Innlegg om dårlig salg av stappe gikk viralt – gikk tom for råvarer

Det sier Karin Bakke, som har drevet Stappebua i 17 år, er begeistret over responsen på innlegget. Stappebua ligger i enden av Vågebakken, rett ved Spar-butikken.

Stappebua opplevde en tung periode mens det foregikk gravearbeid rett ved siden av som sperret gaten og flere av de viktigste kundeparkeringsplassene deres.

Det ble så lite kunder til slutt at man begynte å bli redd for Stappebuas fremtid. Et innlegg ble postet på Facebook som forklarte den prekære situasjonen. Det ble delt på en rekke lokalpatriotiske grupper og sider på sosiale medier, og responsen lot ikke vente på seg. Innlegget la Karin på sin private Facebook-side.

- Siden innlegget gikk viralt, har vi jobbet i full fart. Det har vært noe enormt med kunder. Mandag var det ganske greit, tirsdag og onsdag vill vest. Det er bare helt fantastisk! sier Karin til NP.no

– Dere gikk tom for ingredienser på et tidspunkt?

- Ja, da måtte jeg kjøre til Vestnes i femtiden på morgenen og tilbake for å levere pølser til hun som skulle stå på tidligvakt.

- Så nå kan vi kanskje snakke om en rekordomsetning?

- Ja, absolutt! Nå har jo prisene blitt justert etter den generelle prisoppgangen i samfunnet siden coronaen, men vi er tilbake til dette nivået, ja. Det har kommet en kjemperespons.

– Hva sier folk da? Hva er reaksjonene?

- Det har vært en kjemperespons! Folk er veldig positive! «Vi kan jo ikke la Stappebua forsvinne, nei! Det går ikke.»

- Det er mange som sier Stappebua er en institusjon i byen? Opplever du dette?

- Ja, det er når folk reiser tilbake til byen i sommerferien, eller bare skal på besøk til sine, da må de innom Stappebua, så de er sikker på at de får før de drar tilbake.

Vi blir avbrutt i intervjuet av en blid kunde som kommer innom for å få seg en «limar».

Mannen forteller til Karin at han har sett Facebook-innlegget og vil gjøre sitt bidrag for å bevare stappebua, samtidig for å bli mett.

- Du har opplevd en kjemperespons, har du opplevd noe liknende før?

- Ja, under coronaen, når det ikke kom kunder og folk trodde vi hadde stengt, da fikk vi tilsvarende oppmerksomhet på Facebook og respons. Så vi berger oss vel til slutt nå også.

- Hvilket syn har du på fremtiden nå, da?

- Jo, det er bare positivt! Det er så mye bra som skjer. Campus, Normoria, ny brannstasjon. Nå har også trafikklysene som stod her midlertidig blitt fjernet i dag. Dette gjorde at folk heller kjørte inn til sentrum via øvre bydel for å slippe lysene. Nå blir det langt flere som kjører forbi.

- Man har jo gjerne i tankene tidligere «Dagnys storkiosk» og «Nordlandet Handleri», bedre kjent som «Maridal», som begge måtte legge ned på grunn av vei og anleggsarbeid over lang tid.

- Ja, det er veldig synd på de små driverne som ikke blir tatt hensyn til eller det blir lagt til rette for slik at de kan fortsette etterpå.

- Hvordan har du opplevd informasjonen fra de ansvarlige for anleggsarbeidene rett utenfor her?

- Jeg prøvde å snakke med noen i kommunen, men de visste heller ikke så mye om tidsperspektivet de heller. Men jeg skjønner det at når det kommer så mange som skal inn på andre siden av gaten (Campus), så forstår jeg at de må oppgradere det som er under bakken også. Så lenge kundene viser at de vil ha oss, så får vi hjelp, vet du. Da består vi noen år til. Nye 75 år.

- Nye 75 år!?

- Ja, det var vel for et par år siden. Lorentz Boksaspen husker tilbake fra han var liten at bua eksisterte på Nordlandet i 1948, oppe ved tunnelen (området mellom Nordsundbroa og rundkjøringen) på Nordlandet. Over 75 år siden, altså.

- Når vi gjør en ting to ganger her i byen, da blir det gjerne en tradisjon. Du tenker å holde frem og selge «limar» en del år til, altså?

- Ja, i overskuelig fremtid. Nå har jeg akkurat blitt pensjonist, så jeg skal nå prøve så lenge helsa holder, i hvert fall noen år til. Så får vi se om det er noen som vil kjøpe bua og ta over. Vi må holde eierskapet i Kristiansund, i hvert fall. Den skal ikke selges utenbys. Jeg vil heller ikke at det skal bli en pizzasjappe eller noe annet. Det blir med i kontrakten at det skal serveres stappe. Karin er bestemt på at formålet med bedriften blir å selge «limar» i overskuelig fremtid og holde institusjonen i beste velgående.

- Hva synes du er det beste med jobben din?

- Det er det at det er litt «av og på» med folk, og at du kan ha en hyggelig samtale med folk. Med andre er det mer «hei, takk, og adjø». Vi er blitt veldig på hils med veldig mange nye kunder. Det er kjempetrivelig. Så får vi ganske greie tilbakemeldinger fra folk hva de synes om ting. Utrolig få som gir negative tilbakemeldinger. Vi får tilbakemeldinger om alt mulig, fra maten og til hvem som er på jobb. Karin merker at hun er veldig etterspurt også når hun ikke er på jobb.

- Hva tror du er grunnen til suksessen deres med Stappebua?

- Det tror jeg er å behandle folk skikkelig og «se» dem. Det er å gi komplimenter som «nei, hvor fin du er i dag, da!» til et lite barn. Da ser du hvordan ansiktet lyser skikkelig opp. Det er fornøyde med å få litt skryt. Småpraten innimellom er viktig. Eldre kommer innom for å slå av en liten prat. Det sosiale er også viktig. Vi ser jo folk på en annen måte enn de store spisestedene.