
«Ikke klapp hunden: – snakk med mennesket»
Et enkelt råd. Nå ber foreningen samfunnet om å lytte bedre – og se mer.
Under årsmøtet i Blindeforbundet Kristiansund og omegn (lokal lag av NBF)
kom det tydelig frem at synshemmede fortsatt møter store utfordringer – både med fysisk tilgjengelighet og samfunnets holdninger.
Ingrid Kjønnøy (75) er nåværende leder, men ønsker at noen snart kan ta over stafettpinnen. Kandidater til styret er Hege Reitan (37) fra Frei og Adrian Kristian Olsen (25) fra Kristiansund.

Blindeforbundet ser etter nye lokaler
Forbundet vurderer nå et samarbeid med Frivilligsentralen for å sikre både møtelokaler og matservering.
– Årsresultatet viser underskudd på grunn av høy aktivitet, men vi har også oppsparte midler. Nå må vi bruke dem smart, sier Ingrid.
Blant de foreslåtte aktivitetene er sosiale samlinger, erfaringsdeling og felles turer – som for eksempel en operautflukt, foreslått av en av deltakerne. Lokallaget er en viktig møteplass for fellesskap og gode opplevelser.
Hverdagsutfordringer: – Folk skjønner ikke hva førerhunden gjør
Tordis Næss har hatt førerhund siden 2000. Hun opplever at folk fortsatt ikke forstår hvordan slike hjelpemidler fungerer.
– En gang sa noen: «Du kunne bare spurt oss om hjelp». De mente det var tull å ha førerhund. Det er utrolig, sier hun.
Hun minner om at man ikke skal klappe eller stirre på førerhunder. – De er på jobb.
Blind datter på fire år: – Vi måtte kjempe for å få ærlige svar
En annen sterk historie kom fra Hege Reitan, mor til en fire år gammel datter som ble født blind. Hun fortalte om familiens kamp for å få ærlige svar fra helsevesenet og utfordringen med å finne riktig informasjon om hjelpemidler og tilrettelegging. Familien bruker QR-koder og fargeskannere for å gi datteren en forståelse av farger og omgivelser. Inspirert av ekkolokaliseringsteknikken til den amerikanske pioneren Daniel Kish har de også lært hvordan lyd kan brukes for å orientere seg i omgivelsene.

Ung representant: – Jeg bruker lyd som syn
Adrian Kristian Olsen vil ta en aktiv rolle i samtaler om synsutfordringer, muligheter, kurs, rettigheter og Blindeforbundets arbeid.
Adrian er en ung mann som gradvis har mistet synet, han delte sin reise fra å se verden klart, til å lære seg en helt ny måte å navigere gjennom livet på. Han har en sjelden genetisk øyesykdom kalt Lebersk øyesykdom, en genfeil fra sine foreldre, den kan ikke overføres videre fra ham og det er bare to eller tre andre i Norge har samme diagnose. Til tross for utfordringene har Adrian bevart sin livsglede og humor. Han fortalte om hvor absurd det føltes å plutselig dulte borti noen på trening og instinktivt si unnskyld. Han håper Blindeforbundet kan gi ham fellesskap og støtte i denne nye tilværelsen.

– Ikke vær redd for å si det som det er
Et felles ønske fra medlemmene er mer ærlighet og kunnskap i helsevesenet og samfunnet.
– Vi trenger at folk sier ting som de er, og at de tør å spørre. Ikke gjett eller pakk det inn, sier Hege Reitan.
Flere deltakere trakk også frem Hurdal-senteret som et viktig tilbud for familier med synshemmede barn, samt opplæringskurs for voksne.
– Et samfunn med plass til alle
Blindeforbundet påpeker at tilgjengeligheten i Kristiansund fortsatt har rom for forbedring sa Tordis.
– Mange gater byr på utfordringer, og butikker og restauranter tar ikke alltid hensyn til dem som ikke ser, fortelles det.
Forbundet understreker viktigheten av økt bevissthet og bedre tilrettelegging.
– Ønsker økt forståelse
Blindeforbundet håper samfunnet får større innsikt i livet med synshemming og hva som faktisk kan gjøre hverdagen enklere.
– Vi må også bli flinkere til å si ifra om hva som bør endres, sier Ingrid.
Hun oppfordrer flere til å engasjere seg og understreker at både synshemmede og ledsagere er hjertelig velkommen hos oss.