Hedret avdød kollega med akterflagget på halv stang
Hele byen husker sundbåtkaptein Willy Hansen, som sovnet stille inn etter 84 år. Kollegene i Sundbåtvesenet hedret sjømannen med å flagge på halv stang ombord på M/S Angvik.
– Willy var godt kjent blant byens befolkning. Han tiltrådte første gang, så vidt jeg husker, i 1985, forteller Arild Dybå-Eidem, daglig leder hos Kristiansund Kommunale Sundbåtvesen Kf (KKS).
NP.no møter Dybå-Eidem ombord i M/S Angvik en regntung desember ettermiddag, hvor kaptein Kjell Holmen og plikthugger Terje Leikanger akkurat har firt ned akterendeflagget på halv stang.
– Willy var borte noen år, og så begynte han igjen hos oss i 1997 og var med godt opp på 2000-tallet, sier Dybå-Eidem.
– I nyere tid er Willy en av dem som virkelig stod lenge i tjenesten.
– Hvordan var Willy som sundbåtkaptein?
– Jeg husker Willy fra barndommen. Han var blid og snakket med alle. Og det som var spesielt med Rapp, som Willy som regel førte, var jo at det hele var åpent opp til styrhuset. Så det var jo kontakt med skipperen hele tiden.
For noen år tilbake laget NRK et innslag om Sundbåten og da var Willy Hansen prominent med.
– Willy satte et ansikt på Sundbåten ganske lenge. Det ligger jo en veldig fin video på nettet, filmet av NRK, påpeker dagens Sundbåt-sjef.
Han traff Willy senest for ett år siden, og forteller at Willy fortsatt husket godt tiden i Sundbåtvesenet.
«En trofast tjener av byens sjel har forlatt oss. Vi har mistet en del av vår historie i nyere tid, men glemmer aldri innsatsen du la ned for byens sjel. På vegne av KKS kondolerer vi til Heidi, etterlatte og Willy sine nærmeste. Vi takker samtidig ærbødig for tjenesten og det du ga til byen gjennom vårt arbeid,» skriver KKF på sin offisielle Facebook-side.
I gruppen Sundbåtene i Kristiansund på Facebook vanker det også mange minneord om kapteinen som har reist sin siste seilas.
Ragnvald Todal forteller at han gikk første året på styrmannskolen sammen med Willy i 1968 -1969. «Det var doble pulter den gang, og vi satt sammen. Mange gode minner. Han hadde alltid en pose småsjokolade som han spanderte,» skriver Todal.
Eskild Berntsen takker for alle gode minner gjennom barndommen, oppveksten, ungdomstida og et godt naboskap på Goma.
Gudrun Mokkelbost beskriver Willy som en hyggelig mann som alltid hadde tid til en prat da han over en periode var ute på tur med sin svigerfars hund. «Hvil i fred,» skriver Mokkelbost.