for Nordmøre, og en revidert samarbeidsavtale for Nordmøre regionråd IPR. Møtet startet med en diskusjon om ordførerens habilitet, samt et forslag om utsettelse av saken. Flere representanter stilte spørsmål ved saksbehandlingen og prosessen i forkant av møtet.
Spørsmål rundt ordførerens rolle
Torbjørn Sagen (H) stilte spørsmål ved ordfører Kjell Neergaards (AP) habilitet, med henvisning til hans rolle i regionrådet. For å unngå spekulasjoner valgte Neergaard og varaordfører Linda Dalseg Høvik å trekke seg fra møtet mens bystyret vurderte spørsmålet. Berit Tønnesen (AP) ble valgt som setteordfører, etter forslag fra ordføreren, mens Sebastian Næss Heggelund (FrP) også stilte som kandidat. Tønnesen ble valgt med flertall.
Bjarne Elde (AP) mente habilitetsspørsmålet var unødvendig og advarte mot å gjøre bystyret til det han kalte «et sirkus». Han viste til forvaltningslovens veileder og mente det ikke var dokumentert særegne forhold som tilsa inhabilitet. Linda Myrset Dønnem (AP) var kritisk til at spørsmålet ble reist under møtet:
– Habilitet bør avklares på forhånd, slik at vi kan få en juridisk vurdering i forkant, sa hun.

Bystyret kom etter en diskusjon til at ordføreren og varaordføreren var habile, og de tok igjen plass i forhandlingene.
Forslag om utsettelse av saken
Flere representanter vurderte om saken burde utsettes for en grundigere diskusjon. Tore Larsen (V) var åpen for dette, men Berit Tønnesen (AP) advarte mot å utsette saker kun for å unngå debatt.
Sigve Torland (R) foreslo først utsettelse for å sikre bedre samordning mellom kommunene, men valgte senere å trekke forslaget.

Strid om Kristiansunds representasjon i regionrådet
Et av de mest omstridte punktene i saken var spørsmålet om representasjon i Nordmøre regionråd. Høyre foreslo at Kristiansund, som den største kommunen i regionen, skulle ha to representanter i rådet. Torbjørn Sagen (H) argumenterte for at dette ville sikre byen en innflytelse tilsvarende dens ansvar og bidrag.
– Dette handler ikke om dominans, men om å sikre at Kristiansund ikke blir passasjer i et råd der vi har stor betydning, sa Sagen.
Forslaget møtte motstand fra flere hold. Ordfører Kjell Neergaard (AP) mente prinsippet om én stemme per kommune var avgjørende for samarbeidet på Nordmøre.
– Vi må bevare lik representasjon for å sikre et samarbeid der alle kommuner deltar på like vilkår, sa han.
Stig Ohrvik (NML) var enda tydeligere i sin kritikk:
– Forslaget er umusikalsk og tonedøvt. Like regler for alle kommuner er avgjørende for et godt samarbeid, sa han.
Tore Larsen (V) mente forslaget burde utredes videre i et eget utvalg, i tråd med det bystyret hadde blitt enige om dagen før.
Sagen forsvarte forslaget og mente bystyret måtte kunne ta en diskusjon om Kristiansunds posisjon i regionrådet, selv om tidspunktet kom brått på.
Spørsmål om administrasjonens rolle
Under diskusjonen stilte Sebastian Næss Heggelund (FrP) spørsmål ved hvorfor regionrådet trengte en egen administrasjon, når kommunene allerede har egne rådgivere.

Ordføreren svarte at administrasjonen jobber med saker som angår hele Nordmøre og sikrer en felles innsats.
Enstemmig vedtak etter diskusjon
Etter en lengre debatt valgte Høyre å trekke sitt forslag om to representanter for Kristiansund. Bystyret stemte deretter enstemmig for innstillingen.
Saken synliggjorde en underliggende spenning i Nordmøresamarbeidet – mellom ønsket om likhet og behovet for å ta hensyn til kommunenes ulike størrelser.